Bjørn Are Davidsen

51

Motbeviser lover en lovgiver?

Hyllesten av Stephen Hawking er rørende, men røper samtidig en hel del om vår kulturs blindsoner.

Publisert: 19. mar 2018

MAN TRENGER IKKE være glad i vitenskap for å bli rørt av hyllesten ved Stephen Hawkings bortgang. Vi har ikke hatt et tydeligere ikon for forskning siden Einstein. Knapt noen vitenskapsmann er mer sitert i media, enten temaet er universet, besøk fra andre planeter, Gud eller livet etter døden.


Den guddommelige plan. På mange måter gjenspeiler dette vitenskapens status. Mye av prestisjen har røtter tilbake til middelalderens naturfilosofer. Med deres brede bakgrunn fra antikkens kunnskapsarv i lys av kristen tenkning, representerte de fornuften. De kunne formidle den guddommelige plan for universet. Geometri og matematikk viste mønstrene Den store arkitekten hadde tegnet. Logikken var enkel: Dess mer vi finner av lover i universet, dess mer bekrefter de en lovgiver bak universet.

Med boktrykkerkunstens massepublikasjon av nye skrifter ble det imidlertid lett å overse eller misforstå middelalderens tenkere. De ble ikke forstått bedre av reformasjonens oppgjør med katolske land. Advarsler mot «protestantisk vitenskap» mildnet ikke mildnet frontene. Det hele kulminerte på 1800-tallet. Modernitetens kamp for fremtiden kan vanskelig forstås uten mytene om fortiden. I stedet for å se en sammenheng mellom klassisk kristen tro og vitenskap, oppfattet mange dem som motsetninger. Samtidig ble naturfilosofene mer spesialiserte, så mye at man fikk en ny betegnelse: Scientist - naturviter.


Markere revir. Mens de fleste av opplysningstidens naturforskere var ivrige amatører og stort sett teologer, tok nå profesjonaliseringen over. Behovet ble stort for å markere revir mot det man så som fortidens oppheng i etikk og teologi. Naturvitenskapen ble mer teknisk og spiss, men man beholdt naturfilosofens prestisje. Og åpnet vei for at nye amatører kunne bruke naturvitenskapelig retorikk.

Gjennombruddet for moderniteten i Norden kan langt på vei spores til talere og fortellere som Brandes og Bjørnsen. Gamle autoriteter ble sendt ut bakdøren. Naturvitenskapen og empiriske studier skulle være tekstgrunnlaget for livssyn, samfunn og politikk.

Bakteppet ble oppsummert av Dickson Whites The Warfare between Science and Theology in Christendom i 1896, om de angivelig store konfliktene mellom tro og vitenskap. Det ble barnelærdom også i skoleverket at Kirken hevdet jorden var flat og dømte astronomer til bålet.

Mytene står så sterkt at Vårt Land selv i 2018 kom i skade for å påstå at Kirken drepte Galileo. Heldigvis trekkes Whites bok i dag frem av vitenskapshistorikere fordi den - høyst ufrivillig - nettopp viser hvor mye livssyn og politikk kan påvirke konklusjoner.


Lover og lovgiver. I dag er det likevel blitt selvinnlysende at naturlovene gjør Gud overflødig. Selv om det nok kan tenkes bedre logikk enn at eksistensen av lover viser at en lovgiver ikke kan finnes.

Det er i denne tradisjonen Stephen Hawking står. Når jeg i en rekke blogginnlegg har vært kritisk mot hans innspill, er det ikke mot hans naturvitenskap. Det er mot hans filosofi og rollen media har gitt ham som meningsbærer på områder utenfor hans kompetanse.

Jeg var inne på noe av dette i en kronikk om bestselgeren Univers uten grenser i Dagbladet i 1988. Når Hawking avslutter med å gjøre Gud overflødig fordi vi har naturlover; fordi vi snart vil få en helhetsteori for fysikken; og til sist argumenterer for at universet var uten en klar begynnelse i tid, var det grunn til å vise til tradisjoner som plasserte Gud som den grunnleggende eksistensen bak lovene, tid og rom. For det er altså en myte at matematiske beskrivelser gjør metafysiske overflødige. Eller at et univers uten en begynnelse betyr slutten på klassisk gudstro - og ikke bare fordi sistnevnte er noen uker eldre enn Big Bang som først ble oppdaget på 1920-tallet.


Fantasiens luftige vinger. Anmeldelsen førte ikke overraskende til interessante reaksjoner. En økofilosof anklaget meg for å gå i en vestlig tankefelle ved å skille Gud fra naturen, en ateistisk filosof hevdet at jeg ved å snakke om Gud beveget meg på fantasiens luftige vinger.

Ja, vi kan alle gå i tankefeller eller bli fantasifulle. Men på noen områder er dette mer regelen enn unntaket. Man viderefører mytene om Kirkens kamp mot vitenskapen. Man styrker forestillinger som at vitenskapen har gjort gudstro umulig eller overflødig – og spesielt støtter ateistiske livssyn. Og at Stephen Hawking er mer verdt å lytte til når han snakker om Gud enn om gulrøtter.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Hmm

Publisert over 1 år siden

Enig med en del i artikkelen, men litt forundret over at ikke John Lennox er nevnt :)

Kommentar #2

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Jeg er usikker på hva du mener her.

Publisert over 1 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Det er i denne tradisjonen Stephen Hawking står. Når jeg i en rekke blogginnlegg har vært kritisk mot hans innspill, er det ikke mot hans naturvitenskap. Det er mot hans filosofi og rollen media har gitt ham som meningsbærer på områder utenfor hans kompetanse.

Er det ikke slik at enhver, uavhengig av utdanningsnivå eller filosofisk kompetanse, er i stand til å erkjenne en gud? Men i det øyeblikk noen med særdeles høy komptanse på teoretisk fysikk et al postulerer at denne guden ikke er nødvendig faller det utenfor dennes fagområde og dermed ikke skal tillegges samme vekt som en hvem som helst som sier han føler en guds tilstedeværelse? Det er jo nok av de sistnevnte her på VD.

Kommentar #3

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 1 år siden

vel, lover vill nok ikke motbevise en lovgiver, men hva er poenget med lover for en som kan bryte lover?

ideen her er at man kunne tenkt seg langt flere modeller for eksistens med en gud, med langt mer fiendtlige lover en man har, en det man kunne tenke seg uten en gud, så når man likevel lever i et univers med lover, gitt lik sjanse støtter hva man ser at man ikke har en lovgiver.


Kommentar #4

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Til Daniel, kommentar #1

Publisert over 1 år siden

Lennox bør sikkert nevnes stadig, men Hawking har jeg skrevet om lenge før hans bok, ref. linkene i denne bloggposten :)



Kommentar #5

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Til Christian, kommentar #2

Publisert over 1 år siden

Du spør: "Er det ikke slik at enhver, uavhengig av utdanningsnivå eller filosofisk kompetanse, er i stand til å erkjenne en gud? Men i det øyeblikk noen med særdeles høy komptanse på teoretisk fysikk et al postulerer at denne guden ikke er nødvendig faller det utenfor dennes fagområde og dermed ikke skal tillegges samme vekt som en hvem som helst som sier han føler en guds tilstedeværelse? Det er jo nok av de sistnevnte her på VD."

Det jeg snakker om handler som du er inne på ikke om å "erkjenne Gud" med følelser eller noe slik, men om argumentasjon basert på naturvitenskap, logikk, premisser osv.. Her viser Hawking dessverre både manglende kompetanse og at han er påvirket av premisser han ikke redegjør for, som at en forklaring ut fra naturlover er en konkurrent til Gud. 

2 liker  
Kommentar #6

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Til Hans Petter, kommentar #3

Publisert over 1 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

vel, lover vill nok ikke motbevise en lovgiver, men hva er poenget med lover for en som kan bryte lover?

ideen her er at man kunne tenkt seg langt flere modeller for eksistens med en gud, med langt mer fiendtlige lover en man har, en det man kunne tenke seg uten en gud, så når man likevel lever i et univers med lover, gitt lik sjanse støtter hva man ser at man ikke har en lovgiver.

Poenget med lover for en lovgiver er altså mindre for lovgiverens egen del, enn for dem som er underlagt lovene. Skal en natur fungere uten at den er styrt av innfallsmetoden med brått skiftende forutsetninger (temperatur, bindekrefter, gravitasjon, lyshastighet osv. osv.), må den være regelmessig - slik fysikkens fininnstilling peker på.

Tilsvarende gjelder om noen med intelligens skal kunne leve rimelig forutsigbart i denne naturen, slik at man vet at f.eks. tyngdekraften finnes og er stabil nedover (og ikke f.eks. plutselig triples eller virker).

Ja, selvsagt kunne Gud opprettholde liv tross masse motvirkende krefter, ingen fininnstilling osv., men det er som du åpner med å støtte et annet poeng enn å hevde at siden vi faktisk har funnet lover, kan ikke Gud finnes.

I klassisk kristen filosofi er uansett Gud ikke en tilfeldig, skiftende og stokastisk agent, men den mest grunnleggende og samtidig høyeste eksistensen som kan tenkes, den om hvis man ikke kan tenke noe større slik det ble formulert for 1000 år siden. I en slik sammenheng er det mer sannsynlig med et univers med elegante og fininnstilte lover, enn med vilkårlige og fiendtlige.

2 liker  
Kommentar #7

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Poenget med lover for en lovgiver er altså mindre for lovgiverens egen del, enn for dem som er underlagt lovene. Skal en natur fungere uten at den er styrt av innfallsmetoden med brått skiftende forutsetninger (temperatur, bindekrefter, gravitasjon, lyshastighet osv. osv.), må den være regelmessig - slik fysikkens fininnstilling peker på.

Tilsvarende gjelder om noen med intelligens skal kunne leve rimelig forutsigbart i denne naturen, slik at man vet at f.eks. tyngdekraften finnes og er stabil nedover (og ikke f.eks. plutselig triples eller virker).

Ja, selvsagt kunne Gud opprettholde liv tross masse motvirkende krefter, ingen fininnstilling osv., men det er som du åpner med å støtte et annet poeng enn å hevde at siden vi faktisk har funnet lover, kan ikke Gud finnes.

I klassisk kristen filosofi er uansett Gud ikke en tilfeldig, skiftende og stokastisk agent, men den mest grunnleggende og samtidig høyeste eksistensen som kan tenkes, den om hvis man ikke kan tenke noe større slik det ble formulert for 1000 år siden. I en slik sammenheng er det mer sannsynlig med et univers med elegante og fininnstilte lover, enn med vilkårlige og fiendtlige.

for min del ser jeg ikke noe logikk i at naturalisme skulle føre til stadige skiftene lover, og et univers med stadig skiftene lover ville jo ha vært et univers hvor det neppe ville finnes liv, noe som heller styrker saken mot gud, enn for gud.

samtidig, siden problemet Hawkins pekte på, handler om lovene, så virker det litt rart å unnskylde seg med klassisk teologi, hawkins argument har lite med klassisk teologi å gjøre, men heller med alle mulige modeller av universet med og uten gud, og ville ha mer med Bayes setning å gjøre.


Kommentar #8

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Til Hans Petter, kommentar #7

Publisert over 1 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

for min del ser jeg ikke noe logikk i at naturalisme skulle føre til stadige skiftene lover, og et univers med stadig skiftene lover ville jo ha vært et univers hvor det neppe ville finnes liv, noe som heller styrker saken mot gud, enn for gud.

samtidig, siden problemet Hawkins pekte på, handler om lovene, så virker det litt rart å unnskylde seg med klassisk teologi, hawkins argument har lite med klassisk teologi å gjøre, men heller med alle mulige modeller av universet med og uten gud, og ville ha mer med Bayes setning å gjøre.

Det er forsåvidt ingen her som har snakket om hva naturalismen kan/skal føre til, kun om logikken i at eksistensen av lover i naturen gjør en lovgiver overflødig.

Så er det selvsagt en annen diskusjon om hva naturalismen fører til, men der er det ingen logiske ressurser som tilsier verken det ene eller det andre. Antagelig er det derfor troen på naturlover voksten frem i sammenhenger der man argumenterte seg vekk fra vilkårlige naturguder til Gud som en grunnleggende eksistens og lovgiver bak naturen. Og ser man en lovgiver som det mest rasjonelle, er det opplagt at det vil styrke troen på trasjonelt tilgjengelige lover.

Utfordringen med naturalismen her er altså ikke at man kan vente det ene eller det andre, men at det ikke er mulig å vente noe som helst.  

Ellers vet jeg ikke helt hva du tenker på når du sier at problemet Hawkings pekte på handler om lovene. Saken er at han veldig tydelig har sagt at siden vi har lover, trenger vi ikke Gud.

Det jeg snakker om er uansett ikke "klassisk teologi", men klassisk naturfilosofi - eller forsåvidt logikk.

2 liker  
Kommentar #9

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Tanker om religion

Publisert over 1 år siden

Vårt moderne begrep om religion stammer fra latinens 'religio', men betydningen er ganske annerledes. 'Religio' kan vi best oversette med tilbedelse eller gudsfrykt, og romerene selv var ikke enig om ordet stammet fra 'religere'(frykte), 'relegere'(gjenta) eller 'religare'(binde). 

Romerene hadde uansett ingen lignende betegnelse som oss for 'religion' og de metafysiske forholdene og gudenes natur.

De religiøse feiiringene og kultvirkomhet var det 'limet' som bandt riket sammen og nye guder innlemmet dersom det tjente fellesskapet .

I Norge er 'limet' i oppløsning og 'helvete' avskaffet i den liberale frihetens navn og kirken har solgt seg på 'opphørssalg'  til høyestbydende som eier gullkalven. 

 


Kommentar #10

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Bjørn Are Davidsen. Gå til den siterte teksten.
Det er forsåvidt ingen her som har snakket om hva naturalismen kan/skal føre til, kun om logikken i at eksistensen av lover i naturen gjør en lovgiver overflødig.

Så er det selvsagt en annen diskusjon om hva naturalismen fører til, men der er det ingen logiske ressurser som tilsier verken det ene eller det andre. Antagelig er det derfor troen på naturlover voksten frem i sammenhenger der man argumenterte seg vekk fra vilkårlige naturguder til Gud som en grunnleggende eksistens og lovgiver bak naturen. Og ser man en lovgiver som det mest rasjonelle, er det opplagt at det vil styrke troen på trasjonelt tilgjengelige lover.

Utfordringen med naturalismen her er altså ikke at man kan vente det ene eller det andre, men at det ikke er mulig å vente noe som helst.  

Ellers vet jeg ikke helt hva du tenker på når du sier at problemet Hawkings pekte på handler om lovene. Saken er at han veldig tydelig har sagt at siden vi har lover, trenger vi ikke Gud.

Det jeg snakker om er uansett ikke "klassisk teologi", men klassisk naturfilosofi - eller forsåvidt logikk.

vel, om vi har lover, så er vel konklusjonen om at vi ikke trenger en Gud veldig grei, jeg ser ikke helt problemet der, siden lovene kan forklare universet.

noe som burde være rimelig grei logikk.


Kommentar #11

Egil Andre Gjerde

6 innlegg  210 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Naturlovene kan forklare utviklingen av universet, men ikke eksistensen av universet selv. 

1 liker  
Kommentar #12

Bjørn Are Davidsen

51 innlegg  1255 kommentarer

Til Hans Petter, kommentar #10

Publisert over 1 år siden
Hans Petter Selnes Hansen. Gå til den siterte teksten.

vel, om vi har lover, så er vel konklusjonen om at vi ikke trenger en Gud veldig grei, jeg ser ikke helt problemet der, siden lovene kan forklare universet.

noe som burde være rimelig grei logikk.

Nei, som jeg skriver i innlegget er det nettopp der logikken svikter. Eksistensen av lover gir ingen logisk grunn til å avvise eksistensen av en lovgiver, tvert i mot.  Videre er det slik at det er uinteressant om disse lovene kan forklare universet, siden det vi er ute etter er hva som kan forklare eksistensen, inkludert lovene. Uansett hvor mye jeg kan forklare en bil og dens kjøreegenskaper ut fra dens bestanddeler, bensin, friksjon, masse, gravitasjon osv. (og det er vel 100 % sist jeg sjekket) har jeg ikke dermed avvist at det finnes en bilfabrikk eller en designer av fabrikken.

Tvert i mot er eksistensen av det fysiske, inkludert fysiske lover, noe som ikke kan forklares av noe fysisk eller lovene selv. En kraft som gravitasjon (som kunne vært på hvilken som helst måte, og altså ikke har noen grunnleggende eller nødvendig eksistens) kan ikke forklares av gravitasjonen selv.

1 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere