Marit Vikan Sævareid

10

Likestilling for eggstokker?

Bør vi som beboere på en overbelasta og overbefolka planet ha rett til teknologisk assistanse for å lage barn ?

Publisert: 3. mar 2018 / 225 visninger.

I sin artikkel i Vårt Land 01.08.18 hevder talsperson for Grønn Ungdom Ola Eian at eneste grunn til å være motstander av legalisert eggdonasjon handler om «kjønnsstereotyper, hylling av blodslinje og et gammeldags ideal om kjernefamilien». Eian avviser med dette elegant at det kan finnes argumenter mot legalisert eggdonasjon som ikke har noe med antifeminisme eller motstand mot likestilling å gjøre.

Eggdonasjon er i likhet med sæddonasjon en spesiell metode anvendt innen kunstig befruktning, IVF, som skal hjelpe ufrivillig barnløse til å få barn. Logikken i Eians argument er at så lenge vi tillater sæddonasjon må også eggdonasjon i likestillingens navn tillates. At det å gi egg for en kvinne er en langt mer krevende prosess enn det er for en mann å gi sæd tas ikke med i betraktningen, selv om det trolig har betydning for et annet spørsmål Eian tar opp, hvordan en ordning med eggdonasjon skal praktiseres.

Siden formålet her er likestilling vil det være nærliggende å gå inn for en ordning der kvinner får mulighet til å donere egg på samme vis som at menn i lengre tid har hadt mulighet til å donere sæd. Dessverre viser erfaringer fra andre land at det ikke er så lett å få frivillige eggdonorer. I og for seg er dette forståelig nok. Prosessen innebærer hormonbehandling som ikke er særlig behagelig og de fleste av oss er ikke så altruistisk innstilt at vi gladelig ofrer egen komfort og helse for å bidra til andres lykke.  Løsningen har derfor blitt at donorene får betalt for eggene. Praktisert på en slik måte kan det være fare for at ordningen åpner opp for utnytting av kvinner i sårbare situasjoner, ikke ulikt det som skjer innen prostitusjon og betalt surrogati. Det fins imidlertid en måte å unngå dette på og likevel i begrensa omfang kunne tilby befruktning med donerte egg.  Det er hvis vi bestemmer oss for kun å tillate bruk av egg som allerede er der som overskuddsmateriale etter IVF behandling. Dette ser ut til å være en god løsning, under den forutsetning at IVF i utgangspunktet er i orden, noe det kan være grunn til å spørre om det egentlig er.  

I de senere årene har Dyrebeskyttelsen fått gjennomslag for at folk bør kastrere kattene sine for å unngå at det blir satt flere kattunger til verden da det allerede fins nok av hjemløse katter. Vil du ha katt tar du til deg en omplasseringskatt. Mht vår egen art tar vi det derimot for gitt at vi skal få skaffe oss så mange barn som vi måtte ønske. Greier vi ikke å realisere prosjektet ved egen hjelp skal helsevesenet komme oss til unnsetning og tilby behandling, noe som i dette tilfellet betyr teknologisk assistanse. Så langt i Norge har vi bare hadt tilbud om tradisjonell IVF med eller uten donorsæd. Benytter du helsevesenet i utlandet kan du i tillegg få både donoregg og mulighet til å leie surrogatmor. I framtida kan kanskje kloning også dukke opp som et alternativ. Mange vil vel være skeptiske til det siste men dersom formålet er å hjelpe barnløse til å få barn burde vel ikke metoden, så lenge den er trygg, spille så stor rolle ?  Motstanden vår mot kloning kan vise seg å bygge utelukkende på fordommer, på samme vis som at fordommer i følge Eian nå hindrer oss i å akseptere eggdonasjon.

I artikkelen sin er Eian ganske klar på hvilke fordommer som her er i spill: Mor må ha genetisk tilknytning til barnet, det er naturlig, vanlig og bra at barn har en mamma og en pappa og barnet har rett til å vite sitt genetiske opphav. I alle disse forestillingene går det igjen at biologisk tilknytning er avgjørende for forholdet mellom foreldre og barn. Paradoksalt nok ser både motstandere og de mest ihuga forsvarerne av alle former for IVF ut til å dele dette som et felles grunnpremiss. Uenigheten går på hvorvidt biologiske begrensninger skal få spille noen rolle mht hvem om noen, som skal gis tilbudet og mer spesifikt hvilke metoder som bør tillates.

Det er vel nokså gitt at uten teknologisk assistanse er det kun kvinner og menn i fertil alder som kan lage barn. Befruktningsteknologier som IVF, surrogati mm gir oss muligheten til å utfordre denne begrensningen og langt på vei fristille forplantningen fra seksualiteten. Likefult forblir det med alle disse metodene tilbake et biologisk bånd mellom foreldrene og barnet. Dette gjelder både ved IVF og surrogati og uavhengig av om det er sæd eller egg som doneres. I alle tilfeller sikres barnet et biologisk bånd til minst en av foreldrene, enten genetisk eller gjennom selve svangerskapet. Hadde ikke dette ønsket om å føde eget barn eller få avkom som deler noe av ditt DNA vært tilstede, ville samtlige befruktningsteknologier vært overflødige.  Det fins nemlig andre måter å lage familie på enn å ta i bruk teknologien. Det er å ta til seg et barn som allerede er født. I følge SOS barnebyer er antallet gatebarn i verden flere millioner, vi skal ikke lengre enn til nabolandet vårt Russland for å finne noen av de. I tillegg sliter barnevernet i vårt eget land konstant med å finne fosterhjem til norske barn som av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine opprinnelige foreldre.

Ved adopsjon og etablering av fosterhjem er det ifra starten av samfunnet som konstruerer familien. Dette gir oss en unik frihet til å se bort fra biologiske begrensninger som selv ved de mest avanserte teknologiske løsninger på en eller annen måte gjør seg gjeldende. I stedet kan vi velge å legge andre verdier til grunn som f.eks  person(enes)  omsorgsevne. I så fall ville det ikke lengre finnes gode grunner til å diskriminere på grunn av alder, kjønn eller samlivsform, for som Eian med rette skriver: «Det er beviselig slik at omsorgsevne ikke henger sammen med legning eller kjønnsidentitet».

En grunn til å forsvare rett til IVF har alltid vært at det innebærer stor sorg å ikke kunne ha barn og at et godt familieliv er viktig for oss. Jeg vil selvsagt ikke betvile noe av dette men jeg har samtidig problemer med å forstå at det å tilby kjærlighet og fremtid til et barn som ellers ikke ville fått det ikke kan være et likeså meningsfullt livsprosjekt for et menneske som å videreføre eget DNA

Kanskje har ingen tid vært så opphengt i genetikk og biologisk tilknytning som vår. Denne opptattheten gjør oss overfokusert på hvordan vi best mulig kan ta i bruk og utvikle bioteknologi til å sikre oss et mest mulig vellykka avkom. I bestrebelsene for å få til dette glemmer vi samtidig svært beleilig at barn har rett til omsorgspersoner, vi voksne har ingen rett til barn. All den tid verden er full av barn som lider under alvorlig omsorgssvikt ser jeg gode grunner til å være skeptisk til eggdonasjon så vel som alle andre former teknologiassistert produksjon av barn. Ikke minst gjelder dette hvis metodene også åpner opp for ytterligere utnytting av mennesker i utsatte situasjoner slik jeg mener også kan være tilfellet med eggdonasjon. 

 

 

 

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Marit Vikan Sævareid. Gå til den siterte teksten.
All den tid verden er full av barn som lider under alvorlig omsorgssvikt ser jeg gode grunner til å være skeptisk til eggdonasjon så vel som alle andre former teknologiassistert produksjon av barn.

På meg virker denne konklusjonen lite begrunnet i innlegget forøvrig. Hva er grunnen til denne skepsisen, er den individualetisk begrunnet eller er det de samfunnsmessige konsekvensene som er årsaken? Hva er det som gjør at det er en forskjell på eggdonasjon og en gammeldags måte å få barn på som fremskaffer denne skepsisen? Det skrives om alle barn som allerede er født og som trenger nye omsorgspersoner. Ja, det er et viktig tema. Men dette er like mye et argument mot å unnfange sine barn på tradisjonelt vis.

Det å få et fosterbarn eller et adoptivbarn er forøvrig en langdryg og vanskelig prosess, mye vanskeligere og tregere enn eggdonasjon.

Det er to gode tråder om eggdonasjon nå her på forumet. Det er bra at temaet diskuteres.

Kommentar #2

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Takk for innspill ! Mitt hovedpoeng er at spørsmålet om legalisering av eggdonasjon handler om langt mer enn likesttilling mellom testikler og eggstokker for å bruke Eians uttrykk. Hvorfor ønsker vi i utgangspunktet å ta teknologi til hjelp for å skape nye liv ? Hvorfor er teknologi den selvsagte løsningen på livsproblemene våre ? Sett at vi i stedet for å utsette kvinner for smertefull og krevende hormonbehandling som ikke engang er garantert å lykkes tilbød bistand gjennom en adopsjonsprosess. Jeg er klar over hvor krevende og kostbart det er å adoptere evt bli fosterhjem. Det er derfor jeg gjerne skulle sett at all energien Høyrekvinnene, Ønskebarn aktivister og mange mange andre i stedet for å kjempe for legalisert eggdonasjon heller stod på for å få forenkla adopsjonsprosessen og at folk som ønsker å adoptere får økonomisk støtte og rett til oppfølging ved hjemkomst. Om like mye midler og energi som nå brukes på å tilby og forbedre div IVF teknologier i stedet ble satt inn her tror jeg vi fort kunne komme et helt annet sted. Så summa sumarum , eggdonasjon er ikke i seg selv nødvendigvis galt men hvorfor ønsker vi i utgangspunktet å ha det ? Og selvsagt impliserer det jeg sier at gitt tilstanden i verden har vi alle ansvar for å tenke gjennom hvor mange barn vi setter til verden og tenke gjennom når vi planlegger å lage familie om alle barna må være våre biologiske. Hvorfor ikke to egne og et foster / adoptivbarn ?

Kommentar #3

Geir Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Marit Vikan Sævareid. Gå til den siterte teksten.
Sett at vi i stedet for å utsette kvinner for smertefull og krevende hormonbehandling som ikke engang er garantert å lykkes tilbød bistand gjennom en adopsjonsprosess.

Smertene som kvinnene utsettes for i denne prosessen er nok sterkt overdrevet. Jeg har sett rapporter at det forekommer smerte hos noen donorer. For de kvinnene som får donasjonen er det ikke store smerter involvert, foruten de som kommer ved et svangerskap. Det er i tillegg en frivillig prosess der donorer kan få brukbart betalt.

Midlene og energien samfunnet legger inn i assistert befruktning, er meget små i forhold til resursene som brukes for barn fra fødsel og frem til barn går i null ved 24-årsalderen. Eggdonasjon er ikke en spesielt dyr eller ressurskrevende prosess. Det økonomiske er derfor ikke et godt argument for å forskjellsbehandle assistert befruktning og andre befruktninger.

Hvorfor mennesker ønsker å få barn, ønsker å få egne barn eller ønsker å ha noen levende (eller teknologiske roboter) vesener å gi omsorg til, er trolig biologisk betinget. Det virker å være en evolusjonsmessig fordel, vil jeg tro for vår art. I en etisk vurdering må en ta hensyn til menneskers dypeste ønsker, biologi og hva som er en uadskillelig del av dem. Teknologisk hjelp for å få barn kan bidra til å oppfylle dype behov hos mange av oss, det er derfor et gode.

Ellers er jeg helt enig i det du skriver om fosterbarn og adopsjon. Det burde være en politisk sak mange kunne kjempe for. Takk for en oppklarende kommentar!

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 227 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 95 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 459 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 960 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82172 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44631 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28876 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22091 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3096 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 227 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 95 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 120 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 18 timer siden / 181 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 459 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 960 visninger
Les flere