Kommentar

Paljetter og politikk

Den røde løperen har blitt et utstillingsvindu for mer enn dyre designerantrekk.

Redd hvalene. Redd flekkugla. Homofiles rettigheter. Menns rettigheter. Kvinners rettigheter. Menneskerettigheter. Gi mat til de hjemløse. Mer våpenkontroll. Fri kinesiske dissidenter. Fred i Bosnia. Helsereform. Velg valgfrihet. Mer aids-forskning.

I 1994 åpna Whoopi Goldberg Oscar-utdelinga med å ramse opp alle de politiske sakene hun kunne komme på.

Filmprisen har en lang tradisjon for politiske markeringer, men Oscar-akademiet, som deler ut prisene, er ikke nødvendigvis like begeistra for at filmstjernene bruker takketalene til å fremme kontroversielle standpunkt.

Filmene først

I forkant av årets utdeling, som avholdes natt til mandag norsk tid, sa arrangørene at de først og fremst ville rette oppmerksomheten mot filmene. I en prisutdelingssesong der metoo-kampanjen har fått mye oppmerksomhet, har Oscar-akademiet hatt et ønske om at politiske budskap ikke skal overskygge filmene som bli hedra under seremonien. Det skal være «så underholdende som mulig - ærverdig og respektfullt, men også morsom og følelsesmessig», fortalte en av produsentene til New York Times.

Likevel er det rart hvis det viser seg at nattas oscarutdeling ikke fikk en politisk brodd. Marlon Brando brøyta vei for politiske budskap i takketalen i 1973. Da sto urfolksaktivisten Sacheen Littlefeather på scenen, da Brando fikk prisen for beste mannlige hovedrolle i Gudfaren. Han var misfornøyd med hvordan filmbransjen framstilte amerikanske urfolk, og sendte aktivisten for å takke nei til statuetten på hans vegne.

Abort og krig

Siden har både skuespillere og regissøren benytta sine takketaler til å snakke om politiske saker de er opptatt av: Palestina, HIV-positive, et fritt Tibet, abortsaken, svartes rettigheter, likelønn, krigen i Irak, homofiles rettigheter, overvåking og klimaendringer.

I fjor bokotta vinneren av beste utenlandske film, iranske Asghar Farhadi, utdelinga i protest mot Donald Trumps omstridte innreiseforbud. Da ble mange av skuespillerne avbilda på den røde løperen med blå sløyfer på brystet, som støtte for saken.

Markering

Den røde løperen er vanligvis et sted der stjernene kan skinne i sine skreddersydde designerkjoler. Politiske markeringer på den røde løperen er ikke nytt, men det siste halvåret har stjernenes viktigste catwalk vært mer politisk enn normalt.

Under Golden Globe-utdelinga i januar ble alle de inviterte oppfordra til å kle seg i svart, for å vise sin støtte til kampen mot seksuell trakassering. De fleste hadde også en nål fra bevegelsen Time's Up på brystet, og flere skuespillere tok med seg aktivister som følge til showet.

På den britiske filmprisen BAFTA stilte også mange av stjernene i svart, og på Grammy-utdelinga markerte mange metoo-kampanjen med en hvit rose på brystet, noe som ble videreført av både Brit Awards og den norske Spellemannprisen.

Andre spørsmål

På den måten fikk skuespillere, produsenter og regissører framført et budskap de syns var viktig, uten å måtte være avhengig av en takketale, som du jo faktisk må vinne en pris for å få muligheten til å holde. Og denne gangen fikk de andre spørsmål av reporterne enn hvem som hadde designa klærne de hadde på seg.

Nylig gikk 70 tyske skuespillere­ og regissører ut mot skjønnhetsidealet kvinner på den røde løperen må forholde seg til. De brukte filmfestivalen i Berlin til å fortelle at de er lei av kjolepress og av at alle forventer at kvinner i filmbransjen vagler rundt på høye hæler når de skal promotere sin kunstneriske virksomhet.

Paradokset er at underholdningsindustrien må beholde noe av glamouren for å faktisk nå ut med de politiske budskapet. Det var fint å høre mer om Time's up og metoo, var tilbakemeldingene underholdningskanalen E! fikk fra seerne etter Golden Globe. Men de var også interesserte i å vite mer om kjolene.

Sterke meninger

Vi ser på Oscar-utdelinga fordi vi liker de ekstravagante antrekkene og de tårevåte takketalene. Derfor må ikke prisutdelingene bli til politiske møter. Hvis den røde løperen blir et demonstrasjonstog, kan vi like gjerne se et debattprogram.

Heldigvis er det ingenting som tilsier at feminister må gå i fotformsko, eller at aktivister ikke kan barbere armhulene. Du kan både ha fin kjole og sterke meninger. I Hollywood er det fortsatt lettest å bli hørt hvis du har begge deler.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar