Sverre Sævareid

Psykolog
2

Folket verda vender ryggen

Publisert: 26. feb 2018 / 352 visninger.

Gjennom tidene har mange folk og kulturar blitt utsletta, eller prøvd fjerna. Indianarane i Amerika er eit døme.Folkemorda på jødar og armenarar er to andre. I Norge (Norden) prøvde ein å rydde ut samisk språk og kultur. Heilt fram til 1970-åra hadde vi program for å få bort tatarane og deira levemåte.
Men meir og meir har slik framferd møtt avsky. Styresmaktene har bede om orsaking. Då rohingya-folket i Myanmar med mord og brann vart drivne til Thailand reagerte verda, som ventande var.

Men i Mesopotania, mellom elvane Eufrat og Tigris, og med Ararat som sitt høgste fjell, der lever eit folk ein framleis fritt kan trakassere: Kurdarane.
Ingen veit kor lenge dei har budd her. Språket deira er indoeuropeisk, som vårt.
Landet Kurdistan finnest ikkje lenger. Det har vore under framandt herredøme sidan 1555. Og medan nabofolket, armenarane, fekk sitt heimland etter første verdskrigen, vart Kurdistan i 1923 delt mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Sidan har desse fire landa prøvd å utrydde kurdisk språk og kultur,- slik vi i Norden lenge behandla samane. Protestar frå kurdararne vert brutalt slått ned: folk vert arrestert, fengsla og drepne. Tettstader lagt i grus. Saddam Hussein gassa mange på 1990-talet. Erdogan bomba, mellom andre den tyrkiske byen Cizre i 2015, og 257 kurdarar vart drepne.
I Norge, og andre vestlege land, bur i dag mange kurdiske flyktnigar på grunn av overgrepa.

Den 20 januar i år gjekk Tyrkia over landegrensa til Syria, - og bomba kurdarar i Afrin-provinsen.
I snart 40 dagar har kurdarane hatt Tyrkias hær herjande.
Men reagerer verda på dette overgrepet? - På dette klåre brotet på folkeretten?
Og: vert dette viktig stoff for media? Svaret veit vi alle:Nei, det er mest heilt taust.
Overgretpet mot kurdarane vert lite omtala, - slik det alltid har vore.
I Vårt land skriv Hedda Langemyr, 18 februar, ein artikkel der ho etterlyser debatt om Tyrkia sitt angrep på Syria. Ingen har svara ho.
Dette er ikkje spesielt for Norge. Ingen land bryr seg. Korkje i aust eller vest.
Einskildpersonar, og dei mange kurdiske flyktningane, har teke til gatene og prøvd vekje folk og styresmakter. - Men til lita nytte, så langt.
Kvifor reagerer ikkje FN ? Kvifor krev ingen at kurderane si sak vert teken opp?
Kvifor har Norge og NATO «forståelse» for Tyrkia sitt åttak?
Truleg er svaret at Tyrkia er ein viktig alliert for NATO. I tillegg har Tyrkia den siste tida knytt tettare band til Russland. Både Russland og NATO ynksjer å ha Tyrkia som ven, og er redde for å skyve det frå seg.
Så det korte og brutale svaret er: kurdarane sin fridom vert ofra for å trygge NATO-alliasen og freden for oss andre.
Men kan vi leve med ein slik fred? Har vi rett til å ofre eit folk for vår fred?

 

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Roald Øye

235 innlegg  2311 kommentarer

Æres den som æres bør!

Publisert 11 måneder siden

Jeg tror Israel som det eneste land i Midtøsten, har gitt kurderne mer enn verbal støtte.  Det må kanskje holdes hemmelig.

6 liker  
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

30 innlegg  582 kommentarer

Du har helt rett

Publisert 11 måneder siden

Norge bryr jeg ikke om hverken kurderne eller om Jemen, kun om Syria siden der er terroristgrupper  i Syria som Norge kan støtte. 

Jeg skrev nettopp en artikkel her på VD om Tyrkias bombing av kurderne, - med null respons.

8 liker  
Kommentar #3

Geir Wigdel

16 innlegg  2088 kommentarer

Behandlingen av kurderne

Publisert 11 måneder siden

og logringen for Erdogan er en skam for Norge og de fleste vestlige land. USA har støttet kurderne i Nord-Irak og i deler av Syria når det har passet egne interesser, for så å vende dem ryggen. Jeg er redd den israelske støtten kommer i samme kategori. Den er opportun så lenge den bidrar til å svekke Iran og/eller Hizbolla. Dersom stormaktene ønsket det, ville etableringen av en kurdisk stat være fullt mulig, men en skal være klar over at det er store interne motsetninger innen det kurdiske området. Det er derfor ikke sikkert en slik statsdannelse ville bli særlig stabil.

5 liker  
Kommentar #4

Roald Øye

235 innlegg  2311 kommentarer

Israelsk innblanding? Fy!

Publisert 11 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
 Det må kanskje holdes hemmelig.

Israels støtte til kurdernes sak, kjennetegnes ikke ved at støtten er skuebrød og spill for tribunen,  men ved at jødene identifiserer seg med dette statsløse folket. En åpenbar assistanse kunne komplisere hjelpen som sikkert består av våpenleveranser. Det skrives derfor ikke så mye om denne hjelpen i israelske aviser.  

3 liker  
Kommentar #5

Arne Mørk Midtbø

1 innlegg  12 kommentarer

Kurdistan; et nytt Israel?

Publisert 8 måneder siden

Kurdernes skjebne har paralleller til jødenes. Jeg tror at dersom det hadde blitt oppretta et Kurdistan, kunne et slikt land fått samme skjebne som Israel; stadig utsatt for angrep fra naboland og den/de øvrige befolkningsgruppene som bor innenfor et Kurdistan som ikke er kurdere. 

1 liker  
Kommentar #6

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det tror jeg ikke

Publisert 8 måneder siden
Arne Mørk Midtbø. Gå til den siterte teksten.
Kurdistan; et nytt Israel?

Det moderne Israel ble opprettet av immigranter.

Et moderne Kurdistan vil bli opprettet av dem som allerede bor der.

Kommentar #7

Roald Øye

235 innlegg  2311 kommentarer

Skål for den store forskjellen!

Publisert 8 måneder siden
Arne Mørk Midtbø. Gå til den siterte teksten.
Kurdernes skjebne har paralleller til jødenes. Jeg tror at dersom det hadde blitt oppretta et Kurdistan, kunne et slikt land fått samme skjebne som Israel; stadig utsatt for angrep fra naboland og den/de øvrige befolkningsgruppene som bor innenfor et Kurdistan som ikke er kurdere. 

Etter antall visninger (293 i løpet av 3 måneder) å dømme her på verdidebatt  er kurdernes sak ikke så interessant for norske medier, trolig heller ikke for de  utenlandske. Det er mediene  som kunne ha  skapt blest om dette folkets traurige  skjebne. 

En sammenlikning mellom det kurdiske  og det jødiske folk viser at det er både likheter og minst en stor forskjell mellom dem. Likhetene har blitt påpekt i kommentarene ovenfor, men ikke den store forskjellen:  Den guddommelige dimensjon ved jødiske folk er et enestående fenomen, som det ikke er å forvente at "verden" skal forstå. Likevel er den reell.

Gjermund Frølands påstand om en forskjell treffer ikke helt blink:  "Det moderne Israel ble opprettet av immigranter", skriver han og   "Et moderne Kurdistan vil bli opprettet av dem som allerede bor der".  Det siste kan være riktig, 

Antydningen  om jødenes minimale  tilknytning til landet som  de nå på lovlig vis besitter, er misvisende, for ikke å si, helt feil. Noen av immigrantene fra Europa  var etterkommere etter jødiske diaspora-jøder,  som i  pluss, minus  60 generasjoner  i ca. 2000 år etter utdrivelsene fra Israel,   i henholdsvis  år 70 og 134 e.kr,  søkte tilflukt overalt i verden.  I  alle senere år ved påsketider sang de  om "Neste år i Jerusalem".  og lengtet tilbake. Enestående i verdenshistorien.

Tallet på jøder som uavbrutt gjennom alle år etter  keiser Hadrians forsøk på  folkemord  på  130 -tallet e.kr,  har bodd i landet, er omdiskutert. Det er noen  som har en agenda når et tall skal antydes,  fra 0 til flere hundre tusen, avhengig av når tellingen skal være foretatt. Det  vesentlige  er at det alltid har vært jøder tilbake i løftelandet Israel, og at et imaginært folk, det palestinske,  før 1800-tallet  bare er palestinsk propaganda. Arabere og tyrkere bodde i Palestina i Det ottomanske rike mellom 1517 og 1917. Jødene var også palestinere helt frem til 1920-årene.  I 1964 beslagla Yasser Arafat begrepet til sine formål! Det var en genistrek for den palestinske sak.

Historien om Det britiske mandatområdet er en annen trist historie. 

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 306 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 103 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 182 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 470 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 968 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82173 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44632 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28878 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22498 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22095 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20396 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 182 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3100 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 378 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 163 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 424 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 9 timer siden / 306 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 15 timer siden / 103 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 17 timer siden / 78 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 17 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 18 timer siden / 122 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 19 timer siden / 182 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 22 timer siden / 470 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 23 timer siden / 388 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 968 visninger
Les flere