Verdidebatt

Det ene å navigere etter

Om jeg skulle velge det ene ordet jeg måtte preke rundt resten av livet, ville jeg ha valgt «nysgjerrig».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

DET ER sannsynligvis noe som ­ligger programmert i DNA-et vårt, det at man plutselig synes man ser forvirring over alt, og samtidig opplever at man tilhører en liten, eksklusiv gruppe av mennesker som vet hvordan ting henger sammen.

Det kan naturligvis hende at erfaring og innsikt spiller inn her, mengdetrening på livet, liksom, men mer sannsynlig er det nok at det hele er et aldersbetinget selvbedrag, noe Gud har programmert inn for at døden skal være litt lettere å møte i vissheten om at her nede er alle på vei til helvetet uansett, og helvetet det er å miste oversikten, en evig og uendelig loop av inkongruens, for å si det pent.

Vel, om det er tvil og splittelse og uro som er djevelens verk, må vi kunne si at han lykkes langt på vei.

Navigere etter. Kan være er det aldersbetinget det også, at man begynner å lete etter den ene tanken, metaforen, knaggen, hashtaggen … det ene som man kan navigere etter. Ja, det er jo Gud, det, utbryter et par dusin Vårt Land-lesere oppgitt i dette øyeblikk, men nja, spørs om det ordet hjelper når du skal ut i hverdagen og gjøre som best du kan.

Hva må man tenke? Hvilket mind set er det som kan hjelpe deg å finne veien? Joda, man kan finne frem noen passasjer fra evangeliene og peke på blomster og nikke seg enig til man får whiplash når det gjelder dette med liljene på marken som bare tar det rolig og senker skuldrene og ikke stresser med noe som helt, bare er, men hvor lett er det å bare være en lilje på marken? Tilsynelatende irriterende lett, om du først er lilje, men har det relevans når du snakker til en syvåring som knytter nevene og hamrer løs på deg når verden er urettferdig og ikke henger sammen? Hjelper det å snakke poetisk om liljer eller nåløyer og kameler eller bæring av kors til folk med abstinenser? Eller terrorister?

Hva er det folk snakker om for tiden? Er det ikke enten holdninger og følelser, ­eller om noe de har klikket seg inn på, noe som man igjen kan mene noe om ­eller som gjorde dem lei seg, forbanna eller ga dem lættis?

Samtaletriggerne. Når du skriver drama­ eller skjønnlitteratur, er dialog og konflikt to sider av samme sak. Og det er omstendigheter som driver frem disse konfliktene. Det kan være universet og omgivelsene som trigger samtalen. Eller adferd. Det kan være psykologi, altså ulike grader av innsikt eller måter å tenke på og det kan være holdninger som holder samtalen i gang. Univers, Adferd, Psykologi eller Holdning. Der har du samtaletriggerne.

Vi snakker om oss selv via stedfortredere. Hytta. Mat. Innvandrere. Alexander Rybak. Sushi. Kjøtt. Erna Solberg … Vi har et relativt brukbart ordforråd i landet vårt, men bare to måter å innlede en samtale på: 1. «Jeg liker/misliker X». Eller: 2. «Så dere det med X på X.no i går?» Det rare er jo at setningsstarter 1 nesten alltid følges opp med nr. 2 eller omvendt.

Er mine samtaler noe mer eleverte? Nope. Jeg har bare begynt å legge merke til at engelskmenn eller amerikanere eller utlendinger i alminnelighet ikke er ustoppelig resiterende sine egne holdninger. Ordet «jeg» brukes mindre flittig.

Det ene ordet. Hvis jeg var prest, fikk en pistol mot tinningen og fikk tyve sekunder til å velge det ene ordet jeg ­måtte preke rundt resten av livet for å gjøre verden bedre, ville jeg uten tvil ha valgt «nysgjerrig». Nå trues jo ikke prester med pistol til daglig, men noe mer press kunne de muligens vært utsatt for med tanke på spissing av forståelige budskap?

Så måtte man naturligvis slite seg gjennom noen idédugnader for å finne ut hva nysgjerrighet er for noe rart. Og ikke minst, hva det ikke kan være. Noe vi kan enes om. Hitler var ikke nysgjerrig. Terrorister er ikke nysgjerrige. Rasister er det heller ikke. Kunne vi spisse og foredle «nysgjerrig», eller gjerne et annet ord, kapsle inn et univers, en adferd, en innsikt og en holdning til verden i ett og samme ord?

Ja, det kunne vært «Gud», men jeg tror vi skal finne noe annet, slik det ser ut ­akkurat nå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt