Frank Håvik

14

Når politisk handlekraft blir til maktmisbruk

Justisministeren ga grønt lys til en aksjon mot en sovende småbarnsfamilie som har søkt tilflukt i en kirke. Det finnes to ord for dette: politisk selvmord.

Publisert: 1. mar 2018 / 5051 visninger.

SÅ FIKK VI se det også, at politiet knuser seg inn og tramper inn i et kirkerom med politistøvler på, for med makt å pågripe en hardt prøvd flyktningfamilie. Begrunnelsen skal være at de har oversittet en utreisefrist, og dermed satt seg opp imot myndighetene. Er dette et resultat av at en nytilsatt justisminister har et behov for å markere handlekraft? Eller er det byråkratiet som tar helt av? Er det handlekraft at en med rå politikraft pågriper en forsvarsløs småbarnsfamilie?


Mens de sover. For sikkerhet skyld stilles et stort mannskap med tre politibiler og ambulanse. Å ta dem mens de sover, gir jo også øvelse i å handtere terrorister. Aksjon ble så vellykket at politilederen går ut i media og skryter av sin egen jobb og sier han er stolt av jobben. Ikke rart når det er tredje forsøk. Jeg opplever å skryte av en sånn jobb er både støtende og usmakelig. Da mangler en fullstendig empati og innsikt i andre menneskers skjebne. Jeg har snakket med flere politifolk som har, eller er med på slike aksjoner, som uttrykker at det er de verste oppgavene de har.

Familien det gjelder har sin tilhørighet i vår menighet og er del av den. De er alle kristne, og mannen er til overmål en kristen forkynner. Hos oss har han i praksis hatt funksjonen som innvandringsleder. På morgenen i dag fikk jeg oversendt et videoklipp der gutten på knapt 4 år synger på norsk en barnesang som foreldrene har lært han. «Halle, halle halleluja, de bob, bob bobler inn i meg. Jeg er glad og fri, og det er jeg fordi Jesus elsker meg.»

Jeg gråt da jeg hørte det, og tenker på den uvisse skjebnen denne familien risikerer ved utsendelse. Det er nesten ikke til å bære. Her kunne noen i systemet ha skåret igjennom og sagt at vi må ta oss tid til å behandle denne saken en gang til. Er det for mye å be om det framfor å risikere livet for fem mennesker?


Nasjonal skam. Vi har hatt lignende saker før der konvertitter har blitt sendt ut og nesten drept. Heldigvis klarte vi å hjelpe dem å rømme igjen. Er det rart jeg av og til skjemmes over å kalle meg norsk?

La oss se litt på hvordan systemet fungerer. UDI har fått et forvaltningsansvar for å avgjøre asylsøknader som skal vurderes opp mot beskyttelsesbehov og menneskerettigheter. UNE er klageinstans som skal gå igjennom saken på nytt dersom et vedtak ankes. Får flyktningen avslag der også, kan saken tas opp igjen på nytt så lenge en mener å ha vesentlige sider av saken som ikke er belyst. Når alt er prøvd må flyktningen forlate landet frivillig, eller så blir han pågrepet og sendt ut.

Så finnes det enda en legal mulighet, som de fleste ikke har mulighet til uten at folk som står dem nær involverer seg. Flyktningen har rett til å stevne saken inn for en domstol. Det er mer komplisert og kostbart, og det tar tid. Det kan ta et halvt år før saken kommer opp. I mellomtiden er ikke flyktningen beskyttet, og myndighetene velger da i en del tilfeller og pågripe og sende ham ut, med begrunnelsen at han kan komme tilbake igjen om han vinner saken.


Forføyningssak. Så er det en mulighet til for å hindre at så skjer, også på en legal måte. Det er at en før tingretten går til en forføyningssak i et byfogdembete. Det er en enklere rettssak, og det er ingen ankemulighet. Der vil retten ta stilling til om det er rimelig sannsynlig at flyktningen kan ha beskyttelsesbehov og trenger å få belyst det i retten. Retten avgjør ikke om flyktningen skal ha opphold, men gir flyktningen beskyttelse til rettssystemet har sagt sitt.

Når tingretten har felt dom, så har partene en ankefrist. Vinner flyktningen, så anker som oftest UNE saken videre til Lagmannsretten. De sitter på ressursene og risikerer ingen ting. Taper flyktningen risikerer han å bli kastet ut ganske fort, selv om han har en rett til å anke til Lagmannsretten. Det gjør situasjonen veldig vanskelig for flyktningen, og rettssikkerheten i dette landet trues. Hjemsendelsen blir fullbyrdingen av en dom som ennå ikke er rettskraftig.

La oss ta den aktuelle saken som eksempel. Den afghanske familien vant en forføyningssak i Oslo Byfogdembete i mai 2017. I dommen blir alle vedtak i saken i UNE og UDI gjort ugyldige. Dommen kunne ikke ankes, og var derfor rettskraftig.


Feilsitater og faktafeil. De gjorde at de kunne leve uten frykt for å bli sendt ut, inntil tingretten i november 2017. Saken ble grundig belyst i retten, men dommeren valgte å tro på UNE sin saksbehandler, som ikke noen gang har møtt flyktningene. Han støtter seg til statistikk, usikker landinfo og påstander uten å kunne bevise eller sannsynliggjøre dem. Dommen er krydret med feilsitater og faktafeil. Det er en dommer til stede, og det er en svakhet i vårt rettssystem. Dommen sier ikke noe om at vedtakene i UDI og UNE dermed er gjort gyldige igjen, men vi antar at det er vanlig praksis. Uansett er ikke en dom rettskraftig før ankefristen er gått ut, eventuelt tatt opp i en ny rettssak.

I vårt tilfelle fikk familien støtte til å anke videre til Lagmannsretten, som de har full rett til. Frykten for å bli sendt ut var så stor at de ikke kunne klare å overleve uten å søke kirkeasyl. Vi åpnet dørene for dem av barmhjertighet og for å stå opp mot en urettferdig og inhuman behandling, vel vitende om at kirkeasylet ikke er noe som er nedfelt i lovverket. Under et døgn senere var politiet observert på flyktningenes bosted på mottaket, trolig med hensikt å pågripe dem og sende dem ut. Men leiligheten var da tom.

Jurister kaller kirkeasylet et rettstomt rom. Med så mange saksbehandlingsfeil vi opplever i asylbehandlingen, tror jeg kirkeasylinstituttet i enkelte spesielle tilfeller har en rettmessig plass. Det er ikke mange kirkeasylsaker i dag, og det bør etter min mening være en sikkerhetsventil, en redningssluse. Det er heller ikke en fare for at det vil utarte – til det er det å drifte et kirkeasyl for krevende for kirker og støttegrupper.


Pust i bakken. Nå er tiden inne for en pustepause der vi finner veien videre. Vi har forsøkt oss på dialog støttet av blant annet Helsemyndighetene og Fitjar kommune, men UNE har til dags dato ikke svart eller kommet oss i møte.

Vel, vi fikk et slags svar: en brutal politiaksjon med overdrevent bruk av makt. De knuste seg inn i vårt kirkelokale og selv om de ble spurt av en fra menigheten som var til stede om de hadde lov til dette, kunne de ikke framlegge ransakingsordre som viste at de hatt rett til å gå inn på denne måten. Ingen av oss ønsker at politiet har mulighet til å storme inn i et hus på natten og pågripe de som er der uten at de har gjort noe kriminelt og farlig. De sier de har bestemt at dette ikke var et kirkebygg, men et bolighus. Men hvem gir PU rett til å bestemme i bygningsregulering? Jeg trodde at det var lagt til kommunen.

På sikt vil vårt rettssystem og folks respekt for rett og lov bli skadelidende. Etter det jeg har sett i denne saken har tilliten til myndigheten minket betraktelig.


Politisk selvmord. At en nytilsatt justisminister er villig til å gi grønt lys til en aksjon mot en sovende småbarnsfamilie som har søkt tilflukt i en kirke, øker ikke respekten og tilliten til justisministeren og systemet. Det er et politisk selvmord.

Da Frp kom i regjering, ble det sagt at det første de skulle gjøre var å uttransporterte Mulla Krekar. Det var visst ikke så lett likevel. Tvilen kommer ham til gode.

Det er en grell kontrast til hva vi opplevde på Fitjar sist fredag.

Vår justisminister Sylvi Listhaug bærer et kors som for meg er et symbol på den ultimate kjærlighet. Frelseren Jesus som på et kors gav sitt liv for andre, og med det betalte for våre synder og feilgrep. Han døde for å redde oss mennesker. Vi er pliktig til å ha den samme innstillingen om nødvendig.

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjetil Mæhle

67 innlegg  769 kommentarer

Hva skjer?

Publisert 10 måneder siden
Frank Håvik. Gå til den siterte teksten.
På sikt vil vårt rettssystem og folks respekt for rett og lov bli skadelidende. Etter det jeg har sett i denne saken har tilliten til myndigheten minket betraktelig

Slik behandling av fremmede hører ikke hjemme i et sivilisert land. Dette minner om tilstanden jødene møtte for 70 år siden. Også da utførte politiet lydig ordre. En skamplett det ikke snakkes særlig høyt om i disse tider der vi hyller heltene i "Den 12. mann".

Dette lover ikke godt! Det er bare å legge bort det naive og godtroende selvbildet av en raus og hjelpsom nasjon. Staten Norge fremststår som fremmedfientlig og grådig.

Avkastningen på oljefondet var i 2017 - tusenmilliarder. 1000-milliarder. Men å hjelpe noen tusen mennesker som er i en håpløs situasjon det klarer ikke gode gamle Norge. 

Listhaug bør være ferdig i politikken - Stemt ut ved neste "korsvei".

2 liker  
Kommentar #2

Svein Harboe

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Denne saken viser med all tydelighet at kirkeasylordningen bør avvikles. Rettspleien bør forbedres.

1 liker  

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77408 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43453 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22150 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 273 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 163 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere