Spaltist Arne Berggren

Dramatiker og TV-produsent

NYSGJERRIG?

Det er sannsynligvis noe som ligger programmert i DNAet vårt, det at man plutselig synes man ser forvirring over alt, og samtidig opplever at man tilhører en liten, eksklusiv gruppe av mennesker som vet hvordan ting henger sammen.

Publisert: 17. mar 2018  /  109 visninger.

Det kan naturlivis hende at erfaring og innsikt spiller inn her, mengdetrening på livet, liksom, men mer sannsynlig er det nok at det hele er et aldersbetinget selvbedrag, noe Gud har programmert inn for at døden skal være litt lettere å møte i vissheten om at her nede er alle på vei til helvete uansett, og helvete det er å miste oversikten, en evig og uendelig loop av inkongruens for å si det på fint. Vel, om det er tvil og splittelse og uro som er Djevelens verk, må vi kunne si at han lykkes langt på vei.

Kan være er det aldersbetinget det også, at man begynner å lete etter den ene tanken, metaforen, knaggen, hashtaggen ... det ene som som man kan navigere etter. Ja, det er jo Gud, det, utbryter et par dusin Vårt Land-lesere oppgitt i dette øyeblikk, men nja, spørs om det ordet hjelper når du skal ut i hverdagen og gjøre som best du kan.

Hva må man vite? Hva må man tenke? Hvilke egenskap skal man dyrke? Hvilket mind set er det som kan hjelpe deg å finne veien? Joda, man kan finne frem noen passasjer fra evangeliene og peke på blomster og nikke seg enig til man får whiplash når det gjelder dette med liljene på marken som bare tar det rolig og senker skuldrene og ikke stresser med noe som helt, bare er, men hvor lett er det å bare være en lilje på marken? Tilsynelatende irriterende lett, om du først er lilje, men har det relevans når du snakker til en syvåring som knytter nevene og hamrer løs på deg når verden er urettferdig og ikke henger sammen? Hjelper det å snakke poetisk om liljer eller nåløyer og kameler eller bæring av kors til folk med abstinenser? Eller terrorister?

Hva er det folk snakker om for tiden? Er det ikke enten holdninger og følelser, eller om noe de har klikket seg inn på, noe som man igjen kan mene noe om eller som gjorde dem lei seg, forbanna eller ga dem lættis? Når du skriver drama eller skjønlitteratur, er dialog og konflikt to sider av samme sak. Og det er omstendigheter som driver frem disse konfliktene, og det man snakker om. Det kan være universet og omgivelsene som trigger samtalen. Eller adferd. Det kan være psykologi, altså ulike grader av innsikt eller måter å tenke på og det kan være holdninger som holder samtalen i gang. Univers, Adferd, Psykologi eller Holdning. Der har du samtaletriggerne i dialog. Og hva tror du vi snakker mest om her oppe? Holdninger, vil jeg påstå. Om hva vil liker eller misliker, alle helst. For å bedrive jantelovsselvpisking: Dette er veldig norsk. Vi snakker om oss selv via stedfortredere. Hytta. Mat. Innvandrere. Alexander Rybak. Sushi. Kjøtt. Erna Solberg ... Vi har et relativt brukbart ordforråd i landet vårt, men bare to måter å starte en setning: 1. "Jeg liker/misliker X". Eller:  2. "Så dere det med X på X.no i går?" Det rarer er jo at setningsstarter 1 nesten alltid følges opp med nr. 2 eller omvendt. Er mine samtaler noe mer eleverte? Nope. Jeg har bare begynt å legge merke til at engelskmenn eller amerikanere eller utlendinger i allminnelighet ikke er ustoppelig resiterende sine egne holdninger. Ordet "jeg" brukes mindre flittig.

Hvis jeg var prest, fikk en pistol mot tinningen og fikk tyve sekunder til å velge det ene ordet jeg måtte preke rundt resten av livet for å gjøre verden bedre, ville jeg uten tvil ha valgt "nysgjerrig". Nå trues jo ikke prester med pistol til daglig, men noe mer press kunne de muligens vært utsatt for med tanke på spissing av forståelige budskap?

Så måtte man naturligvis slite seg gjennom noen idédugnader for å finne ut hva nysgjerrighet er for noe rart. Og ikke minst, hva det ikke kan være. Noe vi kan enes om. Hitler var ikke nysgjerrig. Terrorister er ikke nysgjerrige. Rasister er det heller ikke. Kunne vi spisse og foredle "nysgjerrig", eller gjerne et annet ord, kapsle inn et univers, en adferd, en innsikt og en holdning til verden i ett og samme ord?  Ja, det kunne vært "Gud", men jeg tror vi skal finne noe annet, slik det ser ut akkurat nå.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
28 dager siden / 2706 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
17 dager siden / 2536 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 2344 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
4 dager siden / 2192 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1539 visninger
En journalistisk dødssynd
av
Vårt Land
3 dager siden / 1216 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere