Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Farmor Karens skrin

Skrinet fra min farmor forteller den vemodige historien om hvor lite makt kvinner hadde over sitt eget liv, to generasjoner tilbake. Karen var tjenestejenta som måtte gi fra seg sine nyfødte tvillinger. Hun sørget hele livet.

Publisert: 7. mar 2018 / 3996 visninger.

En av de mest dyrebare tingene jeg har arvet, kommer fra min farmor Karen. Det er et lite treskrin med hennes kjæreste eiendeler. Hun døde da jeg var tre år. Jeg traff henne aldri, men jeg har brukt mye tid på å finne ut hvem hun var, og snakket med flere som kjente henne. Slik er hun blitt en kjær person i mitt liv og en viktig del av min og familiens historie.

Tjenestejenta, og senere budeia, Karen bodde på gården til min fars slekt, fra hun var åtte år gammel. Hennes egen familie kom fra et fattigslig småbruk.

Hun ble gravid med tvillinger høsten 1926 med odelsgutten fra Oslo, som var nevø av bonden. Noe ekteskap kom aldri på tale fra min farfars side. Han giftet seg senere med en annen.

Det ble bestemt at barna skulle adopteres av hans foreldre i Oslo. Som mange andre tjeneste- jenter med begrensede ressurser, hadde ikke Karen mulighet til å beholde sine to små barn. Kanskje tenkte hun også at barna var heldige som kom til relativt velstående besteforeldre i Oslo. Dermed ble de tatt vare på av slektninger. Det var slett ingen selvfølge for barn født utenfor ekteskap på slutten av 20-tallet. Kanskje var hun også glad for at hun tross alt ville få anledning til å følge dem på avstand, og vite om det gikk dem vel.

Skrinet fra Karen

Skrinet til Karen er en tidskapsel. En fattigslig skatt fra et kvinneliv fylt med vemod: Der ligger de få minnene Karen hadde fra sine små barn: To silkebånd fra dåpskjolene deres. Hun må ha fått dem i gave, siden dåpen skjedde etter at hun ga barna fra seg. Det lyseblå båndet er fra min fars dåpskjole og det rosa fra hans søsters. I skrinet ligger også bitte- små hjemmestrikkede sokker og votter som nesten er ubrukt. Kanskje strikket hun dem fordi hun ønsket å beholde barna. Kanskje brukte de dem en kort periode. Selv valgte hun å beholde disse små plaggene så lenge hun levde.

Skrinet inneholder også en godt brukt salmebok og noen få personlige eiendeler. Da vi fikk skrinet lå det også flere bilder av min far og hans tvilligsøster og barnebilder av meg og søsknene mine.

Med jevne mellomrom åpner jeg forsiktig det lille skrinet. Det fyller meg alltid med vemod. Over hennes historie og skjebne. Med årene har jeg også fått vite at adopsjonen preget hennes liv i stor grad. Hun snakket mye om tvillingene sine, særlig da hun ble gammel.

Skammen

Før Karen valgte å gi fra seg sine barn, må hun også ha tenkt på skammen hun kunne påføre dem ved å vokse opp som «lausunger». Kanskje var også det en av grunnene til at hun valgte adopsjon. Hennes håp må ha vært at besteforeldrene i Oslo kunne gi dem en annen start på livet.

Kanskje fikk de også en bedre start. Men som voksen har jeg forstått at skam er som ugress og kan leve i familier i generasjoner. Min far fikk vite at han var adoptert først som ung voksen. Slektas fortellinger har jeg fått kunnskap om bit for bit gjennom livet. Selv etter 90 år ligger en udefinert skam dypt begravet i slektas historie, omsvøpt av ubehag.

Kvinners kår

Når jeg velger å skrive om Karens historie er det fordi hennes skjebne og hennes skam ikke var unik. Skam over barn født utenfor ekteskap er vanlig. Både historisk og mange steder i verden.

Denne skammen bidrar til at kvinner eier så lite makt over egen kropp og egen skjebne. Og det bidrar til at kvinner ofte blir låst fast i både kjønnsroller og økonomisk avhengighet. Mens noen blir tvangsgiftet og må leve i skjeve maktforhold, blir andre gravide utenfor ekteskap, og må bære på skammen. Kanskje et helt liv.

Skammen er også menns måte å bestemme over kvinner: Mens kvinners seksualitet før ekteskap er et tema, er ikke kravene til menn like kategoriske. Kvinners kropp og kvinners reproduksjon blir noe menn eier.

Det finnes mange eksempler på at denne skammen og det skjeve maktforholdet pipler fram. Også i språket. Fortsatt hører vi at unge jenter og kvinner blir omtalt som «horer» i Norge. Men det er sjelden at unge menn blir omtalt som «horebukker».

Denne doble standarden har preget og preger kvinners liv og deres valg. Hadde ikke skammen over å få barn utenfor ekte-skap vært så sterk, er det ikke like sikkert at min farmor Karen hadde gitt fra seg sine barn, for så å sørge resten av livet.

8. mars

Hver gang vi markerer 8. mars tenker jeg på min farmor. Hennes skjebne er historien om kvinners kår i Norge, første halvdel av 1900-tallet. Men den bærer i seg elementer vi kan kjenne igjen. Også i vår tid.


Kommentaren sto i Vårt Lands papiravis på kvinnedagen 8. Mars 2018

Foto: Evelyn Pecori

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kari L. Hansen

0 innlegg  4 kommentarer

Farmor Karen

Publisert 7 måneder siden

Slik har kvinners skjebne vært helt opp til vår tid. Min biologiske mor måtte gi fra seg sitt tvillingpar til Frelsesarmeen for bortadopsjon i 1942.

Svar
Kommentar #2

Håkon Jensen-Tveit

2 innlegg  15 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Oldebors søster ble gravid med sin fetter da hun jobbet som budei. Han ville ikke vite av dette. Hun tok  derfor  liv de nyfødte tvillingene. Den ene kvalte hun, den andre drepte hun med kniv. Jenta satt i mange år i fengsel i Kristiansand.

Svar
Kommentar #3

Robin Tande

14 innlegg  3714 kommentarer

Uffa meg!

Publisert 6 måneder siden
Håkon Jensen-Tveit. Gå til den siterte teksten.
Oldebors søster ble gravid med sin fetter da hun jobbet som budei. Han ville ikke vite av dette. Hun tok  derfor  liv de nyfødte tvillingene. Den ene kvalte hun, den andre drepte hun med kniv. Jenta satt i mange år i fengsel i Kristiansand.

Jeg skrev nylig følgende på en annen tråd:

"I fjor sommer var jeg en rask tur innom min hjembygd i Troms. I bygdeavisens julenummer skrev jeg bl.a.:

"I et julenummer bør det kanskje sies noe om julen? For meg blir det denne gangen mindre hyggelig enn det i fjor. Da vi kjørte mot Langnes og jeg tenkte på de menneskene jeg husket fra tidlig i 30-årene, ble minnene om to meget fattige damer i en skrøpelig liten bolig, dominerende. Det var "Finnelen" (ikke uvanlig med slike slengnavn) og Anne Karen. Disse minnene får en paradoksal relasjon til julen ved at sistnevnte hadde vært en fødende "jomfru" i en stall - dog i en helt annen setting enn med en lysende stjerne, vise menn og gaver. Rundt forrige århundreskifte var det svært mange unge jenter, ja bare barna, som måtte ut å tjene. Jobb som fjøs- og vaskehjelp med et kryp inn i fjøset, i form av en liten stall, ble mange til del, så også for Anne Karen.

I dag leser vi i media om kvinner som har begynt å stå fram med beretninger om sex-grafsing på jobben. Hvordan datidens slike overgrep kunne være kan vi bare tenke oss. Det ble mye voldtekt og graviditet. Jentene ble fordømt som de forførende, hvis overgriperne kunne utpekes. Anne Karen skulle ha født i sin "stall", uten det fnugg av hjelpere og hjelpemidler. Hvem hadde sett eller brydd seg om hennes tilstand? Om det var liv i det hun fødte vites vel ikke, men hun ble beskyldt for å ha drept og begravd det, tvillinger ble det sagt. Hun var sikkert smertelig klar over at å forsøke å holde liv i dem ville være forsøk på å gi dem en ondskapens tilværelse. Hun fikk mange års fengsel.

Da disse damene kom forbi løp ungene og ropte: No kjem ho Anne Karen. Ho har drepet å sotte i fengsel. Jeg får ennå frysninger, og gjør her det eneste jeg kan gjøre; be dere minnes dem som mennesker og sambygdinger, med et menneskeverd som det så fint heter. - De ulykkeligste blant de ulykkelig. Jeg vil tro at "Finnelen" var et godt menneske som stilt opp som livsledsager for Annekaren. Skulle ikke slike mennesker fortjene å minnes av noen i julen?""

Detaljene som ble meg fortalt og som jeg husker kan selvfølgelig være feil. Men denne Anne Karen var som jeg mener å huske, kommet sørfra; budeie som hadde født tvillinger og sonet mange år i fengsel for å ha drept dem, var det sentrale i fortellingen om henne. Tiden for fødselen må ha vært 1910, pluss minus en del år; vanskelig å si. De damene jeg husker må vel ha vært i 50 årene?? 

Hvor mange budeier i Norge satt samtidig i fengsel i den tiden, for å ha født og drept tvillinger?

Svar

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 914 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 14 timer siden / 577 visninger
23 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 14 timer siden / 234 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 14 timer siden / 1037 visninger
7 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 746 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 643 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 914 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 14 timer siden / 577 visninger
23 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 14 timer siden / 234 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 14 timer siden / 1037 visninger
7 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 746 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 643 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Hehir kommenterte på
No-platforming
16 minutter siden / 252 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
17 minutter siden / 314 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
25 minutter siden / 577 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
No treng vi anti-populistane
31 minutter siden / 1037 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Digitale disipler
rundt 1 time siden / 193 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalen er død; leve Oslo-prosessen
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Digitale disipler
rundt 2 timer siden / 193 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 577 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 577 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 577 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 577 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 3 timer siden / 577 visninger
Les flere