Hilde Nagell

1    0

Ansvaret stopper på dørterskelen?

Hensynet til familiens frihet kan ikke gå foran barns rett til en trygg oppvekst. Skal fellesskapet sikre at barn reelt sett har like muligheter, må vi tørre å krysse dørterskelen.

Publisert: 15. mar 2018 / 1047 visninger.

 

Ain’t nobody prayin’ for me, Kendrick Lamar.

Jamal er 17 år. Ofte ser han bare ryggen til moren sin der hun ligger på sofaen. Hun er sliten, orker lite. Han skjønner at hun er syk. At hun sliter psykisk. Det er ofte ikke mat i kjøleskapet, eller middag den dagen. Lillebroren tisser stadig på seg, men klær og senge­tøy blir ikke alltid vasket. Når broren trenger hjelp med lekser, eller skolen er bekymret, er det Jamal som stiller opp.


Tante Ulrikkes vei.

Moren lever på sosialhjelp, hun er ikke syk nok til å få uførepensjon. Trenger han penger til noe, må Jamal tjene dem selv. Jamal er en av hovedpersonene i Zeshan Shakars bok Tante Ulrikkes vei. Vi vet at mange norske barn, både i majoritets og minoritetsbefolkningen, opplever lignende hverdager. De finnes i alle lag av befolkningen, men aller mest i lavinntektsfamilier.


Gode oppvekstsvilkår handler både om trygge og deltakende barn, og om framtidas voksne. Mer enn 100.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Det er også sammenheng mellom det å være eksponert for fattigdom som barn og det å oppleve psykiske utfordringer i voksenlivet. Betydning av samspillet mellom barn og foreldre helt fra begynnelsen av livet er stor for barns utvikling og mestring av livet i voksen alder.


Overlates. Vi regulerer livene til folk på så mange områder. Men når det gjelder barns oppvekstsvilkår, overlater vi så mye til den enkelte familie og den private sfære. Hvordan kan vi gjøre det når vi vet at en god barndom er så viktig for det enkelte barnet og for samfunnet? Dette spørsmålet stilte min kollega Sigrid Hagerup Melhuus i artikkelen «Det private burde være politisk».


Reaksjonene lot ikke vente på seg. Eirik Løkke i Civita kommenterte på Facebook: «Men et liberalt demokrati kjennetegnes nettopp av at det private ikke er politisk - at en egen privat sfære er prinsipielt uavhengig av staten». I en artikkel i Vårt Land kom Lars Kolbeinstveit i Civita med en tilsvarende kritikk: Melhuus tar ikke tilstrekkelig hensyn til familiens frihet.


Her er vi ved en viktig verdimessig og ideologisk forskjell mellom høyre- og venstresiden. Frihet forutsetter et område der du selv bestemmer, og der du har muligheten til å realisere det gode liv på din egen måte. Men hvor begynner den «private sfæren»? Er det mulig å trekke et skille, sånn omtrent ved dørstokken til Jamals leilighet? Hva som skjer innenfor de fire veggene der er privat, og først når Jamal går ut døra kan han være vårt felles ansvar? Jeg tror ikke det er det Kolbeinstveit og Løkke egentlig mener.


Det private er politisk.

I 1936 kom norske arbeiderkvinner med krav om at det måtte opprettes tilfluktssteder for mishandlede kvinner, men det første krisesenteret i Norge kom så sent som i 1979. Kanskje var det hensynet til den private sfæren som gjorde at det tok så mange år. Da det omsider kom et krise­senter, var det et resultat av at kvinnebevegelsen hadde gått i bresjen under parolen «det private er politisk».


I de virkelige alvorlige sakene som involverer grove tilfeller av vold, maktmisbruk og ufrihet, er jeg ganske sikker på at Løkke og Kolbeinstveit er enige i at vi ikke kan sitte passivt å se på at det skjer. Da er det vårt ansvar, og det er storsamfunnet som må si stopp. Men litt lenger unna er det en del barn og unge som er på vei mot stupet, men som først fanges opp når de har bikket utenfor.


Barn og unge med dårlige oppvekstsvilkår er ofte vanskelig å nå. En ungdom som faller ut av videregående skole, men som ikke er under oppfølging av offentlige tjenester, vil vi ha vanskelig for å nå og å vite noe om. Svikt i hjelpeapparatet har også sammenheng med at en ikke lytter nok til barna, ifølge en offentlig utredning. En fremtredende svikt var at man unnlot å snakke med barna selv.


Hva slags frihet.

Kolbeinstveit erkjenner at foreldres bakgrunn har mye å si, men han er altså redd for at et sterkt offentlig engasjementet for disse barna bryter med hensynet til familiens frihet. Men hva med individets frihet, i dette tilfellet barnets? Jamal har jo nettopp ikke frihet til å realisere det gode liv på sin egen måte. Når moren får bli liggende der på sofaen, og når skolen er bekymret for lillebroren, men det eneste de gjør er å fortelle Jamal at han må be moren sin stille opp på foreldremøtene, svikter ikke vi som samfunn da?


Og kan vi se Jamal i øynene og si at i Norge er vi opptatt av at alle skal ha like muligheter? Kolbeinstveit påstår det. Diverse støtteordninger, full barnehagedekning og offentlig finansiert skole og utdanning gjør at «vi ikke er så langt unna idealet om at alle barn skal ha like muligheter».


Vi har høy sosial mobilitet i Norge. Samtidig vet vi at fattigdom har tendens til å gå i arv. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, har lav inntekt, mottak av sosialhjelp, har dårlig yrkestilknytning og lavt utdanningsnivå, vil i større grad tilhøre lavere inntektsklasser som voksne sammenliknet med andre barn.


Ulike muligheter.

Mennesker og familier er forskjellige, sier Kolbeinstveit. Det er vel ingen uenig med ham i. Men han bommer dersom han tror at vi har like muligheter i Norge. Og han undervurderer betydningen av alle de strukturene som gjør at Jamal har dårligere odds.


Jeg tror ikke vi har tenkt nok på hvem som kan stille opp når de nærmeste omsorgspersonene ikke har ressurser til det. Politikere må utfordres til å tenke nytt på tiltakssiden, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Husmorvikarer fantes på 50-tallet, hvem kan Jamal ringe hvis det ikke er mat i kjøleskapet? Kunne han ta med broren et sted som serverer varm mat og der det er noen å prate med? Hva med en fritidsklubb eller nye typer botilbud?


Det er ingen tvil om at dette er vanskelige saker, og at familiens frihet er viktig. Men når barn opplever å bli sviktet av sine aller nærmeste eller vokse opp i fattigdom, og dermed systematisk har så mye dårligere sjanser for å lykkes i livet - da er det private politisk.


Hilde Nagell
Rådgiver i Tankesmien Agenda

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Odd-Egil Auran

1 innlegg  3 kommentarer

Jamals mor må få hjelp

Publisert 7 måneder siden

Jeg har ikke lest boken «Tante Ulrikkes vei», men jeg kjenner personer som er i Jamals og Jamals mors situasjon. 

Hovedproblemet slik jeg ser det, er noe som ble streifet innom i artikkelen; at Jamals mor ikke ble definert som syk nok til å motta trygd. Det er ved å hjelpe familien at man kan sikre gode oppvekstvilkår for barna, og minst skader på lang sikt. 

De tøffe valgene saksbehandlerne på NAV må gjøre hver dag, og som får store konsekvenser for mange familier, og derfor også barn. Funksjonshemming som resultat av psykisk sykdom kan være like hemmende i dagliglivet som en fysisk funksjonshemming, men det er lettere å tro at en som er lam fra korsryggen og ned er funksjonshemmet enn en som ikke klarer å gjøre de enkleste husholdningsoppgaver, og klarer knapt nok å komme seg på NAV for å skrive en søknad om støtte. Det er i slike tilfeller dessverre vanligere barnevernet tropper opp for å se om barna må tas hånd om, (og det er ikke billig), enn at Jamals mor får trygd, og kan komme seg litt til hektene og kanskje fått kjøpt inn litt mat og vasket klærne til Jamals yngre søsken.

NAV må gis andre rammevilkår, og f.eks. starte med en tverrfaglig dialoggruppe for nye trygdesøkere, der man legger ned mye innsats tidlig, for å unngå årevis med søknad/avslag og utredninger.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
9 minutter siden / 10 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
25 minutter siden / 14 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 3 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 13 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2387 visninger
16 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 21 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
9 minutter siden / 10 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
25 minutter siden / 14 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 2 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 3 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 99 visninger
1 kommentarer
Et modig veivalg
av
Torstein Torbjørnsen
rundt 13 timer siden / 178 visninger
0 kommentarer
Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 20 timer siden / 2387 visninger
16 kommentarer
Taktisk politisk tungetale
av
Arve E. Aarskog
rundt 21 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
11 minutter siden / 442 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
15 minutter siden / 2387 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
17 minutter siden / 2749 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
25 minutter siden / 3424 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
31 minutter siden / 2749 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
37 minutter siden / 540 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
41 minutter siden / 2749 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2749 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2387 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Vi må nytenke islam
rundt 2 timer siden / 442 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 21447 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
rundt 2 timer siden / 540 visninger
Les flere