Kristelig eksklusjon

Jeg synes det er vondt å lese i Vårt Land at en mann ikke får synge i lovsangskoret ved Iveland bedehus fordi han er homofilt samlevende. Leser også i en oversikt over praksisen i de ulike kristne organisasjoner at man praktiserer det samme overfor heterofilt samlevende. Ja, da er det iallefall konsekvent, tenker en umiddelbart. Men ved nærmere ettertanke ser man fort at dette ikke er sammenlignbart. Heterofile kan jo gifte seg, og da er problemet løst. Homofile kan også gifte seg, men på Iveland bedehus er de like langt (eller like kort).
Undertegnede står på det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet. Men jeg synes vi må akseptere at homofile blir glad i hverandre og lever i et kjærlighetsforhold. Det som skjer ved Iveland bedehus fortoner seg temmelig formalistisk og ubarmhjertig. Hvis vi skal begynne å vurdere hvem som er verdig til å synge i kirkekoret, kunne vi selvsagt funnet mye annet å gripe tak i. Dette er i det hele tatt en ganske betenkelig vei å begi seg inn på. Det samme gjelder spørsmålet om vi kan anbefale homofile om ikke å gå til Herrens bord.