Kjetil Mæhle

68

Storskrytere i menigheten

Storskrytere er ikke ofte nevnt i Skriften. I mine snart 22 år som kristen har jeg møtt på noen av dem. I løpet av disse årene har jeg vært innom pinsebevegelsen, trosbevegelsen og den norske kirke.

Publisert: 1. mar 2018  /  576 visninger.

Jeg har vel ikke møtt noen storskrytere i den norske kirke. Selv om den har sine maktkamper er det er ikke på det området denne institusjonen har sine utfordringer. 

I pinsebevegelsen har jeg derimot møtt noen som fortjener å tituleres som storskrytere. De er ikke langt fremme i bevegelsen men utgjør et lite pent haleheng som heldigvis ikke slipper særlig langt frem.

I trosbevegelsen eller den karismatiske bevegelse har jeg derimot møtt ganske mange storskrytere. De tituleres som forkynnere, apostler eller profeter og vi treffer dem på ordinære møter eller helst i den rike floraen av kristne TV-kanaler.

Så hva er en storskryter?
Å skryte er å hovere, imponere og vise seg frem. Det er en person som oppeser, bryster eller kjekker seg. Han eller hun vil briljere, glorifisere og propagandere seg selv og sitt.

Å fremsnakke andre er ikke å skryte. Å hedre, ære og løfte frem det som er bra er heller ikke å skryte. Så lenge det er andre som omtales.

En bedriftseier kan tale godt om myndighetene og kundene sine. Taler han derimot kun i rosende ordelag om sine ansatte, produkter og ledelsen så vil det lett kunne oppfattes som skryt. Politikere kan fremstå som skrytende under valgkamp. Fremheve egen fortreffelighet og undergrave andres politikk. Lite sympatisk men det er ihvertfall en åpen kamp.

Paulus nevner storskrytere
Det er i en sammenheng de fleste kristne absolutt ikke vil se seg selv i. Det er i selve syndekatalogen i Romerberevet kap. 1 vers 30 han bruker ordet.

«Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og falskhet. De ble ryktemakere, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige.»

Å være en storskryter er altså noe vi ikke setter i sammenheng med å være kristen. En storskryter blir plassert blant ugudelige som er overgitt av Gud.

Allikevel så finnes det i blant oss forkynnere, såkalte apostler og profeter som absolutt kler å tituleres som storskrytere. De fremhever seg og sitt. De er skrytende av alt det Gud brukt dem til og av alt de har opplevd med Gud.

Hvordan fremstår storskryterene?
Enhver storskryter har talegaver. En storskryter har visse evner og talenter. De vet også hvordan de skal kunne legitimere skrytet sitt. Selve skrytet er også ofte et svar på menighetens lengsel. Det kan være en lengsel etter en opplevelse med Gud. Det kan være en lengsel etter å se Guds verk manifistere seg i helbredelser, mirakler og tegn. Det kan være en lengsel etter vekkelse.

En storskryter spiller gjerne på vekkelsen som kommer. Den alle venter, eller i det minste bør vente på. Det er selve inngangsdøren for storskryteren. For de klarer å skape begeistring. Det blir «halleluja-stemning» rundt storskryterene - i begynnelsen. Ting ser ut til å skje og menigheten tenker; endelig! Dermed er menigheten eller en gruppe av menigheten fanget inn av storskryterene. Resultatet blir i verste fall en menighet med grupperinger eller enda værre en menighet som underordner seg storskryterene. Deres ord har fått makt. Deres illusjoner og drømmer blir menighetens håp.

Frukten av storskrytere er ikke vekkelse og fremgang. Det er splittelse og ødeleggelse, knusing av menigheter.

En storskryter skryter av seg selv
En storskryter skryter opp sin egen tjeneste. Helt ubeskjemmet. De trekker frem den ene store helbredelsen etter den andre. De blir brukt av Gud. De har sett store mirakler skje. De har vekket opp døde, de har helbredet fra kreft, de har sett føtter vokse ut. Gud er uten grenser og deres tjeneste er også det. Sannhet mikses med løgn. En flis blir til en stol av tre. En som skryter er bedre enn andre.

De kan fortelle om vekkelsene de har stått i. De kan fortelle om et seiersrikt liv og tjeneste. Og menigheten blir sittende å tenke: «Du verden så heldige vi er så har fått besøk av denne Guds mannen». Han må vi heie på. Han må vi sympatisere med. Ham må vi hjelpe, støtte og snakke vel om, henne må vi forsvare mot alle utidige angrep.

Vitnene og de ubestridelige bevisene
Det er tabu å stille spørsmål med storskryterene i menigheten. Det er ikke rom for det. Men hvor er vitnene til miraklene? Hvor er de ubestridelige bevisene for underene? Jesus Kristus helbredet, reiste opp døde og forkynte Guds rike så det var synlig for alle. Lasarus ble ikke vekket opp uten et vitne. Alle viste han var død. På Jesu befaling stod han opp igjen. Det var synlig for alt folket. Ubestridelig bevis.

Storskryterene oppererer ikke som Mesteren. De skryter av alt det som Gud har gjort ved dem i alle andre anledninger enn den du er i nå. De forteller i timesvis om under og tegn de har fått utføre. Det rare er at det aldri skjer i møter eller på TV der du er. Hvorfor ikke? Det opplagte svaret er fordi det aldri har skjedd. Storskryteren lyver. Fordi løgnen er så stor våger ingen å stille spørsmål og gi det opplagte svaret. Storskryteren lyver.

Under og tegn som uteblir tilskrives menighetens vantro. En storskryter er ikke ydmyk og selvransakende. Enda verre er det for den enkelte troende som har kastet seg ut på dypt vann i stor tro på storskryteren sine ord. Arbeid, familie og det viktigste av alt troen blir satt på prøve.

Hvorfor får de holde på?
Det er vanskelig å skille klinten fra hveten. Gud helbreder. Ingen kristne er i tvil om det. Det tror folket på bedehuset, pinsebevegelsen og i trosmenigheter. Gud gjør mirakler. Det er mange forkynnere, profeter og hyrder som opplever å bli brukt av Gud. Men de skryter ikke av det. Deres tjeneste er ikke avhengig av det. De forkynner Guds Ord. De tjener. Først Herren Jesus Kristus og så menigheten og sin neste. De tjener. Storskryteren tjener også – men det viser seg til slutt at hun tjener først og fremst seg selv.

Storskryterene må skryte for å forføre menighetene. Forsamlingene blendes av et falskt håp om at nå skal det skje. Nå kommer vekkelsen, nå kommer en ny bølge av Guds nærvær... Som om Gud ikke er nær hver og en som hører ham til.

Storskryteren får først og fremst rom i en menighet som har glemt at Herren er med hver dag. Han får rom i en menighet som tror det er noe mer åndelig å få del i enn det som alt er. Han får rom når det fester seg en tro på at det kommer en ny bølge. Tanken kommer: «Vi må være med på bølgen». «Den bølgen Gud nå sender...»

Hvor har vi fått det fra at Gud sender nye bølger? Gud gav alt han hadde til menigheten for 2000 år siden. Har vi del i det så trenger vi ikke mer. De som forsøker å selge inn at det er mer er vranglærere, falske profeter og storskrytere.

Hvordan avsløre en storskryter?
Hva forkynner storskryteren? En vanlig forkynner forkynner Guds Ord. Storskryteren gjør ikke det. Det kan godt være han eller hun bruker Guds Ord men det vil stort sett være i allegorisk tolkning. Bibelens ord kan bøyes og tolkes i alle mulige retninger og forståelser. Storskryteren forteller det menigheten lengter etter å høre med seg selv i sentrum.

En moden menighet med et modent lederskap vil avsløre storskrytere ganske raskt. De tar konsekvensene og handler selv om det betyr vanskeligheter. I dag mer enn noen gang trengs det modent lederskap som stopper storskryterene. De er i klasse med ugudelige og de ødelegger menigheter.

De aller fleste ledere i dagens menigheter er gode forkynnere og hyrder. Disse tjener trofast år etter år. De fremhever ikke seg selv og sin tjeneste men fremhever menigheten og Guds verk. Løft frem disse trofaste og utholdende som tjener, ikke med store ord, men med fruktbare gjerninger.

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torgeir Tønnesen

36 innlegg  582 kommentarer

En nydelig og oppbyggende artikkel

Publisert over 1 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
En moden menighet med et modent lederskap vil avsløre storskrytere ganske raskt. De tar konsekvensene og handler selv om det betyr vanskeligheter. I dag mer enn noen gang trengs det modent lederskap som stopper storskryterene.

Takk for denne gode kommentaren. Sannhet, ærlighet, mot og refs. Jeg elsker dette, kjenner bare fryd og glede og ekthet. Sannheten setter fri.

Eneste lille ankepunkt jeg fant var i sitatet over. Det finnes ikke modne ledere og modne menigheter i Norge. Men igjen - takk for godt utført arbeid med denne kommentaren. Send den til KS.

2 liker  
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Nevnes mye.... men med andre og forskjellige benevnelser...

Publisert over 1 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Storskrytere er ikke ofte nevnt i Skriften.

Det kommer an på hvor god en er på å finne de rette oversettelsene for dette begrepet. Bibelen bruker flere forskjellig ord for en storskryter, mer å se på som en som er hovmodig, en som er stolt av seg selv.

Eksempel på flere benevnelser av en storskryter i Ordsp.21.24: Den frekke og stolte  skal kalles en spotter, hovmodig og frekt  turer han fram.

3 liker  
Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Å prøve åndene

Publisert over 1 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Hvordan avsløre en storskryter?
Hva forkynner storskryteren? En vanlig forkynner forkynner Guds Ord. Storskryteren gjør ikke det. Det kan godt være han eller hun bruker Guds Ord men det vil stort sett være i allegorisk tolkning.

ser ut til å være en glemt nådegave. Derfor fint å høre/lese dine betenkninger her.

Jeg tror kanskje du er litt forsiktig når du skriver at: " Det kan godt være at han/hun bruker Guds Ord - - - ."   Min opplevelse er at de bruker flittig Guds Ord. De har opplevelser som du nevner, med helbredelser, budskap i ånden, kunnskapsord, profeti, og forteller gjerne hva de opplever av konkrete bønnesvar an mass.   Det hele med flittig bruk av bibelord og sentrale begrep i den kristne troen. 

Det er dette som gjør det så vanskelig å bedømme slike talere som det nok er mange av.  - - Enn om jeg dømmer feil.

Dette er vanskelig, - - enten er jeg dømmesyk som sier fra, eller så er jeg feig som ikke sier fra.

Den beste indikasjonen på at noe er galt, er hva inntrykk en sitter igjen med når taleren/fortelleren er ferdig er: Hvem vokste, og fylte rommet her ?                       Var det talerens personlighet som ble stor, sammen med alle sine ikke-verifiserte helbredelser og åndelig manifestasjoner ?                                                                     Eller var  det han "som fyller alt i alle"  Jesus Kristus.

Å prøve åndene er den vanskeligste og farligste nådegaven.   Takk for ditt bidrag her ! 


3 liker  
Kommentar #4

Kjetil Mæhle

68 innlegg  769 kommentarer

Det var godt formulert

Publisert over 1 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Hvem vokste, og fylte rommet her ?                       Var det talerens personlighet som ble stor, sammen med alle sine ikke-verifiserte helbredelser og åndelig manifestasjoner ?                                                                     Eller var  det han "som fyller alt i alle"  Jesus Kristus.

Og treffer spikeren rett på hodet. Takk Leirgulen. Så enkelt kan det stort sett prøves.

3 liker  
Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Torgeir Tønnesen. Gå til den siterte teksten.
Eneste lille ankepunkt jeg fant var i sitatet over. Det finnes ikke modne ledere og modne menigheter i Norge. Men igjen - takk for godt utført arbeid med denne kommentaren. Send den til KS.

Det må jeg virkelig bestride. Som Mæhle forklarer er gode ledere de som setter Kristus og tjenesten først, ikke sitt eget. Slike finnes det mange av, og jeg kjenner selv mange gode og oppofrende ledere som viker unna selvskryt, til og med skryt om dem, som de fortjener!

6 liker  
Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Men det er en viktig gave og den følger de troende som andre gaver fra Gud. Det er ikke  til å unngå at uhellige ånder søker seg frem i kristne fora, som virker lette å operere i for en manipulator.

Forøvrig er maktkamp med uhellige midler sedvanlig i samfunnet.

2 liker  
Kommentar #7

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Men det er en viktig gave og den følger de troende som andre gaver fra Gud. Det er ikke  til å unngå at uhellige ånder søker seg frem i kristne fora, som virker lette å operere i for en manipulator.

Forøvrig er maktkamp med uhellige midler sedvanlig i samfunnet.

Kommentar #8

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Å prøve åndene er den vanskeligste og farligste nådegaven.   Takk for ditt bidrag her ! 

Men det er en viktig gave og den følger de troende som andre gaver fra Gud. Det er ikke  til å unngå at uhellige ånder søker seg frem i kristne fora, som virker lette å operere i for en manipulator.

Forøvrig er maktkamp med uhellige midler sedvanlig i samfunnet.

1 liker  
Kommentar #9

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det må jeg virkelig bestride. Som Mæhle forklarer er gode ledere de som setter Kristus og tjenesten først, ikke sitt eget. Slike finnes det mange av, og jeg kjenner selv mange gode og oppofrende ledere som viker unna selvskryt, til og med skryt om dem, som de fortjener!

Helt enig !

5 liker  
Kommentar #10

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Storskrytere og andre minoriteter

Publisert over 1 år siden

Det er nok med storskrytere som med hyklere. De finnes i menigheten, men utgjør et lite problem sammenlignet med andre langt større utfordringer..

2 liker  
Kommentar #11

Greta Aune Jotun

165 innlegg  1181 kommentarer

Publisert over 1 år siden

ser ut til å være en glemt nådegave, sier Leirgulen i kommentar 3. Det har han rett i. Mange aner ikke at dette er en nådegave. Men Herren vil gi alle som av hjertet ber Ham om det, denne nådegaven, fordi det er en bønn etter Hans vilje.  

Takk til Mæhle for et viktig innlegg! Sann ydmykhet er mangelvare hos flere av de oppskrytte talerne som er spesialister på å forkynne helbredelse, men lever selv som om Gud verken finnes eller er hellig. Ja, helbredelse og andre undere skal følge de som forkynner Kristus, men først og fremst skal ALT Han lærte og befalte sine disipler forkynnes. Det skjer ikke, for da må mange av disse lederne ydmyke seg: omvende seg fra urene forhold, begjær etter mammon og leve nøysomt selv. 

Jeg kjenner ikke igjen Kristus i disse lederne. Enkelte møter er show. Og de manipulerer menighetene til å showe med.

Lær av meg, sa Kristus, for Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.

3 liker  
Kommentar #12

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

De troendes ansvar

Publisert over 1 år siden

Takk for et godt innlegg!

Guds ord er full av advarsler om falsk forkynning og hvordan vi kan avsløre den. Det hviler derfor et stort ansvar på enhver troende. Vi kan ikke være så likgyldige til Guds ord at vi kun tar alt det vi får servert i en menighet for god fisk. Ordet må være det som er viktigest for oss alle, ikke føleri og svermeri. Er ikke forkynningen og alt som skjer rundt det i tråd med Guds ord, bør vi være våkne.


Om menigheten i Berøa står det:

"Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, OG GRANSKET HVER DAG I SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET VAR SAGT." Ap. 17, 11.


1. Kor. 4, 6:

"for at dere av oss kan lære at EN IKKE SKAL GÅ UT OVER DET SOM ER SKREVET, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene og mot den andre." 


Det er ikke bare storskrytere som går ut over det som står skrevet. Det siteres daglig bibelord hvor det tillegges en annen betydning enn det som står skrevet. Da må en være på vakt, og ikke godta noe annet enn det som står skrevet, uansett hvor fromt og fint det måtte høres ut.

Gud har med sitt ord sagt det som trengs å sies for oss mennesker, å "overprøve" ham, "forklare" ham og gjøre "sine egne tanker" om hva Gud har ment ut over det som står skrevet, har ikke Gud behov for, da hadde han gjort det selv. 

Enhver troende må sette Guds eget ord først, bare slik kan vi avsløre usannheter. Gjør vi ikke det, setter vi vår lit til mennesker, og ikke til Guds ord. I vår tid er det all grunn til å ta dette på alvor.

 

1 liker  
Kommentar #13

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Gaven til å prøve ånder

Publisert over 1 år siden

Jeg har den. En annen har den også. Og som i så mye annet, ender vi opp med forskjellig syn på hva som er av Guds ånd og ikke. Hvem har rett? 

Mitt inntrykk er at denne gaven (også) er sterkt farget av menighetstilhørighet og bibelsyn.

Når det er sagt: "alarmen" går hos meg, når predikanten heller vil gi besljeder fra "Gud" som han får "der og da", enn å undervise fra bibelen. Tror faktisk ikke det kreves så mye "gave til å prøve ånder", for å vite at slikt ikke er fra Gud. 

Men det er altså min mening, og ikke en "gave" jeg har...

3 liker  
Kommentar #14

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Guds ord gir svaret om åndene

Publisert over 1 år siden

Det er ikke en gave jeg er utrustet med, det er Guds ord som har den utrustningen:

"Mine kjære! (alle som er frelst). Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene OM DE ER AV GUD. For mange falske profeter er gått ut i verden."

HVORDAN prøver vi så åndene om de er av Gud? Svaret gir Guds ord selv:

"PÅ DETTE SKAL DERE KJENNE GUDS ÅND: HVER DEN SOM BEKJENNER AT JESUS ER KRISTUS, KOMMET I KJØD, ER AV GUD, 

og hver ånd som IKKE bekjenner Jesus, er IKKE av Gud." 1. Joh. 4, 1-8. Les gjerne hele kap. 4. 

 

I forbindelse med å prøve åndene er det snakk om å skille Guds ånd fra den ånd som benekter Gud, altså antikristens ånd.

Men forførere trenger ikke benekte Gud og Jesus Kristus, men rett og slett forkynne noe annet enn det som står skrevet, blande sannhet med løgn, forkynne et annet evangelium og en annen Kristus. Paulus er klar på dette. Forførelsen skal komme "av deres egne", sier han.

Derfor sier han også at "EN IKKE SKAL GÅ UT OVER DET SOM ER SKREVET." , altså Guds ord-aleine-prinsippet.

Dessverre skrives og sies det mye om Guds ord som IKKE står skrevet. Vil en tro det, fremfor Guds eget ord, er en på ville veier. Den som er frelst vil uten problemer tåle en irettesettelse om vedkommende går ut over det som er skrevet, sannsynligvis vil vedkommende takke for irettesettelsen og for broderlig omsorg. 

 

 

 

 

1 liker  
Kommentar #15

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Den som er frelst vil uten problemer tåle en irettesettelse om vedkommende går ut over det som er skrevet, sannsynligvis vil vedkommende takke for irettesettelsen og for broderlig omsorg. 

Ja, altså... Det har vært (og er) en del "irettesettere" her på VD, som til og med blir indignert, dersom de ikke får (nok) gehør for sin egen utleggelse (og tolkning) av bibelen. Litt komisk. Man bør ikke og skal ikke la seg irettesette av hvem som helst som mener de vet bedre, og hvertfall ikke på en debattside.

"Jesus Kristus kommet i kjød", kan bety så mangt. Jeg tør ikke lenger legge (kun) en slik bekjennelse til grunn, for å skille falsk og ekte. 

 

 

 

 

2 liker  
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Kan ikke se jeg har påstått at du skal "legge en slik bekjennelse (Jesus Kristus kommet i kjød) til grunn for å skille falskt og ekte" når det gjelder "storskrytere", som innlegget her handler om. 

1 liker  
Kommentar #17

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Kan ikke se jeg har påstått at du skal "legge en slik bekjennelse (Jesus Kristus kommet i kjød) til grunn for å skille falskt og ekte" når det gjelder "storskrytere", som innlegget her handler om. 

Og så...?

1 liker  
Kommentar #18

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

og så

Publisert over 1 år siden

får jeg tro at Guds ord er sant.

1 liker  
Kommentar #19

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Det gjør da jeg også. Jeg forstod bare ikke svaret ditt.

Eller...

Jeg kan heller ikke se at du har sagt osv... Men jeg sier osv allikevel at...Helt uavhengig av hva andre sier (og ikke)

Ok?

1 liker  
Kommentar #20

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke en gave jeg er utrustet med, det er Guds ord som har den utrustningen:

"Mine kjære! (alle som er frelst). Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene OM DE ER AV GUD. For mange falske profeter er gått ut i verden."

Åndene kan kjennes.  Også om de er av Gud eller om de er den ondes utsending.

Nådegavene er beskrevet i 2. Kor  12.


Syner - åpenbaringer - drømmer

Hver ånd som bekjenner Jesus Kristus..... Husk at Bibelens språk er åndens språk. Derfor forstår vi først Bibelens ord da vår ånd er fylt av DHÅ.

Det er viktig å prøve åndene (åpenbaringene/synene) om de er av Gud. Formaner Johannes i 1. Joh 4.

"Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er ikke av Gud."

Vi gjør rett i å forvente drømmer, syner og åpenbaringer hos alle åndsfylte troende, ifølge Apg 2,17. Dette er virkemidler Gud til alle tider har brukt for å tale og for å komme i kontakt med sine. Kommer du til at Guds Ånd er kilden til opplevelsen gjør du rett i å lytte til budskapet og å være lydig mot det. Stammer det fra en annen ånd, må en gjøre motstand og gjennom bønn sette en stopper for uroen det skaper.

Husk at Bibelens språk er åndens språk. Kommer du til at Guds Ånd er kilden til opplevelsen gjør du rett i å lytte til budskapet og å være lydig mot det. Stammer det fra en annen ånd, må en gjøre motstand og gjennom bønn sette en stopper for uroen det skaper.

Bibelen advarer på det sterkeste mot å lefle med det okkulte, for da kan en bli hjemsøkt og plaget av slike ånder. Jes 8, 19.

Hvis en drøm kommer fra Gud, kan den bli gjentatt flere ganger. 1. Mos 41, 32. Det kan være særlig viktige drømmer og må ikke ignoreres.

En drøm, en opplevelse eller åpenbaring som kommer fra Gud, gir en dyp fornemmelse av fred og mening. Den etterlater seg et uutslettelig inntrykk på vår ånd som ikke vil gå bort, men vil heller vokse.

Plages en av mareritt så be i Jesu navn om å få slutt på de skremmende drømmene. Jesu blod er et mektig våpen i den åndelige kampen, og det beskytter oss alltid.

Job 33, 13-17 er viktig for å forstå hvorfor Gud taler til oss gjennom drømmer, syner og åpenbaringer:

Her ser vi at Gud i sin nåde og barmhjertighet taler til oss om og om igjen. I drømmer i syner og åpenbaringer. Gud åpner våre øyne og ører og gir oss av sin visdom og sine befalinger. Han får oss til å våkne og gjøre om våre beslutninger og slik holder Han oss fra å falle i den farlige synden som stolthet er. Han advarer oss mot syndens straff, og Han hindrer oss i å falle i tragiske feller. Alle kan ta i mot "billedbrev" fra Gud.

Jeg er Herren. Jeg forandrer meg ikke. Sier Herren Mal 3, 6.

Når Gud utøser sin Ånd, er syner, drømmer og åpenbaringer alltid en del av det Han gjør. Joel 3, 1.

Sanne bibelske drømmer, syner og åpenbaringer er derfor ofte en følge av at DHÅ blir utøst, og det er noe Gud gjør. Husk pinseunderet i Jerusalem. Og som vi nå ser skjer i muslimske land hvor rundt 6 mill muslimer omvender seg til Jesus årlig. De ser Jesus i drømmer og i åpenbaringer og syner. De blir helbredet osv. Mange enkeltpersoner, men også hele landsbyer og skoler i en og samme stund. Boken "Mirakler blant muslimer", Hermom forlag.

Drømmer, syner eller åpenbaringer som skriver seg fra oss selv, dagdrømmer og drømmer som skriver seg fra en urolig dag. De husker vi ikke lenge. Overnaturlige "billedbrev" vil vi huske.

Noen av dem hele livet - fordi det gjorde et uutslettelig inntrykk på oss. De forandret livet vårt!

3 liker  
Kommentar #21

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert over 1 år siden

I 2. Kor. 12 legger Paulus ut om sine åndelige opplevelser da han ble rykket opp i den 3. himmel og ble opplært av Kristus. Dette må, etter mitt syn, ikke forveksles med nådegavene. 

I 1. Kor. 12 legger Paulus ut om nådegavene, der står det rett nok at "en annen får nådegaver til å prøve åndene." Da stemmer ikke det jeg skrev i min kommentar 20 at det å prøve åndene "ikke er en gave jeg er utrustet med". Selvsagt kan da Gud utruste den han vil med denne nådegaven. Jeg beklager!

3 liker  
Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Apgj. 2, 17

Publisert over 1 år siden

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg jeg utgyte av min Ånd over ALT kjød". v. 17

Meg bekjent har ikke Gud ennå utgytt sin Ånd over ALT kjød. Derfor finner jeg det underlig at du skriver: "Vi gjør rett i å forvente drømmer, syner og åpenbaringer hos ALLE (min utheving) åndsfylte troende, ifølge Apgj. 2,17." Dermed sier du at Gud har utgytt sin Ånd over ALT kjød, men det har han vel ikke gjort ennå?

Leser vi de neste versene t.o.m. vers 20, så har jo ikke noe av dette skjedd ennå?

4 liker  
Kommentar #23

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

I 2. Kor. 12 legger Paulus ut om sine åndelige opplevelser da han ble rykket opp i den 3. himmel og ble opplært av Kristus. Dette må, etter mitt syn, ikke forveksles med nådegavene. 

I 1. Kor. 12 legger Paulus ut om nådegavene, der står det rett nok at "en annen får nådegaver til å prøve åndene." Da stemmer ikke det jeg skrev i min kommentar 20 at det å prøve åndene "ikke er en gave jeg er utrustet med". Selvsagt kan da Gud utruste den han vil med denne nådegaven. Jeg beklager!

Å forstå skriften er en nådegave. Alle gode gaver kommer fra Gud. Den største av dem er Kristi rene kjærlighet som gis gjennom tro og bønn.

3 liker  
Kommentar #24

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
I 2. Kor. 12 legger Paulus ut om sine åndelige opplevelser da han ble rykket opp i den 3. himmel og ble opplært av Kristus. Dette må, etter mitt syn, ikke forveksles med nådegavene. 

Beklager Åge at jeg skrev 2. Kor 12.

Det korrekte er selvsagt 1. Kor 12.  

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på skrivefeilen.

2 liker  
Kommentar #25

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg jeg utgyte av min Ånd over ALT kjød". v. 17

Meg bekjent har ikke Gud ennå utgytt sin Ånd over ALT kjød. Derfor finner jeg det underlig at du skriver: "Vi gjør rett i å forvente drømmer, syner og åpenbaringer hos ALLE (min utheving) åndsfylte troende, ifølge Apgj. 2,17." Dermed sier du at Gud har utgytt sin Ånd over ALT kjød, men det har han vel ikke gjort ennå?

Leser vi de neste versene t.o.m. vers 20, så har jo ikke noe av dette skjedd ennå?

Jo - men vi kan ikke bruke våre tidselementer - alle får ikke den samme åndelige gave på én gang til samme tid. Prosessen er igang, og vi er virkelig i de siste dager.

2 liker  
Kommentar #26

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

"DA vil jeg..."

Publisert over 1 år siden

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, DA vil jeg utgyte av min Ånd over ALT kjød."

Dette er vel ikke til å ta feil av.

1 liker  
Kommentar #27

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Beklager Åge at jeg skrev 2. Kor 12.

Det korrekte er selvsagt 1. Kor 12.  

Tore har helt rett i at åndelige opplevelser skjer hele tiden - og også nå om vi er i den siste tid - mange får åndelige erfaringer.  Store og små.  

Åndelige erfaringer er ikke bundet av tiden - men de viser at Jesus lever - Han lever i dag.

At jeg har hatt åndelige opplevelser, en rekke av de, har ingenting med meg å gjøre.  Kun med Jesus og DHÅ å gjøre.

Det var med meg  slik som med Paulus selv skriver i 2. Kor 12, 11b

11 Så har jeg da likevel gått fra vettet!

Det samme lurte også jeg på.  Hadde jeg mistet forstanden?

For første gang på over 30 år kontaktet jeg presten i 1997 og ba om samtale.

Jeg fortalte hva jeg hadde opplevd.  Det ble en lang samtale på over 20 år.  Vi har månelige jevnlige møter.  

I de første årene gikk det mye på de åndelige erfaringene og vi gikk gjennom de for å være trygg på at de stemte med Bibelen.  Og det gjorde de.  Vi samtaler fremdeles om noen av disse når vi også i dag møtes.

Jeg har imidlertid ligget lavt i terrenget i alle årene.  Men jeg har vitnet og fortalt litt om de på VD og har vitnet i menigheten.  Av og til fått holde prekener og er medarbeider  under gudstjenester osv.

Nådegavene var flere, og jeg har de siste 20 årene ledet ei bønnegruppe i menigheten.  Vi møtes ukentlig og ber for de syke, for de uføre, for troens utvikling, for fangene i fengslet og for rusmisbrukerne.  Vi ber også for de forfulgte kristne og de som drepes for sin tro i verden.  Og for at muslimene som kommer til landet vender om til Kristus

Og jeg renser hus.

Da jeg først er inne på 2. Kor 12 om Paulus opplevelser så er det særlig et poeng der jeg vil framheve, og som er viktig samtr er trådens tema.  

Det er vers 2. Kor 5b

 "Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter."

Alt er fra Gud som viste meg og viser meg at Jesu lever.  Det er det jeg forsøker å vitne om.

Jeg er svak og jeg var i ytterste nød da Jesus møtte meg 1. gangen.  Jesus er nær da en svak. 

Jes 57, 15

    15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust.

Nå var ikke Paulus knust på veien til Damaskus.  Men, det var jeg da jeg fikk de første åndelige erfaringene.

Jeg beskriver min første åndelige erfaring med ordene fra Simeon som fikk navnet Teologen som den første og slik jeg kjenner til, den eneste i den ortodokse bysantinske kirke.  Han utrykker det mye bedre enn jeg er i stand til.

 

SIMEON, DEN NYE TEOLOGEN

 En beretning om en opplevelse

Simeon ble født i år 949 og døde år 1022. Han er omtalt som den mest fremstående av middelderens bysantinske mystikere. Han fikk tittelen "Den nye teologen" på grunnlag av hans lære om Gud. Han var også enestående blant middelalderens ortodokse mystikere ved at han åpent formidlet sine erfaringer.

Han forteller om en av sine erfaringer:

"Jeg gikk så til det sted hvor jeg vanligvis pleide å be. Jeg begynte å si: Hellige Gud . Straks ble jeg beveget til tårer og kjente en slik kjærlighetens lengsel etter Gud at jeg ikke kan beskrive med ord den glede å lykke jeg da følte. Jeg falt med ansiktet mot bakken, og straks fikk jeg se et veldig immaterielt lys som skinte over meg, grep fatt i min sjel, slik at jeg ble slått av undring ved dette uventede mirakel, og jeg gikk inn i ekstase. Om jeg var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke (2.kor.12.2), men jeg samtalte med dette lyset. Lyset selv vet dette, det fikk den tåke som måtte være i min sjel til å lette, og fjernet enhver jordisk bekymring. Det løste meg fra den materielle tretthet og kroppslige tyngde som gjør mine lemmer trege og valne....... I min sjel strømmet det på en usigelig måte inn den største åndelige glede og klarsyn og en sødme som overgår en hvilken som helst smak av synlige ting, sammen med en frihet og en følelse av at alle livets tunge tanker var glemt. På en underlig måte ble det gitt meg og åpenbart for meg hvorledes vår avskjed fra denne verden vil være. Slik var hele min oppmerksomhet, min ånd og min sjel, fullkomment konsentrert mot dette usigelige lyset."

 

 

3 liker  
Kommentar #28

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg er ikke det minste uenig i at det å være frelst er både å tro, personlig erfare og erkjenne.


2 liker  
Kommentar #29

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, DA vil jeg utgyte av min Ånd over ALT kjød."

Dette er vel ikke til å ta feil av.

Hvor lenge varer DA?

Ikke alle på en gang - sa jeg.

Hvordan vil du erfare det, tror du?

2 liker  
Kommentar #30

Johan Rosberg

20 innlegg  444 kommentarer

En bitteliten dose, takk.

Publisert over 1 år siden

Hadde det blitt hele fylden, så hadde det fort blitt for mye å bære. Jeg ber om lite og ikke mer enn ryggen og psyken kan bære. Blir jeg bevart, er jeg kjempeglad.

4 liker  
Kommentar #31

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Hadde det blitt hele fylden, så hadde det fort blitt for mye å bære. Jeg ber om lite og ikke mer enn ryggen og psyken kan bære. Blir jeg bevart, er jeg kjempeglad.

Klokt!

3 liker  
Kommentar #32

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Er ikke disse storskrytere om egen "godhetskultur"?

Publisert over 1 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Jeg har vel ikke møtt noen storskrytere i den norske kirke. Selv om den har sine maktkamper er det er ikke på det området denne institusjonen har sine utfordringer. 

Har du ikke?

Hvem har påtatt seg den selvbestaltede retten når det gjelder den geistlige såkalte "godhetskulturen" sammen med globalistene?  De "gode" blant oss som brukes av mainstream mediene for alt det er verdt for dem til å bekjempe kristendommen her i landet?

Dagens Europa: Kristne og jødiske symboler erstattes av islamske    https://resett.no/2018/03/01/dagens-europa-kristne-og-jodiske-symboler-erstattes-av-islamske/

Er ikke disse storskrytere om sin egen "godhetskultur"?

Du skriver:

" Hvordan avsløre en storskryter?
Hva forkynner  storskryteren? En vanlig forkynner forkynner Guds Ord. Storskryteren  gjør ikke det. Det kan godt være han eller hun bruker Guds Ord men det  vil stort sett være i allegorisk tolkning. Bibelens ord kan bøyes og  tolkes i alle mulige retninger og forståelser. Storskryteren forteller  det menigheten lengter etter å høre med seg selv i sentrum.

En moden menighet med et modent lederskap vil avsløre storskrytere  ganske raskt. De tar konsekvensene og handler selv om det betyr  vanskeligheter. I dag mer enn noen gang trengs det modent lederskap som  stopper storskryterene. De er i klasse med ugudelige og de ødelegger  menigheter.

De aller fleste ledere i dagens menigheter er gode forkynnere og  hyrder. Disse tjener trofast år etter år. De fremhever ikke seg selv og  sin tjeneste men fremhever menigheten og Guds verk. Løft frem disse trofaste og u

tholdende som tjener, ikke med store ord, men med fruktbare gjerninger."

Jo, det finnes fortsatt noen få (med tanke på de mange bekjennende kristne i dnk og liberale miljøer eller vranglærende fra karismatisk hold) trofaste troende kristne her i landet, som også jobber i det stille; takk og lov og pris for det!

Men etter mange års erfaringer når det gjelder hyrdene og menighetslederne, så er nok erfaringene lite oppmuntrende. Takk og lov og pris for unntakene, for de finnes fremdeles.

3 liker  
Kommentar #33

Kjetil Mæhle

68 innlegg  769 kommentarer

Første gang jeg hører om godhetskulturen

Publisert over 1 år siden
Mona Ekenes. Gå til den siterte teksten.
Hvem har påtatt seg den selvbestaltede retten når det gjelder den geistlige såkalte "godhetskulturen" sammen med globalistene?

Jeg antar at det dreier seg om de politisk rett-troende eller det vi helst karakteriserer som politisk korrekt. 

Altså at godhetskulturen representerer det gode i det politisk korrekte og at dette videreføres til de med et liberalt bibelsyn. 

Men med et slikt syn så flyttes fokuset fra storskrytere i menighetene til storskrytere i samfunnet og verden generelt. At det i de sammenhengene er mengdevis av storskryting bør jo ikke overraske oss da Paulus nettopp beskriver det falne, syndige mennesket, som storskrytende.

Den norske kirke klarer jeg ikke å se på som en menighet. Det er en institusjon politisk kontrollert gjennom almisser fra staten. Det har ikke mulighet for å gå bra så langt jeg kan se. 

At liberale kristne kanskje kan tilskrives en storskrytende godhetskultur er godt mulig. Deres toleranse av alle mulige synder blir jo gjerne av dem selv tolket som godhet og da helst en godhet de skryter av og vil vise frem.

Forstår jeg deg rett?


1 liker  
Kommentar #34

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Som med det meste ellers oppfattes jo dette også forskjellig.

Publisert over 1 år siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.

Men med et slikt syn så flyttes fokuset fra storskrytere i menighetene til storskrytere i samfunnet og verden generelt. At det i de sammenhengene er mengdevis av storskryting bør jo ikke overraske oss da Paulus nettopp beskriver det falne, syndige mennesket, som storskrytende.

Den norske kirke klarer jeg ikke å se på som en menighet. Det er en institusjon politisk kontrollert gjennom almisser fra staten. Det har ikke mulighet for å gå bra så langt jeg kan se. 

At liberale kristne kanskje kan tilskrives en storskrytende godhetskultur er godt mulig. Deres toleranse av alle mulige synder blir jo gjerne av dem selv tolket som godhet og da helst en godhet de skryter av og vil vise frem.

Menighetsbladet som dnk jevnlig sender ut, gir jo samtidig en direkte assosiasjon til menigheten; en kirke er jo samtidig en menighet der kristne har samlet seg i mange hundre år. Også som statskirke.

Ikke uten grunn blir dnk nå også kalt for løgnkirken, nettopp p.g.a. dens politisk "korrekte " ideologi og politisk statlig regulert statstøtte. Det ignoreres at det er de kristne selv som skal sørge for menighetene via kollekten, samt bidra med ekstra økonomisk støtte når det er nødvendig. 

Heller ikke jeg klarer å se for meg dnk som en kristen menighet, men samtidig finnes det jo vranglærende menigheter.

Bokmålsbokas definisjon av en menighet til allmenn bruk:

"menighet m1, f1 (dansk menighed, fra lavtysk etter, latin communitas 'fellesskap')1 samfunn av alle kristnebli innlemmet i den kristne menighet2 alle som er til stede under en gudstjeneste; folk som sogner til samme kirke (1)hele menigheten reiste seg / menigheten har fått ny prest / hvilken menighet tilhører du? / Markus menighet3 lokalt kristent samfunn utenfor statskirken; jamfør sekt (I)frikirkemenighet, pinsemenighet4 gruppe (kritikkløse) beundrere  eller  tilhengere av en person  eller  en sakChaplin har sin menighet her i landet også"

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=menighet&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

De storskrytende i menighets sammenheng er jo like storskrytende i det offentlige som privat, men ofte som med det meste ellers oppfattes jo dette forskjellig.

Slik som også dette gjør, for det er merkbart (ikke for alle som da har blitt opplært til å sluke det meste) om menighetenes hyrder og ledere holder seg til Skriftene eller ikke; slik vi har fått overlevert dem:

20 Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed, 21 men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier:
 Herren har sverget og tar det ikke tilbake:
 Du skal være prest til evig tid. 22 Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for.
 23  Dessuten har det vært flere av disse prestene; for døden hindret dem i å fortsette. 24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

 26  Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene.
 27 Han trenger ikke, slik som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne og dernest for hele folkets synder. Offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.
 28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men det ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, innsetter Sønnen, han som har nådd fullendelse til evig tid. 
Hebr 7,20-28

Tror nok også at alle oppriktige troende som også har fått se noe av Herrens Allhærs Guds  - Veldighet og Allmakt -, samtidig får sunn gudsfrykt og tar seg vel i vare for å trekke noe i fra og legge noe til det som står i Skriftene.

2 liker  

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere