Verdidebatt

Krenkelser og  ytringsfrihet

Eksempel: I et demokrati - å bruke ytringsfriheten til skriftlig å kritisere et opposisjonsparti for deres politikk, og så bli straffet for det, er å krenke både demokratiet og ytringsfriheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ytringsfrihet er jo en av grunnpilarene i et demokrati, ja, hvorfor en statsforfatning kan kalles demokrati, i vår forståelse av begrepet. Alle skal ha rett til å ytre seg fritt, så fremt ytringen ikke er en trussel om angrep på adressatens liv og helse.

Deler av det politiske Norge ønsker helt klart å svekke friheten til å ytre seg. Utviklingen går raskt mot ytringssensur. Tidligere har myndighetene - i lovs form - gitt forbud mot ytringer andre kan oppfatte som krenkende. Denne restriksjonen innskrenker ytringsfriheten betydelig, for hvem føler seg ikke krenket av et eller annet som blir skrevet eller sagt? Grensene for hva man kan regne for krenkende, er også strammet inn. I disse dager forsøker rød-grønne politikere å belære oss andre hva som er lov og ikke lov. I fremtiden må det bli en vanskelig øvelse for rettssystemet om variabler (følelser er variable) skal avgjøre domsavsigelser. En uttalelse eller gjerning som krenker noen, behøver jo ikke å være krenkende for andre.

Eksempel fra et islamsk-styrt land: En ung kvinne vitnet positivt om Jesus Kristus for muslimske naboer, og spurte hva deres profet hadde gjort for dem. Hun ble tystet på, og har nå sittet i fengsel i mange år, dømt til døden. Hun har ektefelle og barn.

Eksempel fra et kommunistisk land: En gutt var uheldig og mistet en avis i gaten, med forsiden mot asfalten; forsiden var prydet med et bilde av landets mektige leder. Gutten ble anmeldt og arrestert for krenkelse av lederen.

La meg ta enda et eksempel: En frisørdame fra Rogaland følte seg krenket av å bli kalt nazifrisør av en revygruppe. Klagen hennes ble forkastet, og begrunnelsen var: Det er lov å krenke hvis krenkelsen foregår i en revysammenheng (dvs: kulturell sammenheng). Denne dommen ble dermed normativ for hva man kan - med loven i hånd, og i offentlighetens lys, karakterisere andre mennesker som, uten å bli dømt skyldig. Ergo: Setter man ytringen inn i en kulturell kontekst, kan man kalle en person for hva som helst; for eksempel nazi-prest, hitler-imam, breivik-rektor, fjotolf-artist, goebbels-politiker - osv. - også når det fremgår av sammenhengen hvem ytringen er adressert til (som nevnte frisør). Ergo: Enhver kulturformidler kan formidle i en tekst: X, du er en nazi- osv.

Med nevnte dom har myndighetene konkludert at kulturarbeidere har større ytringsfrihet enn personer i andre yrkesgrupper. Hvis en politi, lærer eller journalist i en ikke-kulturell sammenheng henger nazi- eller breivik/fjotolf-betegnelsen på for eksempel en politiker, prest eller imam, vil ytrerne bli straffet for det; men - om disse, i en kulturell sammenheng (revy e. a.) ytrer det samme, går de fri, slik Løgnaslaget gjorde i frisørsaken. Det viser at krenkelsesloven er i seg selv urettferdig når personer ikke skal behandles likt.

Noe tilbake i tid: I Adresseavisen 28. desember 1996, fremhevet avisen og antakelig uten betenkeligheter, følgende uttalelse fra en kjent trøndersk artist (les: kulturarbeider): Kristentro er et uttrykk for sinnsforvirring. Jeg undres: Ville ytreren gått fri i dag?

Enda en gammel sak: En norsk gruppe fikk for en del år siden lov til å synge ut sitt ekstreme budskap i "alle kanaler": Om du møter en kristen, hogg ham ned med øks. Gruppen, den gangen beskyttet av Kulturdepartementet, fikk synge videre. Ettersom kulturarbeidere/kunstnere/forfattere skal ha større ytringsfrihet enn andre, noe jeg mener er fullstendig galt, kan man undres: Hva om sangen ble fremført i dag? Ville trusselen ha ført ytrerne til doms?

Tilbake til siste skrik om krenkelser i Norge, før nevnt og kjent for de aller fleste: Med Rødt som rådgiver for den politiske opposisjonen, ble justisminister Sylvi Listhaug anklaget for å ha brukt ytringsfriheten feil. Ap, med sine rød-grønne tilhengere, og deler av pressen, fikk fort vann på klagemøllen og greide, mesterlig nok, å presse ut av Listhaugs skrevne uttalelse at den handlet om terroren på Utøya! "Krenkelsen" ble presentert for opposisjonens dommerpanel, hvor dommen ikke ble nåde, men nåde deg som har kommet med en krenkelse som har rammet oss og noen av våre!

KrF må stadig tenke seg om når avgjørelser skal tas; da blir man betydeligere, og kanskje er det klokt å tenke seg om iblant - ? - vi får se.

Opposisjonens nådeløse forsøk på å stramme inn ytringsfriheten for politikere/partier man ikke liker, har ført til nedgang for Arbeiderpartiet - igjen, og KrFs nøling for eller imot mistillit, har sendt dette partiet enda nærmere undergangen. I et demokrati - å bruke ytringsfriheten til å kritisere et opposisjonsparti for deres politikk, og så bli straffet for det, er å krenke både demokratiet og ytringsfriheten. Saken mot Listhaug er både tåpelig og skremmende. Man tror knapt slikt kan skje i et land som Norge, heller i land kjent for fravær av frihet og hvor jeg har hentet eksempler fra. Jeg håper opposisjonen ikke får veltet dagens regjering på en slik fillesak; oppførselen de siste ukene har vist at de rød-grønne langt fra er kompetente til å styre et land.

Så er ikke ytringsfriheten bare et gode, og slett ikke når den utøves i sosiale medier. Ytringer kan være utgangspunkt for både kriger og konflikter; internasjonalt, nasjonalt og mellom hjemmets fire vegger - og fører iblant til demoraliserende støy i statsforfatninger og befolkning - slik Norges rød-grønne politikere - og presse - har hausset opp Listhaug-saken.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt