Behovet for å opponere

For ordens skyld: Jeg vet ikke hva som foregår på kammerset når justisministeren trekker seg tilbake for kvelden. Er det da hun feller sine tårer? Igjen: jeg vet ikke. Men det har formodningen mot seg all den tid hun oppsøker disse konfrontasjonene gang på gang. Hvor lenge har det gått siden «monster»-debatten?

Og hver gang pådrar hun seg halve nasjonens vrede. Ikke desto mindre er det langt fra noen slagen kvinne vi ser. Tvert om virker hun ganske uberørt; som om hun nærer seg på disse konfliktene, ja, kanskje til og med nyter dem?

Hvilket bringer meg over til personlighetslæren: For hvem er Sylvi Listhaug? Hva er det som driver henne og holder henne oppe?

Tilbake til sufistene

Kan hende vil enneagrammet bidra til å kaste lys over det. Enneagrammet, som har røtter tilbake til sufismen og til den kristne mystikeren Evagrius Ponticus (345-399), beskriver ni grunnleggende personlighetstyper og deres underliggende motiver. Typologien benyttes i dag av alt fra hodejegere i næringslivet til esoterikere på Det teologiske fakultetet, og beskriver hvordan hver og en av oss reagerer i gitte situasjoner og hvordan vi kan utvikle oss til å bli bedre versjoner av oss selv. De ni typene kalles gjerne (1) Perfeksjonisten, (2) Hjelperen, (3) Utretteren, (4) Romantikeren, (5) Iakttakeren, (6) Skeptikeren, (7) Eventyreren, (8) Frontkjemperen og (9) Fredselskeren.

Sylvi Listhaug er etter alt å dømme en åtter, også kalt «beskytteren» eller «utfordreren». De er drevet av et intenst behov for å være tøffe, sterke og tapre. Mange åttere har en barndomshistorie der de ikke ga etter for tårene – og ble premiert for det. Som åtter er Listhaug i godt selskap. Martin Luther King var det samme. Åtterens ild kan brukes til å gjøre godt; og den kan brukes til å destruere.

Blåser på toppene

Åtteren nøler ikke med å gå i krigen, ikke minst på vegne av andre. Dette samsvarer med Listhaugs egenforståelse om å representere en del av befolkningen som blir oversett og latterliggjort. Jeg hører dere, sier Listhaug. Jeg er deres stemme!

Åtteren føler seg aldri mer levende enn når hun kanaliserer disse utstøtte og setter deres vilje ut i verden. Da er livet meningsfylt. Når hun, som bjørnemoren, vokter sine og verner om deres interesser. Da står hun støtt i stormkastene, uansett hvor mye det blåser.

Åtterens fightervilje kan imidlertid slå begge veier. Mange har brent seg på gløden fra en åtter.

Deres største frykt

Åtterens største frykt er å bli kontrollert. De søker uavhengighet, er selvhjulpne og havner nødig i takknemlighetsgjeld til andre. Deres hovedsynd er sinnet. Når verden går dem i mot, reagerer de krast og overilt («Hareide sleiker imamer oppetter ryggen»; «Du (Anine Kierulf) forsvarer pedofile overgripere»).

De gjør sjelden innrømmelser, og nekter å tilpasse seg «sosiale konvensjoner». Om noe ser de sin egen skamløshet som en dyd. Av samme grunn har de store problemer med å be om unnskyldning. Å be om forlatelse er erkjenne sin egen bristfeldighet.

Uforsonlige stabeis

At andre i sin tur oppfatter dem som uforsonlige stabeis, gjør dem likevel ingenting. Denne ukueligheten virker i sin tur like inspirerende på noen – som den virker fremmedgjørende på andre. Åtteren er en skikkelse det er vanskelig å stille seg likegyldig til. Hengivenheten på den ene siden speiles av mistroen på den andre.

Om innsatsen for dem hun står på barrikadene for ikke i tilstrekkelig grad anerkjennes, kan hun imidlertid bli snurt og selvmedlidende (for å sitere en annen åtter, forhenværende Sp-leder Liv Signe Navarsete: «Eg har kjempa dag og natt!»). På grunn av sin underliggende frykt for å bli avvist (skilt, ydmyket, kritisert eller sparket) vil åtteren da forsøke å komme den andre i forkjøpet: Utakknemlige fjols, nå kan dere ha det så godt!

Et kjøtthjerte i stedet

Men, som Esekiel minner om, et «steinhjerte» kan forvandles til et «kjøtthjerte». Og en sunn åtter har store ressurser å spille på. Med sin uredde og kommanderende tilstedeværelse er åtteren den fødte leder. Der den umodne åtteren sikrer lydighet ved hjelp av trusler og represalier, leder den forløste åtteren ved sitt eksempel. Kombinert med sin kampvilje kan hun mobilisere store grupper og lede dem til nye høyder.

Dette er åtterens frelsesvei. Den dagen hun erkjenner at den sanne makten er å unnlate å overkjøre den andre – selv om hun kan. Og når hun forstår at hennes virkelige kraft ikke er obsternasigheten - men i evnen til å inspirere og løfte.