Universitetets utdanning av religiøse ledere

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister, og Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister peker i Vårt Land 12.03. på noen forventninger til moderne religiøst lederskap: Religiøse ledere forventes å spille en rolle som moralske veiledere, som bidragsytere i møte med store samfunnsutfordringer, og formidlere av religion og religionsutøvelse i det offentlige. Det handler om sammenhengskraften, det som holder samfunnet sammen, som gjør det robust i sin mangfoldighet. Det fordrer utdanning og høy kompetanse.

I Norge har vi lang tradisjon med prester som religiøse ledere med høy akademisk kompetanse. Et særtrekk ved universitetsteologien er at den er utviklet innen rammen av det sekulære universitet, der samspill med andre fag står sentralt og hvor den åpne samtalen med samfunnet omkring er formende. Universitetsteologien er ikke bare til for kirken, men er del av akademia og storsamfunnet. Denne tradisjonen danner grunnmur for utviklingen av et nytt studietilbud til religiøse ledere fra ulike trossamfunn.

Det er ikke selvsagt at trossamfunn holder seg med ledere med akademisk kompetanse lik den Universitetet gir. Noen vil endog oppleve den som truende. Det hører til akademia å stille spørsmål. Det som holdes for sant, skal kritiseres og prøves. Gitte normer skal diskuteres og problematiseres. Til studiet av teologi hører religionskritikken. Evnen til kritisk refleksjon kjennetegner all god akademisk praksis. Å utdannes som religiøse ledere innen en slik sammenheng krever åpenhet, mot og vilje til å inngå i samtaler der egen religiøs praksis kommer under kritikk. Det handler om forskningsbasert utdanning på premisser som ikke skiller seg fra andre fags. Det handler om at trossamfunn og akademia spiller på lag og samtidig anerkjenner hverandres grenser.

TF har over to hundre års erfaring med å utdanne religiøse ledere på slike premisser. Det har gitt teologer og prester som har vært med å forme kirke, akademia og samfunnet, som storheter som Henrik Wergeland, Eilert Sundt, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Rosemarie Køhn og Inge Lønning. Like viktig er de prester og teologer som har spilt og spiller sine roller i det lokale kirke- og samfunnsliv og bidrar til sammenhengskraften der. Prester har vært viktige innen offentlige institusjoner som sykehus og fengsel. Når representanter for andre tros- og livssynssamfunn skal fylle liknende funksjoner,  blir utdanningsspørsmålet sentralt.

Det er religiøse lederes ansvar for samfunnet i stort som regjeringen har løftet frem, i erkjennelsen av at disse spiller en formativ rolle. Her er utviklingen i Norge på linje med den som skjer ved andre europeiske universitet. TF samarbeider med våre søsterfakulteter i Norden og Europa, også om islamske teologistudier ved universiteter. Det nye utdanningstilbudet utvikles derfor innen rammen av en internasjonal forskningskontekst. Dét er en grunnleggende forutsetning for å kunne møte forventningene om et moderne religiøst lederskap.

Et moderne religiøst lederskap må være tuftet på forskningsbasert kunnskap, inkludert kritisk fortolkningskompetanse over egen religiøs praksis i møte med verdier som demokrati, likestilling og trosfrihet. Slik utdanning har TF gitt i flere hundre år, og det skal vi fortsette med når vi utvider tilbudet til ikke bare å gjelde prester, men også andre religiøse ledere.