Hvordan skille mellom ånder

Hvordan "skille mellom ånder"?
- I disse tider der åndelig kunnskap, innsikt og erfaring i økende grad er blitt allemannseie å se via media eller å selv erfare?

Grunnleggende forståelse:

*Det finns en usynlig åndelig virkelighet rundt oss representert ved himmelske vesen/ englene, som opprinnelig var gitt en annen dimensjon enn oss mennesker. Noen overtrådte dog i tidligere tider disse grensene.
*Mennesket er også i sin grunnatur gitt "ånd" og jfr gamle testamentes vitnesbyrd, kunne disse kalles opp fra Dødsriket. Gud forbød imidlertid sitt folk å gjøre det. - Vi ser det bl.a i historien om Saul som via et medium kalte frem Samuel for å be om råd.
Det førte til at Gud forkastet ham som konge over Israel. Han skulle forholdt seg til Guds Ånd, ikke andre åndskrefter.

Det skjedde i Tidens Fylde en historisk endring tilknyttet Jesu unnfangelse, liv samt rettsprosessen tilknyttet Golgata og oppstandelsen. Jesus overvant ved sin uskyld selve døden og stod opp igjen 3.dag.
I tillegg "dro Han andre til seg" - ved at andre mennesker ble løst ut av dødsriket. Det står klart i Bibelen, men omtales i praksis lite. Jesus forkynte for åndene innenfor tidsramme 3 dager i Dødsriket.
Slik jeg forstår dette, ble da de Gudstroende mennesker før den tid satt fri og "himmelen ble åpnet". Samtidig for de som fremoverskuende trodde Gud jfr Abraham, samt også oss som bakoverskuende tror på Jesu død og oppstandelse. Samt på dommen over Djevelen.

Djevelen/ Motstanderen var den første som valgte samt erfarte død, og som holdt nøklene til døden og Dødsriket i sin hånd. Bakgrunn for den dramatiske historien, leser vi f.eks i Es.28. om den tidligere Kjerubens liv og fall, samt angående Eden og menneskets valg om å knytte seg til "Kunnskapens Tre" og fruktene fra det. Omtalt fra 1.Mos.1 til inklusive flommen og dommen i Noahs dager, samt den nye begynnelsen etterpå.

Gud er Sannhetens Ånd og ga oss tilgang på sitt eget innerste vesen på Pinsedag. Først ved ordet som Basislovene skrevet på steintavler, dernest ved Jesus som det levende Ordet - Guds frelse ikledd kjød - . Dernest ved Ånden på pinsedag nr 2; i Jerusalem.
Det siste er selve Guds signatur for fullbyrdelsen av sin skaper- og frelsesplan, og det som gjør at mennesker kan kjenne Gud personlig og kan bli direkte tilknyttet Ham; implisitt i sum pga Golgataverket.

--------

Vi påvirkes hele veien av ånder - omtalt som "grunnkreftene i verden" - både i form av englene samt andre mennesker - samt altså Guds Ånd fra himmelen.
For å skille mellom hva som er hva, må vi lære å kjenne skriftene fra GT, samt forstå utfra Jesu liv det som de i sin dypeste essens formidlet, samt ta imot Guds Ånd.

Guds Ånd vil alltid være ett med Guds hjerte synliggjort i de 10 bud samt Jesus. Ånden puster liv til denne kunnskapen og gir innsikt og personlig kjennskap til dette. Så enkelt.
Guds Ånd ER ikke nødvendigvis manifestasjoner synliggjort ved sitt nærvær. Det kan være menneskets egen fysiske reaksjon man ser, evt onde åndsmakter som er del av bildet.
Ånden kan tale gjennom påminnelse ved ord til hjertet, indre bilder, div sanseinntrykk eller f.eks inspirere til symbolske handlinger. Hva er så hva?

Gamle tiders forsakelse og trosbekjennelse er greit å ha som plattform:
1) "Jeg forsaker Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen".
Deretter innholdet ved:
2) "Jeg tror på Gud Fader, Sønnen Jesus og Guds Hellige Ånd".
- Implisitt også i sitt hjerte aktivt tar imot Ham og derved gis rett til å bli Guds "pånyfødte barn" og "kommende brud".

Deretter i sitt liv og som best man kan og forstår: leve sitt liv i en åndelig og fysisk virkelighet i et spenn mellom "allerede" og "ennå ikke" angående å erfare Guds Rike og den kommende verdens krefter, smake på Guds gode ord, velge å leve i sannhet og å av hjertet å ville lære å gjøre etter Guds gode vilje; både for seg selv og samfunnet rundt. Så enkelt og så vanskelig.

Himmelen selv ved Guds Ånd, kommer oss til hjelp med impulser og til hjertets bønn, dialog og fellesskap i ånd og sannhet. I noen grad også de gode englene; de "tjenende ånder". - De sistnevnte sannsynligvis til enkelte tider og ved enkelte anledninger.
Guds Ånd er ikke ulik en allestedsnærværende omsorgsfull mor; som en Gud som "dier sine barn". Gud er omtalt som en livmor for skaperverket. Jordens livmor. Gud er helhet i alt.