Verdidebatt

Kanten av klippen

Hvorfor skal vi bry oss om Anita Krohn Traaseth, når verden står i brann?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da styrelederen i Innovasjon Norge trakk seg med øyeblikkelig virkning, ble nok en kvinnelig toppleder gjenstand for diskusjon i offentligheten.

Ryddepikene. Bråket rundt Krohn Traaseth er et tydelig eksempel på det Ola Kvaløy ved NHH beskriver. I en DN-kronikk beskriver han hvordan det, når omstilling behøves, er kvinner som blir ansatt. De går i gang med omstillingene – men må ofte forlate jobben. Og dette er ikke enkelthistorier: En studie av verdens 2.500 største selskaper viste at det for perioden 2004 til 2013 var 40 prosent flere tilfeller av ufrivillig avgang blant kvinnelige toppledere.

Glassfella 

Kvaløy viser i DN til at det er en dokumentert sammenheng at når «kvinner først bryter gjennom glasstaket og blir toppledere, er det i situasjoner hvor lederjobben er spesielt krevende». Organisasjonen er i krise, må endres, effektiviseres eller omstilles. I det hele tatt blir kvinnelige ledere i større grad rekruttert til risikofylte lederstillinger hvor sjansene for å mislykkes er større.

Fenomenet kalles glassfella eller glassklippefenomenet. Man bryter gjennom glasstaket, men balanserer ved kanten av klippen.

Likandes menn 

I tillegg er det mye som tyder på at vi tåler mindre fra kvinnelige ledere, og at vi rett og slett ikke liker dem særlig godt.

Et eksperiment utført av tankesmien Agenda i samarbeid med Markedshøyskolen for et par år siden, viste at to ledere med nøyaktig samme egenskaper som ble presentert som henholdsvis Hanna og Hans, bekreftet andre lignende studier. Fagsjef Sigrun Aasland i Agenda oppsummerer: «Studentene likte Hanna dårligere enn Hans, og syntes Hanna var en dårligere leder enn Hans.»

Nok en gang diskuterer vi en kvinnelig toppleder som opplever at det er storm i kastene. Men hvor ille er dette i den store sammenhengen? Det er ille fordi den ubevisste og skjulte diskrimineringen av kvinner viser en brist i vår kultur.

Andre briller

Dette handler ikke om en liten og eksklusiv gruppe kvinnelige toppledere – det handler ikke om feminisme som karriere- og selvrealiseringsprosjekt.

Det handler om at vi som samfunn og fellesskap bremses. Et filter av følelser, myter og irrasjonalitet demotiverer, begrenser og utelukker mange dyktige mennesker fra å komme med lederskap og visjoner som Norge trenger.

Det var derfor det var så interessant å lese Aftenpostens Harald Stanghelles analyse av hva som skjer i Innovasjon Norge. Han mener selv han skrev en kommentar om en næringsminister som griper inn i en styresak. Men i kommentaren var det beskrivelser som har vakt sterke reaksjoner. Han skriver: «Ingen kan frata Anita Krohn Traaseth at hun er en drivende dyktig bruker av sosiale medier og en ivrig profilskaper.» Styrelederen på sin side blir beskrevet som «en meget respektert og dyktig næringslivsleder».

Nasjonal huskommentator

Stanghelles poeng med kommentaren var altså ikke å gjøre en vurdering av kompetanse eller resultater hos styreleder og direktør. Men som Susanne Kaluza sier: «Stanghelles kommentar føyer seg dessverre inn i et større bilde der kvinnelige og mannlige ledere omtales og vurderes annerledes.»

Stanghelle henger seg ubevisst i sine egne ord, og kommentaren fremstår som eneste lang «Freudian slip of the tongue». For han ønsker trolig å fremstå nøytral, kanskje han tror han er det – og så demonstrerer han samtidig hvordan menn og kvinner bedømmes ut fra helt ulike kriterier. Og det betyr noe når Stanghelle uvitende gjør dette. For han er en slags nasjonal huskommentator. Han formulerer til enhver tid det nordmenn flest kan nikke til.

Det er oss

Derfor er det ikke Stanghelle som er hovedpersonen i denne historien. Det er vår mentalitet, når vi velger hvilke suksesshistorier vi løfter frem og hvilke egenskaper vi har tro på. En mann er en bauta, han er respektert, han er strategisk. Hvor ofte hører vi kvinner omtales slik?

Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth har beviselig levert resultater, men det er ikke poenget her. Det er hvorvidt kvinner blir målt på det samme som menn. Når kvinner blir ledere, utfordrer det vårt bilde av hva som er lederskap og hva som skaper resultater. De handler om hva vi anerkjenner som lederkvaliteter og karismatisk autoritet.

Flinke jenter 

Da tidligere nestleder Trond Giske omtalte sin andre nestleder, Hadia Tajik,
 for «en veldig flink ung jente», responderte den 34 år gamle tidligere kulturministeren: «Du er ganske flink du og da». Hadia spilte ballen tilbake. Ord kan bygge opp, de kan rive ned – de kan befeste gamle forestillinger og bryte ny grunn.

Stanghelle vet at han har innflytelse inn i det politiske univers når han skriver om nærings-
ministerens rolleforståelse. Etter å ha snublet i ordene har han kanskje sett at han har helt andre og nye påvirkningsmulig-
heter. Harald Stanghelle har fått et nytt oppdrag. Norges flinke jenter venter i spenning.

Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papriutgave lørdag 10. mars 2018

TEGNING: Marvin Halleraker

Les mer om mer disse temaene:

Åshild Mathisen

Åshild Mathisen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt