Det Sylvi ikke vil svare på

Fredag 23. februar gikk politiet til en brutal aksjon for å hente ut en kristen afghansk småbarnsfamilie fra forsamlingshuset Betania i Fitjar kommune. Uten forvarsel, eller forsøk på dialog med menighet og konvertitt-familien, knuste politiet ruter og hentet ut gråtende barn.

Igjen sto en sjokkert menighet. Saken vakte også oppsikt i en samlet norsk kristenhet. De siste årene har få saker samlet hele kristen-Norge. Men denne saken vakte harme hos alle: Fra den mest konservative til den mest liberale. Den felles oppfatningen er at kirkeasyl er en siste sikkerhetsventil som bør brukes med varsomhet. Vi vet alle at det ikke finnes en perfekt rettsstat blottet for tabber, selv om den norske er blant de aller beste i verden.

Telefonen glødet

Hos Vårt Land glødet telefonen. Både fra de som tradisjonelt er tilhengere av Listhaug og de som alltid har vært motstandere. Hennes motstandere var nok en gang sinte. Mens de som til daglig støtter Listhaug var bekymret. De ventet på hennes eget svar, ikke bare svar fra politiet. De håpet og trodde hun ville rydde opp, når hun forsto at politiet hadde gått inn i et bedehus og hentet ut kristne konvertitter som fryktet å bli sendt tilbake til Afghanistan og drept.

Vårt Lands oppdrag er å stille spørsmål på vegne av våre lesere. Derfor ba vi gjentatte ganger om intervju med henne, og ba skriftlig om å få svar på en rekke konkrete 
spørsmål. Her er noen av dem:

– Hva slags kompetanse har politiet til å vurdere hva som er et gudshus?

– Forskjellsbehandler politiet nøkterne bedehus og store gudshus i Den norske kirke?

– Politiet argumenterer med at bygget ikke var et bedehus fordi det ble brukt som bolig. Dette er tilfellet i enhver kirke­asylsituasjon. Hva gjør denne saken spesiell?

Ville ikke svare

Gjennom denne perioden fikk vi aldri et intervju med henne. Vi foreslo at vi kunne komme etter at hun hadde vært på spørretimen på Stortinget, og stille noen korte spørsmål. Det fikk vi nei til.

Etter hvert fikk vi et generelt svar på e-post. I to korte avsnitt var hennes hovedbuskap dette: Hun har full tillit til at politiet har opptrådt i henhold til retningslinjene og hun mener at kirken ikke kan stille seg over rettsstaten.

Heller ikke denne gangen fikk vi mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. Heller ikke på e-post. En rekke spørsmål sto dermed ubesvart.

Ingen dialog

Etter dette tok biskop Tor B. Jørgensen kontakt med oss. Han mente at politiet hadde brutt med retningslinjene, fordi disse sier at politiet skal være i dialog med menighetene og asylantene underveis. Det var aldri politiet på Fitjar. Vi tok kontakt på nytt.

Heller ikke denne gangen fikk vi svar på det vi spurte om. Derimot gjorde departementet en tabbe. De sendte oss deler av den interne korrespondansen om saken. Den avdekket deres syn på våre spørsmål og på våre leseres spørsmål. Den lød slik:

«Se henvendelse fra Vårt Land. Begynner i grunn å bli litt dumt. Både departementet som departement og Sylvi har uttalt at man har tillit til de vurderingene PU har gjort. Da blir det tullete å skulle ta retningslinjene setning for setning. Slik jeg ser det er det to muligheter; enten at Sylvi ikke skal nedlate seg til å svare på hver eneste setning – i så tilfelle foreslår jeg svarene i blått under. Alternativt får Sylvi si at hun nå flere ganger har gitt uttrykk for at hun har tillit til politiet, og at dette ikke har endret seg»

Det var også slik Listhaug svarte Vårt Land. Hun svarte altså ikke på de konkrete spørsmålene våre.

Nei til KrF

Rett før Vårt Land gikk i trykken fredag ettermiddag ble det også klart at Listhaug heller ikke vil besvare et spørsmål fra stortingsrepresentant i KrF, Torhild Bransdal, etter hendelsene i Fitjar.

I et brev spør Bransdal om «regjeringen vil ta ansvar for å klargjøre hva som skal regnes som et kirkebygg i slike saker», altså i kirkeasylsakene.

Svaret fra Listhaug er ikke til å misforstå: «Jeg ser per nå ikke behov for en videre klargjøring av hva som skal regnes som et kirkebygg i denne typen 
saker».

Oppsiktsvekkende

Ikke bare nekter Listhaug å svare Vårt Land og våre lesere. Hun ser heller ingen grunn til å besvare et sentralt spørsmål fra en av våre folkevalgte. Det er mulig hennes rådgivere igjen har gitt henne råd om å ikke «nedlate seg» til slikt.

Brevet fra Listhaug er uansett oppsiktsvekkende. Det kan ikke bety annet enn at i et gudshus kan ingen kirkeasylant kjenne seg trygg. For Listhaug har flyttet definisjonsmakten ut av politikken. Heretter ligger den hos politiet.