Verdidebatt

Likestilling for testikler og eggstokker!

Slik kvinner ble gitt færre rettigheter enn menn, er også eggstokkene underlegen testiklene i bioteknologiloven. Kjønnsstereotyper, hylling av blodslinje og et gammeldags ideal om kjernefamilien er grunnlaget for eggdonasjonsforbudet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høyres prinsipprogramkomite sparket liv i debatten da de bakstreversk nok frarådet partiet å slutte seg til stortingsflertallet for å oppheve forbudet. Har du problemer med aleneforeldre eller adoptivforeldre? Misliker du at ufrivillig barnløse kan benytte assistert befruktning? Er kjønn eller legning avgjørende for hvorvidt du er en omsorgsfull person? Svarte du nei på disse spørsmålene burde du være for å tillate eggdonasjon.

Menn har siden 2. Verdenskrig kunnet donere kjønnsceller og slik hjelpe par som ikke selv klarer å bli gravide. Som eneste land i Norden er dette forbudt for kvinner. De fire hovedargumentene for denne forskjellsbehandlingen er enten irrasjonelle eller kan løses med riktig regelverk:

1. Mor må ha genetisk tilknytning til barnet.
Blodslinjeargumentet er det mest uforståelige. Det er en kjensgjerning at mange barn ikke vokser opp med sine genetiske fedre, uten at det skaper ramaskrik i det offentlige ordskiftet. Hvorfor skal dette være annerledes for mødre? Er far mindre viktig enn mor? Skal man med samme argumentasjon si at kvinner som adopterer ikke er skikket til å bli barnets mor?

2. Det er naturlig, vanlig og bra at barn har en mamma og en pappa.
For det første er det en uting å si at naturen er slik, derfor bør samfunnet være sånn Kannibalisme, voldtekt og barnedrap er vanlige i naturen uten at det bør etterstrebes av samfunnet. Dessuten er påstanden uten rot i virkeligheten. Tusenvis av norske barn vokser opp hos skeive foreldre og i familier som bryter med gammeldagse normer. Det er beviselig slik at omsorgsevne ikke henger sammen med legning eller kjønnsidentitet.

3. Eggdonasjon er et mer omfattende inngrep enn sæddonasjon.
Ja, en må gjennom hormonbehandling i noen uker og eggene tas ut ved et kirurgisk inngrep. Det er imidlertid akkurat samme prosedyre som ved assistert befruktning. Assistert befruktning påfører ikke kvinnen nevneverdig risiko og en bieffekt er et overskudd av ubrukte eggceller. Ved å tillate at disse overflødige eggene doneres kreves det altså ikke et eget inngrep for donasjon eller behov for å økonomisk kompensere donor for reise og tapt arbeidstid.

4. Barnet har rett til å vite sitt genetiske opphav.
Problemstillingen og løsningen er akkurat den samme som ved sæddonasjon. Siden 2005 har norske donorer registrere sin identitet. Donor og mottagerforeldre ikke får kjennskap til hverandre, men barna har rett til å vite donorens identitet når de fyller 18 år. Vi kan bruke akkurat samme regelverk for eggdonasjon.

Det er på tide at vi ikke lenger diskutere om eggdonasjon bør tillates, men hvordan.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt