Aase-Johanne Aune

3

Senk stemmen

Folk står mot folk. Skriker i munnen på hverandre. Holder for ørene - religiøst og politisk.

Publisert: 26. feb 2018


Senk stemmen. Se. Ikke si det du ikke har på hjertet. Står du i neonlys får du aldri øye på nordlyset. Står du på scenen ser du kun tilhengerskaren. Suksess ser ikke til slummen. 


Her er tro nok til alle. Lengsel nok til de levende. Sult nok til søkende. Tro trenger tid, taushet og tillit. Påtrengende plakater, skråsikre skriftlærde, pompøse «profeter», velkledde verdensmestere speiler sjelden skjønnheten og skjørheten i skapelsen. Suksess skaper stress.  


Senk stemmen i solidaritet med de sultne og tørste. Hvisk så lavt, så umoderne og tidløst at du bryter lydmuren: - Herre, forbarm deg over oss!


La troen være i fred. La tro slippe å fremstå som et oppussingsprosjekt. La den være planten som spirer, vokser og dør. Som setter frø. Sprer seg i det stille. Legg den ikke i rør. Utvinn den ikke for gevinstens skyld, sett den ikke på bok i et børsfond, tell den ikke i kirkevekstkatedraler. Slå ikke opp teser på kirkedøra. Trykksverte er trykksverte, trykkende. 


Senk stemmen. Stig ned. Røtter vokser nedover. Lytt for livet, som om du hørte noe hellig i hagen. Ta av deg skoene når busken brenner.


Tal som et barn. Tal som til et barn. Fortell at Gud finnes i gåtene. At Gud er veldig stor og bitte liten. At Gud er synlig i en konge og i en kriminell. At Gud er et sant eventyr. Hevet over og holder under. Bruk det underlige ordet «paradoks», og la det være. Hvisk «mysterium» og la det være. Vis at du har vanskeligheter med vokabularet. Si at lovsang kan løsne mens du leter. Si at du blir sint. Still spørsmål. Som et barn.


Du kan om så bare nynne: Jesus elsker alle barna. Alle barna på vår jord. Nynn det for dem som lager normer.  Min båt er så liten, og havet så stort. Særlig Middelhavet når du er migrant og minst. Du kan minne de som er «grepet av Jesus» på om at barna i båten behøver noen som griper deres hånd når de er i ferd med å drukne.


Moderne tro? 

La vinden blåse dit den vil. Rens troens luft for slagord og rådgivere. Sett ikke bare sogneprester på saken. Se etter sannhets-søkere. Spør en sørgende, syk kvinne ved en brønn på NAV om hun fant noen eller noe som var troverdig da hun tørstet. Spør en gutt som gråter på gata om godhet finnes. 


La troen være riktig gammel og ganske ny. La det være hjerte og hjerne, følelse og fornuft. La det være harpe og lyre, tidløs tekst, lukt og smak. La det være glede og glory, død og depresjon. La Job få jamre og David danse. La oss for Guds skyld slippe å konkurrere i kategorier som kvinne, mann, jøde, greker, trell eller fri.  


La troen Være. Den som Er. 

La troen være barn, ungdom, voksen, moden, gammel. La det være liv og død. Spørsmål og noen svar, men mest tillit. 


La troen vekkes til liv uten tvang. La den fødes som et spørsmål. Som et barn på en spark midtvinters som overveldes av nordlyset på vei til bedehuset og spør: 

- Pappa, ka e det som lyse så sterkt på himmeln? 

- Det e nordlyset, jenta mi.

- Åja. Æ syns det e veldig fint. 


La troen fødes, slå rot, vokse; nedover. La den være barn, ungdom, voksen, gammel. Tillitsfull, trassig, tålmodig og avmektig. La den være umoderne når den synger salmer, senker stemmen og møter blikk. La den være barnet som behøver bleier. La den være ungdommens uansvarlighet, la den få tid til å feste seg ferdig. La den være i fred når den grubler og graver i grums. La den få være en døende far som hvisker Fadervår i fortrolighet.


Stå på barrikadene. Men senk stemmen. Bruk kroppen i tro. Hender og føtter. Sitt gjerne sammen med et barn i Middelhavet eller en utsatt kvinne på NAV. Syng rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt. Og glem aldri nordlyset som fikk deg til å undres. 

————

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Vel talt!

Publisert rundt 1 år siden
Aase-Johanne Aune. Gå til den siterte teksten.
Senk stemmen i solidaritet med de sultne og tørste. Hvisk så lavt, så umoderne og tidløst at du bryter lydmuren: - Herre, forbarm deg over oss!

Forkynneren har mange visdomsord på lager, fra 9.17-18:

Lavmælte ord fra den vise 
høres bedre enn en herskers rop  blant dårer.

Visdom er bedre  enn krigsvåpen,
men én som trår feil,  kan ødelegge mye godt.

Dette hører sammen med "Den fattige vismannen" (Fork.9.13-18)

1 liker  
Kommentar #2

Sidsel Juell Theisen

1 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Takk! Vakre ord jeg tar til meg!

Kommentar #3

Hilde Sværen-Hjulstad

1 innlegg  1 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Takk - vakkert og treffsikkert.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere