Åsleik Rannestad

10

Er eggdonasjon eksperimentering med barns følelser om opphav og identitet?

FN’s Barnekonvensjon«Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem». Dette står i artikkel 7 i FN’s barnekonvensjon.

Publisert: 15. mar 2018

 

 

Er opphav og identitet livsviktig?

Selv om Norge har gitt sin tilslutning til barnekonvensjonen, mener mange at den skal ikke tas for bokstavelig.  F.eks. kaller Dagbladet motstand mot eggdonasjon som «utdaterte forestillinger om foreldreskap og genetikk. Men kan vi se bort fra barnets rett til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem?  Er det riktig som det blir hevdet i debatten om eggdonasjon at barn ikke nødvendigvis skal ha rett til å kjenne og vokse opp med sine biologiske foreldre?  Det er kjærlighet og omsorg som er det viktige sies det. Hvorfor skal en så komplisere dette med genetikk? Boken «Roots» som kom for noen år siden og gikk sin seiersgang over store deler av verden var en sterk beskrivelse av det livsviktige i å kjenne sitt opphav og sin identitet. Vi kan dessuten kjenne på oss selv at det betyr noe å vite hvor en kommer fra og hvilke røtter en har. Kan det da være riktig å si at dette ikke lenger skal være noe som en bør ta hensyn til? Kan det tvert imot være slik at det er en fundamental rettighet for barn for barn å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem?  Eller skal de voksnes ønsker og behov gå foran barnets rettighet?

Mange interessenter

I debatten om eggdonasjon er det mange interessenter. Kvinner og menn med ønsker om barn, medisinsk/teknisk fagpersonell, donorer med ulike motiv, mennesker som vil hjelpe voksne i en vanskelig situasjon, mennesker som ser en forretningsmulighet. Den viktigste deltakeren i denne interessekampen er imidlertid barnet som selv ikke kan ivareta sine rettigheter.  Og midt i dette har vi lovgivere som skal vedta lover, retningslinjer og kriterier for hva som er akseptabelt eller ikke.  

En rivende medisinsk/teknologisk utvikling

Den rivende medisinsk/ teknologisk utviklingen er i ferd med å viske ut alle grenser som er satt fra naturens side.  Alle som ønsker det kan rent medisinsk /teknisk skaffe seg barn helt uavhengig av stand og stilling. Det er også et viktig moment at uansett hva som vedtas i Norge så kan det være andre muligheter i utlandet hvor det er andre lover som gjelder. Mange politikere er tydelig i villrede. Hva er riktig å vedta i denne komplekse materien?  I «etterspørselen etter barn» (for å bruke et kommersielt uttrykk), kan en også etter hvert se konturene av en til dels forretningsdrevet «barneindustri».

Et etisk dilemma

I lovgivningen er det mange hensyn som må veies mot hverandre. Det er et krevende etisk dilemma. Og det ingen tvil om at saken om eggdonasjon er kompleks og engasjerer mange følelsesmessig. Spørsmålet som det i realiteten må tas stilling til, er om samfunnet kan ta risikoen på å frata barn kjennskap til opphav og identitet med de ukjente følelsesmessige konsekvenser det måtte innebære.                                                                                                                                                    

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Åsleik Rannestad. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet som det i realiteten må tas stilling til, er om samfunnet kan ta risikoen på å frata barn kjennskap til opphav og identitet med de ukjente følelsesmessige konsekvenser det måtte innebære. 

Takk for at du stiller viktige spørsmål i denne debatten.
Det er ikke juridisk enighet om hvorvidt denne barnekonvensjonen gjelder genetisk opphav. Det strides det om. Uansett er det ved eggdonasjon det paret som har fått barnet, som er deres foreldre. Vi må passe på å ikke misbruke foreldebegrepet her.

Så har jeg en kommentar til det siterte. Det er ikke samfunnet som fratar barnet kjennskap til det totale genetiske opphav. Det er det foreldrene som velger eggdonasjon som gjør. Det er to spørsmål involvert i dette: Er det moralsk forsvarlig å benytte seg av eggdonasjon og skal staten tillate eggdonasjon? Dette er to vidt forskjellige spørsmål. Vi tillater mye som det er enighet er umoralsk i dag, slik som løgn, banning og utroskap. Det må argumenteres for at det er viktig for samfunnet hvis en går inn for et forbud.  (så må det nevnes at jeg finner intet umoralsk ved eggdonasjon)

Eggdonasjon er ikke noe nytt. Det har vært nokså vanlig siden 80-tallet. Risikoen for samfunnet burde således vært godt avklart allerede nå.

Når en snakker om hvor viktig det er å vite sitt opphav, ignoreres det som oftest det faktum at det er allerede en stor prosentandel som ikke vet dette. Jeg tenker på de 2-10% som er vokst opp med en far som ikke er deres genetiske far.  Hvilken risiko har samfunnet vært utsatt for på grunn av dette? Hvis et fortsatt forbud blir vedtatt burde vel forbudsfolket kjempe for en obligatorisk farskapstest også?


1 liker  
Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert over 2 år siden

http://www.dagens.dk/nyheder/ufoedt-onkel-er-far-til-nyfoedt-barn

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2934 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 796 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 635 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 477 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
2 dager siden / 414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere