Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Døden og myten

Hvor finner døden sitt språk og sin fortelling?

Publisert: 7. mar 2018 / 662 visninger.

Enhver forelder frykter å miste sitt barn, for med kjærligheten kommer også angsten for døden. Og når det noen ganger skjer, når et barn dør, er det en tragedie så voldsom at den oppleves naturstridig. Finnes et språk som kan romme dette mørket?

I det siste har jeg ganske tilfeldig lest tre bøker om å miste et barn. Bøkene plasserer på forskjellige måter sorgen i større eksistensielle fortolkningsrammer. Forsøket på å forstå døden driver de tre bøkene inn i teologien og myten.


En teologi for døden. I Sorgens gåva är en vigdad blick forteller teologen Patrik Hagman om sønnen Joel, som etter flere års kamp mot kreft dør seks år gammel. Kort tid etter dør Hagmanns kone Kika av hjerneslag. Det er forferdelig trist. Men bokas tittel bærer bud om en sorg som ikke bare er mørke. I døden finner Hagman mulighet for å se livet med et større blikk.

Hagman finner ingen mening i skjebnen som har rammet ham. Men han vender seg til teologien, og finner en innsikt om prøvelser. De tilhører ethvert liv, skriver Hagman. Ingen kan vente seg å være forskånet. Og sorgen hans er gjennomsyret av takknemlighet, av vissheten om at virkeligheten er større enn våre enkeltliv på jorda. Han skriver: “Joel levde ett helt liv här. Ett liv behöver inte vara sjuttio år långt för att vara helt. Det som påbörjas här fortsätter i evigheten. Detsamma måste jag nu tänka om Kika. Och på ett märkligt sätt verkar det stämma.”


Gå videre. George Saunders hyllede bok Lincoln in the Bardo tar utgangspunkt i dødsfallet til Willie, den elleve-årige sønnen til Abraham Lincoln. Dette er en roman med et særegent litterært grep, der Saunders lar et knippe døde karakterer leve videre i en slags skyggevirkelighet, bardo. Begrepet stammer fra tibetansk religion, og er mellomtilstanden etter døden og før reinkarnasjon.

I romanen fungerer dette mytologiske universet som et utvidet rom der karakterene kan se tilværelsen i et nytt lys etter at livet er over. Ved å pakke fortellinga inn i en mytologi, får Saunders det hele til å framstå meningsfullt, som om døden er trist, men like fullt en nødvendig del av verdens regnestykke. Derfor trekker også leseren et lettelsens sukk når lille Willie mot slutten velger å forlate mellomtilstanden og gå videre, dit han skal. Først da blir ting riktig igjen.

Språkets sammenbrudd. I Har døden har tatt noe fra deg så gi det tilbake av Naja Marie Aidt går ikke bare livet, men også språket i stykker. Aidt er en etablert dansk forfatter, og i en ulykke dør hennes 25 år gamle sønn. Tilbake står en lamslått familie, og ikke minst: En forfatter som ikke lenger kan skrive, som ikke får ordene til å hekte seg i hverandre. Aidt viser oss innsida av sorgen, det totale meningstapet, og hvordan det rammer språket.

Aidt, som skriver at hun ikke tror på noe, leter hos andre forfattere og i mytologien. Hun går helt tilbake til det 4000 år gamle mesopotamiske Gilgamesj-eposet, som inneholder både myter om både verdens skapelse og en syndeflod. Men det sirkler også inn Gilgamesj, som sørger over sin venn Enkidus død. Han klarer ikke slippe. Vi kommer forunderlig tett på smerten.


Myten og døden. Den eldste diktning som finnes i vår kulturkrets dreier seg altså om død og om tap. Handler diktning dypest sett om å håndtere døden? Tvang litteraturen seg fram fordi vi trengte å systematisere, å forstå, sette grenser for døden, protestere, holde den døde fast? Skapes myter for å gi oss mening i det meningsløse?

Paradoksalt nok framtvinger dødens meningsløshet ikke bare et språklig sammenbrudd, men også skrift i seg selv. For ikke bare Aidt, men også de andre forfatterne har respondert på døden ved å skrive.


En logisk verden? Hagman, Saunders og Aidt skriver fram det aller vondeste, svarteste, språkløse. Det å miste et barn er et tap som rokker ved hele livsfølelsen, ved vår forventning om at slekt skal følge slekters gang. Det framstår så uforståelig at den større sammenhengen i tilværelsen rakner for dem som lider tap i bøkene. Og hvem kan gjøre verden logisk igjen da? Hvilke fortellinger har makt til å bære en verden som har gått i stykker?

Når Peter i Matteusevangeliet ber om at Jesus ikke må dø, avviser Jesus ham bryskt. Livet har, smertelig, sin grense i døden. Det må myten romme. “Bra teologi måste hålla när livet går sönder,” skriver Hagman. I krise blir det tydelig hva som tåler en belastning, og hva som ikke kan bære.

Åste Dokka er redaktør i Vårt Land forlag, som i 2018 gir ut Hagmans bok på norsk.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Johan Rosberg

19 innlegg  386 kommentarer

A och B

Publisert 6 måneder siden

Innlegget byr opp til ettertanke. Dog bare til døden. Hva med livet og sammenhengen? Vel, det er en Pulitzer verdt å knytte disse ekstreme abstrakter sammen.

Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 241 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 2 timer siden / 30 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 11 timer siden / 241 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 11 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 14 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 2 timer siden / 241 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 8 timer siden / 1939 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 8 timer siden / 92 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 9 timer siden / 1939 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 10 timer siden / 278 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 10 timer siden / 190 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 10 timer siden / 1043 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 10 timer siden / 1650 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 1939 visninger
Les flere