Listhaugs samlende effekt

Listhaug har frem til nå vært dyktig på å knytte seg til den anti-elitistiske tradisjonen i det lavkirkelige Norge.

Varm forsvarer

Nå ser det ut som hun ikke forstår at politiets aksjon mot et bedehus på Vestlandet er på kraftig kollisjonskurs med både oppfatningen av kristen nestekjærlighet, kristne konvertitter og hva som er et gudshus.

Snevres inn

På tross av at mye ved Frp kolliderer med tankegodset hos lavkirkelige kristne, har Listhaug så langt appellert til deres motstrøms holdninger i verdispørsmål. Listhaug sanket før valget stemmer med løftet om å stå opp for kristne verdier. Det er kjærkomment for de mange som frykter et flerreligiøst samfunn der kristendommens rolle svinner hen. I tillegg har hun vært en frontfigur i motstanden mot en påstått politisk korrekt, elitistisk og venstreorientert kirke.

Men hulheten i dette budskapet trer stadig tydeligere frem.

For flere har det blitt tydeligere at kristendommen av ytre høyre blir brukt som et anti-islamsk symbol i den politiske debatten. De ser at kristendommen, som for dem er noe større enn nasjonale grenser og etnisitet, snevres inn til en interessekamp. Og er det noe det lavkirkelige Norge har lang tradisjon for, så er det nettopp motsatsen: solidaritet og nestekjærlighet over landegrenser.

Religionssosiolog Pål Repstad mener dessuten den krasse innvandringskritikken til Listhaug ikke har forankring på den kristne grasrota.

I tillegg oppsto det en dyp skuffelse blant kristne fra i fjor vår: Da sa Frp nei til omskjæring av jødiske (og muslimske) guttebarn. Saken rystet Israel-venner som tradisjonelt har støttet Frp.

Den aktuelle kirkeasylsaken er en minst like stor provokasjon for kristensegmentet Listhaug frir til.

Gudshus er gudshus

Det som nå skjer, er at Listhaug stilltiende har latt Politiets Utlendingsenhet (PU) egenhendig avskaffe kirkeasylet. Som KrF- leder Knut Arild Hareide sier i sin slakt av politiets religionskompetanse og aksjon mot den afghanske småbarnsfamilien: «Et gudshus er et gudshus, enten det tilhører Den norske kirke eller pinsemenigheten».

Et forsamlingshus på Fitjar i Hordaland, uansett hvor nøkternt det er, er likefullt et vigslet bygg, et hellig rom der mennesker skal kunne søke tilflukt.

I tillegg til den menneskelige dimensjonen i saken, fremstår det som et stort paradoks at Frp ser ut til å avvise nettopp bedehusenes hellige rom, og nedvurdere deres stilling kontra de mer tradisjonelle høykirkelige kirkerommene.

For det er nettopp her i de lavkirkelige bedehusene at støtten til Listhaug har vært størst. Hun har fremstått som en allianse mot den mektige staten og posisjonen til Den norske kirke.

Tradisjonelt kirkebygg

Biskop Halvor Nordhaug tviler sterkt på at PU hadde argumenter og handlet på samme måte hvis det hadde vært snakk om «et tradisjonelt kirkebygg med tårn», og at de innfører sin egen definisjon på hva et kirkebygg er. Her finnes altså ikke spor av Frps tradisjonelt anti-statlige allianse med lavkirkeligheten.

Når saken i tillegg dreier seg om kristne konvertitter, med en familiefar som forkynner, skaper dette sterke reaksjoner.

Bjarte Ystebø representerer de kristenkonservative på høyresiden, og har markert seg som en varm forsvarer av Listhaug. Han forklarer at kirkeasyl har stor oppslutning blant kristne velgere. Konvertitter som omvender seg, og som er i fare i sine hjemland, er en gruppe kristenfolket er veldig opptatt av.

Han er avventende, tror aksjonen må bero på en feilvurdering - og venter på Listhaugs kommentar til politiets inngripen. Men Listhaug visste - for Justisdepartementets politiske ledelse var varslet om aksjonen på Stord. Hun kunne grepet inn. Og Frp gjentar at kirkeasylet skal avvikles. Dermed blir det tydelig at saken ikke er en feiltagelse, slik Ystebø håper. Dette er Frp-politikk.

Samlende

Statsråden selv velger en prinsipiell tilnærming, og vil ikke kommentere enkeltsaker. Men Frp er et parti med god tradisjon for å legge prinsipper til side når folkemeningen tilsier det. Derfor er det umulig for justisministeren med noen troverdighet å holde denne saken på armlengdes avstand.

Listhaug har feilberegnet sine kristne støttespillere på bedehuset. Denne saken skaper sår. Samtidig ser den ut til å samle kristenheten. I dypfølt motstand mot overtredelsen fra politiets – og Sylvi Listhaugs side.