Klima, vann og kokende kommentarfelt

Verdens vannsituasjon er sårbar. Dette har blitt aktualisert gjennom den eskalerende vannkrisen i Cape Town, der fire millioner innbyggere nå med gru teller ned til den dagen da byen går tom for vann – dag null. For oss er det viktig å se denne situasjonen i sammenheng med vår tids største utfordring: klimaendringene.

Nesten overalt hvor vi jobber ser vi hvordan klimaendringene påvirker vannsituasjonen til allerede sårbare og fattige mennesker. Enten det blir for lite vann, som i den årelange tørken i Nord- og Øst-Afrika som har rammet over 20 millioner mennesker. Eller det blir for mye vann, som i den enorme flommen som rammet 40 millioner mennesker Sørøst-Asia for kun få måneder siden. Begge deler har ført til menneskelig lidelse i et omfang som er vanskelig å fatte.

Norsk utslipp bidrar. Cape Town føyer seg dermed inn i en lang rekke vannrelaterte klimakriser de siste årene. Og norske utslipp bidrar. Akkurat som alle andre utslipp. Men i motsetning til mange land som vi liker å sammenligne oss med, har norske utslipp økt med 3 prosent siden 1990 - til tross for Norges eget mål om å kutte med 40 prosent innen 2030.

Nylig koblet vi i Kirkens Nødhjelp vannkrise og klimakrise i en Facebook-film i forbindelse med årets fasteaksjon. Det skapte et enormt engasjement i kommentarfeltene våre – i stor grad med negativt fortegn. Vi ble stilt kraftig til veggs for måten vi tok opp klimautfordringene på, og hvordan vi så vannkrisen i sammenheng med et større bilde preget av klimaendringer. Klimaskeptikerne er ikke et nytt fenomen i denne debatten. Vi vil nå bruke muligheten til å peke på noen av de mer moderate motargumentene vi møtte i kommentarfeltene.

1. Lille Norge kan da ikke redde verden alene?

Nei, Norge kan ikke redde verden alene. Men akkurat som alle land, må også vi ta vår del. Norge har et mye større ansvar for klimaendringene, enn det folketallet vårt skulle tilsi. Vi har sluppet ut bortimot sju ganger mer klimagasser per person enn gjennomsnittet i verden. Utslippene per nordmann er altså svært høye.

I tillegg er klimautfordringen så stor at alle må bidra. Hvis alle små land hadde sagt at «det spiller ingen rolle hva vi gjør fordi vi er så små» så hadde vi rett og slett ikke kommet i mål, selv om de store landene hadde kuttet i sine utslipp. Det er enkelt og greit for mange små land, som til sammen står for en veldig stor del av verdens utslipp.

2. Vannmangelen i Cape Town kan vel neppe sies å henge sammen med klimaendringene?

Det er flere årsaker til vannmangelen som Cape Town nå opplever. Feilslått politikk og dårlig vannforvaltning er blant dem. Men det er ikke til å komme unna at forskere i mange år har pekt på at dette området blir varmere og tørrere som følge av klimaendringene. Dessverre er det dette som for alvor har slått til de siste årene, da vannmagasinene har blitt tappet sakte, men sikkert. Det har rett og slett vært for lite nedbør.

3. Norge gjør jo allerede masse og er blant de beste i verden på klimafeltet. Det er resten av verden som er problemet.

Det er riktig at Norge har gjort enkelte gode klimatiltak. Elbilsatsning er ett av dem. Det er derimot en misoppfatning at vi er best i verden på å kutte klimagasser, og at det er alle andre land som er problemet. Norges nåværende mål er å kutte 40 prosent av 1990-nivå innen 2030. Status er 3 prosent høyere utslipp. Norge har med andre ord beveget seg i feil retning. Det er alarmerende.

Det er derimot flere land vi liker å sammenligne oss med som har klart å snu trenden. For eksempel har Sverige kuttet sine utslipp med 26 prosent siden 1990. Land som Storbritannia og Tyskland har også gjort kraftige innhugg i sine utslipp. Dette bidrar til at EU samlet sett har kuttet over 22 prosent av sine klimagassutslipp og er på vei til å nå sine fastsatte klimamål. Det er dessverre langt igjen før Norge kan skilte med lignende tall.

4. 3 prosent økning siden 1990 er så lite at det kan vel ikke være et problem?

All økning av klimagassutslipp er et problem. Norge ligger allerede langt over det nivået vi må ned til. Vi er et land som allerede har sluppet ut svært mye klimagasser, og vi har ikke noe å gå på. Derfor må vi kutte dramatisk i våre utslipp og det må skje raskt. Klimaendringene er her, og vil kun tilta i årene som kommer som følge av at verdens utslipp ikke går ned. Allerede nå ser vi at dette bringer lidelse til millioner av mennesker. Som oftest mennesker som allerede er i en sårbar posisjon.

Med dette som bakteppe er det nærmest provoserende at Norge øker sine utslipp. Climate Action Tracker har gradert mange lands klimainnsats, og Norge får graderingen «utilstrekkelig» for å nå 2-gradersmålet, for ikke å snakke om 1,5-gradersmålet. Deres utregning viser at Norges nåværende politikk er i samsvar med en global oppvarming på 3-4 grader, om alle andre land hadde lagt seg på tilsvarende nivå. Om verden når en global oppvarming på 3-4 grader vil det true livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Deler av kloden vil bli ubeboelig.

5. Sør-Afrika har visst om vannproblemet i mange år og ikke gjort noe med det.

Det er riktig at man lenge har visst at vanntilførselen til Cape Town kan bli et problem, og at myndighetene der ikke har evnet å gjøre nok med det tidlig nok. Men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe med klimaendringene av den grunn. Akkurat som vannsituasjonen i Cape Town, vet vi nå veldig godt at klimaendringene kommer til å føre til svært alvorlige konsekvenser verden over. Derfor må vi begynne å handle nå, før vi kommer til de aller mest katastrofale virkningene. Akkurat som man burde ha gjort i Sør-Afrika.

Et aspekt ved dette vil være å begynne å bygge robuste og klimatilpassede samfunn. Dette må bli gjort samtidig som vi kutter i utslipp, fordi visse effekter av klimaendringene nå er uunngåelige. En del av konsekvensene av klimaendringene kan unngås hvis samfunn klarer å tilpasse seg et endret klima. Det kan være gjennom å høste og lagre regnvann på en bedre måte for å kunne bruke dette i tørrere tider, eller det kan handle om å drive jordbruk på en måte som er mer motstandsdyktig mot tørke eller flom. Svært lite av Norges internasjonale klimainnsats går til klimatilpasning. Her har vi derfor et stort potensial til å trappe opp og ta ledelsen.

Teksten ble første gang publisert i Bistandsaktuelt.