Verdidebatt

"Politikk" betyr statskunst

Den offentlige debatten skal benyttes som basis for at vi alle skal kunne ta stilling i de sakene som drøftes. Men dette fortsetter at debatten bygger på visse kvalitetsnormer som speiler sakene så godt det lar seg gjøre, og på folks behov fremfor politikernes interesser. Hvilke argumenter som har størst vekt er det opp til oss velgere å vurdere. Og forskjellige mennesker vurderer selvsagt dette forskjellig. Slik er det. Det er nemlig dette som er bakgrunnen for at vi faktisk har et levende demokrati.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Politikk" betyr altså statskunst. Men sett i lys av flere saker, hendelser og politikeres og kommentatorers bidrag, så blir vel den etymologiske betydningen her nærmest tragikomisk? Vi har dog alle behov for å avveie hva som vi anser som mest riktig i den ene eller andre saken. Og den avveiningen og konklusjonen skal vi selvsagt foreta selv. Det er jo ikke nødvendigvis slik at de fremførte argumentene fører til den konklusjon politikeren, kommentatoren og debattøren selv mener?

Generelt hva gjelder innvandring: Begge sider i denne debatten forsterker hverandres kategoriske posisjoner hvor tunnelsynet bare blir forsterket gjensidig. Det er egentlig ingen reell debatt. Om man snart endelig kunne forlate de subtile sosialdiagnosene, personlige påstander, mistenkeliggjøring og stråmannsretorikken -og heller begynne med aktiv lytten og rasjonell argumentasjon, så ville noe kunne vinnes i demokratiet. Her er det vesentlig at også innvandreren, f.eks. muslimen, "den andre" blir invitert og deltar i debatten. En debatt som handler om noen som ikke får delta i den er ingen legitim debatt.

Nå mener jeg ikke å ha møtt så plagsomt mange som fremmer den av noen beskrevne mytologiens "norske og rene". Avsporing, polarisering og ugyldige dikotomier blir ikke bedre av at de er kledd i de flotteste kapper hentet fra det professorale kostymelageret.  Det noen overser er at mange derimot gjerne vil forsvare en rekke hevdvunne verdier som f.eks. likhet mellom kjønnene, ytringsfrihet, demokratiet slik det er vunnet frem i dag; hvor alle eksisterende friheter, rettigheter og plikter, det sosiale- og kulturelle livets alle etablerte sider styrkes og trygges. Samt motstand mot omskjæring og tvangsgifting. Noen er også engstelig for at problemer med gjengkriminalitet og annet destruktivt øker. Andre kan føye til annet. Videre at noen mener å kunne påvise at problemer som her er nevnt faktisk også har økt i takt med øket innvandring fra andre kulturer. Det bør være tillatt å være bekymret for slikt og mene dette, på samme måte som det er vel så tillatt å påvise at meningene er uriktige? Men begge siders påstander bør selvsagt saklig få bli presentert og begrunnes, Det er dette som er debatt.

Så får man begynne her og se om de ene eller andre påstander faktisk medfører riktighet? Men da må det jo være rom for dét uten å bli møtt med allerede etablerte stereotypiske holdninger, diskvalifisering, avvisning, total taushet, forakt, ironi og nedlatenhet. Fordi motparten mener å vite hva du egentlig mener og har full innsikt i dine hensikter. Men faktisk kjenner ingen en annens motiver. Å trekke inn den andres motiver er dessverre en ikke uvanlig manøver fordi man da kan flytte fokus fra kritikken til den andre mer nedrige parten. Enkelte kan dog hevde at alle meninger kommer frem her og der. Men de blir ikke tatt nevneverdig seriøst- og videre sjeldent tatt hensyn til; det er dét som er ett av poengene.

En sunn debatt må begynne et sted. Mener man at det som fremlegges her ikke er riktig, så kan det sikkert stemme. Men disse påfølgende innvendingene kan også være helt eller delvis feil? At man også sosialt og kulturelt kan vinne på innvandring er et argument som naturligvis bør komme frem og begrunnes. Poenget er at en sunn og grundig debatt kan få alt dette, samt annet nyttig og relevant, frem i lyset. Folk flest ser altså at det finnes gode argumenter på begge sider i f.eks. innvandringsdebatten.

Nå er det intet poeng å påpeke at det nevnte verdimessige ovenfor spesielt er norske verdier, men at det er slikt m.m. man vil beholde og forsvare. Noen har altså en frykt for at disse verdiene kan rammes proporsjonalt med økningen i kulturelle forskjeller som følges av innvandring fra andre kulturer. Og mener å kunne begrunne det. At andre mener slik bekymring er dumheter, skyldes fremmedfrykt, uvitenhet og ubegrunnet engstelighet betyr lite her. Man får så heller rolig grundig begrunne at flere av- eller alle bekymringene - ikke har røtter i virkeligheten. Data som fremlegges kan også være relle, men så vektlegger man det like vel forskjellig i debatten. Dette er demokrati i praksis: Det er nettopp her utgangspunktet for en sunn debatt starter, nemlig gjennom respekt, aktiv lytting og det å møte den andre der hun og han er, noe som alle vil vinne på.

Hvis noen mener at det eneste man kan lære av de andre er å se på deres feilgrep, tunnelsyn og retorikk, for så å benytte det i egen motskyts, så har man intet forstått. Folk flest ser som nevnt at det er sanne og plausible argumenter på begge sider av debatten. Flere her ute i det store folket er sågar mer nyanserte enn det noen kommentatorer i den offentlige debatten virker å være. Men dessverre er det de mest grelle meninger som blir sett som representantivt for motpartens meningsbank. Og slik fortsetter den endeløse sirkel av tomheter, polarisering og intet nytt: Man bekrefter gjensidige stereotypier og skyttergravsholdningene.

Men dog: Vi velgere og mediebrukere trenger god argumentasjon fra begge sider. 

Det vi velgere faktisk kan kreve av enhver debatt er at det benyttes rasjonelle argumenter; og der til gode begrunnede motargumenter. Dvs at politikerne og kommentatorer benytter fornuftig argumentasjon for å vise at deres forslag er de mest riktige. Vi trenger å høre argumentasjon fra alle sider i en gitt sak, pro og contra. En reell debatt er selvsagt viktig fordi vi alle da kan vurdere hvem vi synes har mest rett med hensyn til politiske saker og problemer; og hva som egentlig burde gjøres. Ut fra dette kan vi velgere så vurdere hvilken politikk som vi mener best tjener de verdier vi vil vektlegge. Den offentlige debatten skal altså benyttes som basis for at vi alle skal kunne ta stilling i de sakene som drøftes.

Men dette fortsetter at debatten bygger på visse kvalitetsnormer som speiler sakene så godt det lar seg gjøre, og på folks behov fremfor politikernes interesser. Hvilke argumenter som har størst vekt er det opp til oss velgere å vurdere. Og forskjellige mennesker vurderer selvsagt dette forskjellig. Slik er det. Det er nemlig dette som er bakgrunnen for at vi faktisk har et levende demokrati.

Det må dessverre fastslås at vi velgere ikke så plagsomt ofte får det vi trenger i enhver debatt. Og bestemt ikke i innvandringsdebatten. Vi ender dessverre ikke sjeldent med retoriske grep, bruk av stråmenn, latterliggjøring og diskvalifisering av den andre. Vi velgere skal visst ledes til å akseptere holdninger, sympatier og antipatier fremfor at det argumenteres for hva dette bygger på. Performance, spisse oneliners og smarte retoriske triks tjener absolutt ingen. Vi ender altså som nevnt flere ganger med skyttergravsretorikk. polariseringer og spill.

Vi trenger en seriøs og grundig debatt nå. Men da må man jo også vise den respekt man selv krever, komme seg ut i åpent lende og så våge å ta debatten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt