Nei til vin i butikk

Oslo Høyre har også tidligere uten hell forsøkt å få landsmøtet i Høyre til å myke opp på alkoholreglene.

I regjeringens plattform heter det at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal videreføres. En liberalisering – der vin selges i butikk og øl kan kjøpes hele dagen – er et brudd på regjeringens egen politikk. For hvordan skulle man argumentere for at det nye forslaget er i tråd med en restriktiv alkoholpolitikk?

Forbruket styres i høy grad av tilgjengelighet. Det betyr at jo lettere det er å få tak i alkohol, desto mer drikkes det. Argumentasjonen til liberalistene er at den enkelte selv skal få bestemme, ikke bare når en vil drikke alkohol, men også når en skal kjøpe det.

Individets frihet er viktig. Men en politiker kan ikke tillate seg å se bort fra hvordan samfunn og enkeltpersoner kan bli skadelidende under andres frihet. For alkoholkonsum er ikke bare et privat anliggende. Vi vet at
alkohol er kreftfremkallende, at risikoen for bruk av vold øker dramatisk med alkoholinntak og at sykefraværet i forbindelse med alkoholbruk er betydelig. Oslo Economics leverte for noen år siden en rapport som sier at alkoholbruk koster samfunnet over 22 milliarder kroner årlig.

Retten til å kunne kjøpe alkohol til enhver tid kan ikke ansees som viktigere enn menneskers liv og helse. Det er ikke snakk om overformynderi når Stortinget flere ganger har fastholdt en restriktiv alkoholpolitikk, men om ivaretakelse av landets innbyggere.

Paradoksalt nok kan også en uthuling av ordningen med Vinmonopolet føre til mindre valgfrihet for den enkelte: En rent markedsstyrt ordning for salg av alkohol vil føre til et langt smalere utvalg. En titt på hyllene i en dansk dagligvarebutikk forteller at billigvin trumfer kvalitetsvin. Det bør være et tankekors for Høyre, både for liberalistene og for de høykulturelle i partiet.