Sigurd Skirbekk

15    23

Bør ”etnos” og ”demos” supplere begrepene ”høyre” og ”venstre”

Er tilordninger av politiske motsetninger til kategoriene ”Høyre/Venstre” overvurdert i vår tid? - Kan ugjerningene til Anders Behring Breivik forstås i et ”Høyre/Venstre”– perspektiv? Eller kan kategoriene ”Etnos//Demos” føre oss nærmere en forståelse av samtidige nasjonale konflikter?

Publisert: 11. mar 2018 / 299 visninger.

Bør ”etnos” og ”demos”

supplere begrepene ”høyre” og ”venstre” ?

 

 

Bruken av begrepet ”høyreradikalisme” 

 

I etterkant av Anders Behring Breiviks udåd på Utøya i 2011, har de fleste reagert med avsky, og latt det bli med det. Men noen har forsøkt å forklare motivene og tankemønstrene hans. De fleste av disse forklaringene har kommet til å kretse rundt velkjente begreper som fascisme og høyreradikalisme.

 

En av dem som har påpekt at dette blir for enkelt, er historieprofessor Odd Bjørn Fure, mangeårig leder for Holocaustsenteret på Bygdøy. I et intervju med Ulf Andenæs i Aftenposten 1. 2. 2012sier han: ”Breivik plasserer seg innenfor en internasjonal strømning som er fundamentalt ny og fremmedartet, i den grad at vi ikke har begreper til å fange den inn. Det er lett å ty til gamle termer på nye hendelser og snakke ukvalifisert om høyreekstremisme og fascisme, spesielt opptatt av det nasjonale.

 

Det er ikke bare ugjerningene til Behring Breivik som det kan bli vanskelig å forstå ved ensidig bruk av begreper som høyreekstremisme og fascisme. Mange medier, både i Norge og Sverige, har tilsynelatende gått ut fra at de fleste ugjerninger i vår del av verden kan tilskrives høyreekstremisme. Ikke minst i vårt naboland Sverige – med en nokså frynsete profil fra krigens dagen - har ”høgerekstremism” vært flittig brukt som en adekvat forklaring på forskjellige hendelser i tiden. I 2016 ble det foretatt en opptellinger av hvor mange ganger Sverige Radio  hadde brukt varianter av ordet ”høgereradikal” over en viss periode. Summen ble  22 300 ganger, mens uttrykket ”vänsterradikal” bare ble brukt 457 ganger. Ut fra SR´s ordbruk kunne en få inntrykk av at de høyreradikale var 49 ganger mer truende enn de venstreradikale. (Tilsvarende tall fra Dagens Nyheter var fem ganger mer, for Aftonbladet sju ganger mer).

 

På samme tid kunne EUROPOL melde at for perioden 2006-2010 var det  registrert 2.065 terrorhandlinger i EU-området. Av disse sto separatister bak 1.750. Grupper registrert som venstreekstreme sto bak 18, høyreekstreme 6.  Hvis vi innskrenker studier av tilfeller der menneskeliv var gått tapt,  så foreligger det en studie av vesteuropeiske gjerningsmenns ideologiske tilhørighet for perioden 1950-2004.  Med et slikt mål gikk det fram at noen flere terrorister kunne kategoriseres som høyreradikale (12.0 pst) enn som venstreradikale (7,8 pst).

 

Slike tall tilsier skepsis mot begreper som ”høyre” og ”venstre” som tilstrekkelige for å forklare vold. Denne skepsisen kunne ført oss videre til en skepsis mot balansen i medienes bruk av ”høyre” og ”venstre”, når de vil trekke fram gjerningsmennenes politisk-ideologiske tilknytning.

 

Bruken av ordene ”høyre” og ”venstre” går tilbake til den franske revolusjon, da revolusjonære medlemmer av nasjonalforsamlingen satte seg til venstre for kongen og de som støttet kongen, satte seg til høyre. (Egentlig var dette arrangementet en repetisjon av plasseringen til de kongetro og de opposisjonelle i St. Stephens-kapellet i London på 1500-tallet)

 

Den politiske inndelingen av partier og standpunkter i et ”høyre” og et ”venstre” har skiftet fokus mange ganger i etterfølgende generasjoner. Et gjennomgående trekk har likefullt vært at interessebestemte framstillinger fra privilegerte grupperinger er blitt oppfattet som høyreorienterte, mens de som representerer en folkelig opposisjon til elitene. har vært oppfattet som venstreorienterte.

 

Ofte har dette vært en nyttig førsteinndeling av politiske stridigheter; men ikke alltid. Når det gjelder partene i innvandringsdebatten, der talsmenn for en folkelig opposisjon til elitenes gjennomgående liberale innvandringslover, er de opposisjonelle blitt stemplet som høyreorienterte, til og med som høyreekstremister.

 

Begrepet ”populisme”

 

For at en slik ordbruk skal bli akseptabel, har en innført begrepet ”populisme”. Motstandere mot en etablert innvandringspolitikk er i senere tid  og i vår del av verden, blitt karakterisert som ”høyre-populister”, der ”populister” er blitt oppfattet som en lett-påvirkelig folkemasse, med lite sans for kompliserte forklaringer. Assosiasjonene går tilbake til Hitlers massemønstringer. Hitlers politikk er i forveien blitt tolket og innarbeidet som en ekstrem form for  høyreorientert nasjonalisme – på tross av alle innvendinger mot slike karakteristikker, av både engelske og tyske historikere. (Jr. analysene til Anthony D. Smith og Peter Alter.)

 

”Populisme” har sitt opphav i latinsk ”populus” som betyr folk. Tidligere hadde ordet en forholdsvis nøytral betydning,  men i løpet av de siste par årtier er ordet blitt negativt ladet, ikke minst gjennom språkbruken i medier og i politiske fora.  ”Populisme” er i dag en betegnelse som særlig brukes av venstreorienterte kommentatorer når de vil diskreditere opposisjonelle argumenter, som de bare delvis har svar på. - Høyreorienterte kommentatorer bruker på sin side ofte uttrykket ”politisk korrekt”,  når de ikke har fullgode svar på argumentene fra venstre.

 

 

”Etnos” og ”demos”

 

For å unngå begrepsforvirringer ved ”høyre”/”venstre”-inndelingen og ved bruken av ordet ”populisme”, kan vi forlate den romerske verden og gå over til den greske. Her kan vi finner vi begrepsparet ”etnos” og ”demos”.

 

I nettleksikonet Wikipedia er de to begrepene omtalt med disse orda: “Etnos og demos er uttrykk for to ulike slag hopehav mellom folk i eit samfunn. Båe orda er greske, og tyder folk. Etnos spelar på at folk høyrer saman fordi dei har i lag slike ting som soga, mål, religion og etnisitet. Demos går ut på at folk høyrer saman for di dei deler dei same rettane og pliktene andsynes sams styremakter innan det avgrensa området der dei alle bur”.

 

Demos blir etter en slik forklaring noe som begrenser seg til lovregulerte retter og plikter, eventuelt kombinert med subjektive opplevelser av identitet.  Etnos-forklaringer av nasjonal tilhørighet blir til sammenligning et historisk utviklet fellesskap, basert på kultur og slekt, språk og religion, og på dyptgripende referanserammer.

 

Den sistnevnte typen fellesskap blir flerdimensjonalt; noe som ikke minst historieprofessoren Arne Bergsgård understreket i boka Nasjonaliteten i europeisk historie, fra 1946. Bergsgård satte opp fem dimensjoner som sentrale for nasjonal identitet og lojalitet. Disse kunne oppsummeres slik:   • Målet eller språket.   • Tro og tilhørighet til landets religiøse tradisjoner. • Ætt og identifikasjon med foregående og kommende generasjoner. • Kjærlighet til landet/fedrelandet. • Lojalitet med en politisk historie.

 

Den politiske bruken av demos som fellesnevner for tilhørighet ble utviklet under den franske revolusjon, da det gjaldt å få flest mulig til å slutte seg til La Nation. Denne nasjonalismen kom til å bygge på et nokså snevert idégrunnlaget, med en bred appell til noe som de fleste kunne slutte seg til: frihet, likhet og brorskap (Liberté, Egalité, Fraternité). De som identifiserte seg med dette programmet, eller lot som de gjorde det, kunne få status som borgere, med alle rettigheter som fulgte med, uavhengig av språk, religion, kjønn eller hudfarge. De som ga uttrykk for en annen oppfatning om det å være fransk, risikerte å bli et hode kortere.

 

Det kan være grunn til å minnes erfaringene fra den franske revolusjon når mange i våre dager ser på demos-identitet som veien til toleranse og fred, mens etnos-identitet forbindes med eksklusivitet og krig. - Eidsvollsmennene  så på erfaringene fra Frankrike som en fare for at demokratiet kunne utarte til terrorliknde tilstander. Ordet “demokrati” finnes forøvrig ikke i den norske grunnloven av 1814.

 

Selv om flere, både politikere og  forskere, framhever  demos som det mest humane og demokratiske, med en idealisering av multikulturelle samfunn, kan dette over tid føre til en segregering. Hver gruppering vil dyrke sin egenart, og ha minst mulig kontakt med andre grupperinger. En etnos-orientering vil over tid ventelig legge grunnlaget for en assimilering til en dominerende og historisk utviklet kultur.

 

Tilbake til Behring Breivik. Mye kunne tale for at hvis han hadde kunnet forholde seg til en dominerende etnos-orientert elite, så ville han vært vaksinert mot flere av sine private og nokså forvridde utlegninger. I så fall er det grunner for å tenke seg at han ikke ville ha gjort det han gjorde.

 

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  767 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Innsiktsfull og lærerik artikkel av Skirbekk. 

Høyre-venstreaksen i politikken gir ikke lenger noen god beskrivelse. Dette fikk vi lesere på Verdidebatt også nylig godt demonstrert på tråden " Utrolig stempling av retten til frie ytringer"

I disse dager får vi etter min mening  tydelig demonstrert at f.eks partiet Høyre med Erna i spissen tar klart avstand fra verdikonservative/"populistiske" media som Resett og Dokument. no og deres lesere og kommentatorer, bl.a.  i striden rundt den omstridte , men prisbelønte apologeten for islam ,Sumaya Ali Jirde ,hvor hun knytter ordet "religiøs rasisme" til skarp kritikk av hennes fremtoning og ytringer. 

Partiet Høyre, og særlig Erna, står egentlig for de samme syn på nasjonalstaten som de internasjonale toppglobalister i EU ,og hennes og partiets lojalitet, ligger mest der. Det blir tydeligere og tydeligere demonstrert, senest i energipolitikken. Videre uttalte hun for et par år siden i et intervju med VG at Norge fint kan klare å ta i mot 30000 asylsøkere/migranter årlig. Her er hun følgelig og egentlig på linje med partiet Rødt. Hun har uttalt seg både for og imot sharia.

 Samtidig hevder hun at partiet vil stå for en streng innvandringspolitikk, noe som ikke er troverdig da det strider mot bl.a. EUs  ideologi og mål.

 Hun har også en lei tendens til å utdele utsatte ministerposter til Listhaug for deretter å gi lite  støtte til sin minister  når kritikken raser. Å spille på flere hester, ser hun ut til å være en mester i. Kjennskap til islam synes å være fraværende hos Høyre. 

Verdikonservativ politikk ,knytt til innvandringsdebatt , nasjonalstat og begrepet det multikulturelle samfunn, finner vi lite spor av i dag  i noe parti, så vidt jeg kan skjønne. Senterpartiet skulle ha de beste forutsetninger for en slik politikk, men deres politikere er også blant de fremste og mest korrekte når det gjelder "multikultur" med islam i spissen, noe som for øvrig er og vil forbli en umulighet 

I mange  land er det etablert såkallt "høyreradikale parti"eller populistiske parti som media ynder å kalle dem. Disse parti er oppstått som følge av den ubegrensede innvandringen og de som stemmer på disse partiene er vanlige mennesker som tradisjonelt har stemt på fra "Ap-sentrum- til høyrepartier " mot globalisme, innvandringen og den korrekte multikultur som gjennomsyrer media, byråkrati og de tradisjonelle partiene. Og ikke minst politikernes manglende evne og villighet til å ta et oppgjør med de verste utslag av  islamsk religion og dens ideologi. I Norge er det stort sett bare enkeltpolitikere,  som Tybring Gjedde som hever sin røst mot dette. Men motstanden på grasrota er stor. Det kan vi se i kommentarene og mange innsiktsfulle  artikler som blir publisert hos de nye alternative mediene. 

Det er disse nye og ukorrekte, ja til dels "avskylige" media vi finner verdikonservatisme og sunt bondevett med hensyn til vårt lands bekymringsfulle utvikling i dag. Det som er mest felles for de nye brunbeisede ,og nå i følge Erna, "rasistiske" media er : vestlige demokratiske verdier, EU- og globalismemotstand, en friere presse, innsikt og kjennskap til islam og islamismen nedbrytende rolle i et vestlig samfunn, anerkjennelse av kristne og vestlige verdier og kultur i motstand mot det totalitære, og at  folkets suverenitet  ikke kan opprettholdes uten nasjonalstaten og sunn fedrelandskjærlighet. 

Språkbruken kan være hard og kvass noe som bl.a. gjenspeiler den fremmedgjøring  og uthengning og stempling og brunbeising de blir møtt med av tradisjonelle medløpsmedia og hos de moralsk forargede av borgerskapets velstilte besteborgere.

Jeg vet ikke om Lars Gule er EU-tilhenger, men  i de store politiske spørsmål jeg her har nevnt, vil jeg tro at det hersker liten eller ingen uenighet mellom ham og partiledelsen i Høyre. Høyre-venstreaksens mangelfulle beskrivelse av politikk/parti og politikere i dagens situasjon blir da heller meningsløs, slik artikkelforfatter antyder.

Kanskje demres det mer og mer at Høyre, og særlig Erna, ikke har landets interesser før øye, men at hennes største lojalitet ligger i å  å arbeide for EUs langsiktige og samfunnsnedbrytende og utopiske prosjekt? I alternative medier foregår det en oppvåkning når det gjelder Høyre. 

 

 

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  7276 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Skirbekk. Gå til den siterte teksten.
Tilbake til Behring Breivik. Mye kunne tale for at hvis han hadde kunnet forholde seg til en dominerende etnos-orientert elite, så ville han vært vaksinert mot flere av sine private og nokså forvridde utlegninger. I så fall er det grunner for å tenke seg at han ikke ville ha gjort det han gjorde.

Du vil erstatte Breiviks plassering i den ekstreme høyresiden med en plassering i den ekstreme etnos-orienterte siden? Vel, vi kan sikkert være enige om at etnos-demos aksen ikke alltid er identisk med tradisjonell høyre-venstre akse i økonomisk politikk og at noen gode poenger finnes i artikkelen.

Svar
Kommentar #3

Torgeir Tønnesen

19 innlegg  422 kommentarer

En god artikkel

Publisert 4 måneder siden
Sigurd Skirbekk. Gå til den siterte teksten.
Bergsgård satte opp fem dimensjoner som sentrale for nasjonal identitet og lojalitet. Disse kunne oppsummeres slik:   • Målet eller språket.   • Tro og tilhørighet til landets religiøse tradisjoner. • Ætt og identifikasjon med foregående og kommende generasjoner. • Kjærlighet til landet/fedrelandet. • Lojalitet med en politisk historie.

Troen på at etniske folkeslag kan leve lykkelig sammen, speiler et primitivt samfunnssyn og menneskesyn. 

Jeg synes punktene du har satt opp, som jeg uthevet her, er illustrerende.

Hva tenker utlendinger, bosatt i Norge om nordmenn og  om vår fortid og fremtid?  Omtrent ingenting, deres hjerter og tanker er i sin egen kultur, religion, kultur og samfunnssyn.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Du vil erstatte Breiviks plassering i den ekstreme høyresiden med en plassering i den ekstreme etnos-orienterte siden?

Mon ikke pointen er at det kan skabe rodløshed o.l. i en befolkning, hvis lederne begynder at tale om at landets kultur kan være hvad som helst og at hvem som helst, der ønsker det, kan være norsk/dansk - eller kinesisk eller afrikansk ?

At fratage en gruppe det ord, der specifikt henviser til dem, vil i mange tanketraditioner anses for at være dehumaniserende - og altså i venstrefløjens retorik, 'racistisk'.

4 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
11 minutter siden / 1596 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1596 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1596 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 1 time siden / 1153 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1596 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1596 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1466 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 2 timer siden / 1153 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1596 visninger
Les flere