Sverre Sævareid

Psykolog
1    2

Folket verda vender ryggen

Publisert: 26. feb 2018 / 265 visninger.

Gjennom tidene har mange folk og kulturar blitt utsletta, eller prøvd fjerna. Indianarane i Amerika er eit døme.Folkemorda på jødar og armenarar er to andre. I Norge (Norden) prøvde ein å rydde ut samisk språk og kultur. Heilt fram til 1970-åra hadde vi program for å få bort tatarane og deira levemåte.
Men meir og meir har slik framferd møtt avsky. Styresmaktene har bede om orsaking. Då rohingya-folket i Myanmar med mord og brann vart drivne til Thailand reagerte verda, som ventande var.

Men i Mesopotania, mellom elvane Eufrat og Tigris, og med Ararat som sitt høgste fjell, der lever eit folk ein framleis fritt kan trakassere: Kurdarane.
Ingen veit kor lenge dei har budd her. Språket deira er indoeuropeisk, som vårt.
Landet Kurdistan finnest ikkje lenger. Det har vore under framandt herredøme sidan 1555. Og medan nabofolket, armenarane, fekk sitt heimland etter første verdskrigen, vart Kurdistan i 1923 delt mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Sidan har desse fire landa prøvd å utrydde kurdisk språk og kultur,- slik vi i Norden lenge behandla samane. Protestar frå kurdararne vert brutalt slått ned: folk vert arrestert, fengsla og drepne. Tettstader lagt i grus. Saddam Hussein gassa mange på 1990-talet. Erdogan bomba, mellom andre den tyrkiske byen Cizre i 2015, og 257 kurdarar vart drepne.
I Norge, og andre vestlege land, bur i dag mange kurdiske flyktnigar på grunn av overgrepa.

Den 20 januar i år gjekk Tyrkia over landegrensa til Syria, - og bomba kurdarar i Afrin-provinsen.
I snart 40 dagar har kurdarane hatt Tyrkias hær herjande.
Men reagerer verda på dette overgrepet? - På dette klåre brotet på folkeretten?
Og: vert dette viktig stoff for media? Svaret veit vi alle:Nei, det er mest heilt taust.
Overgretpet mot kurdarane vert lite omtala, - slik det alltid har vore.
I Vårt land skriv Hedda Langemyr, 18 februar, ein artikkel der ho etterlyser debatt om Tyrkia sitt angrep på Syria. Ingen har svara ho.
Dette er ikkje spesielt for Norge. Ingen land bryr seg. Korkje i aust eller vest.
Einskildpersonar, og dei mange kurdiske flyktningane, har teke til gatene og prøvd vekje folk og styresmakter. - Men til lita nytte, så langt.
Kvifor reagerer ikkje FN ? Kvifor krev ingen at kurderane si sak vert teken opp?
Kvifor har Norge og NATO «forståelse» for Tyrkia sitt åttak?
Truleg er svaret at Tyrkia er ein viktig alliert for NATO. I tillegg har Tyrkia den siste tida knytt tettare band til Russland. Både Russland og NATO ynksjer å ha Tyrkia som ven, og er redde for å skyve det frå seg.
Så det korte og brutale svaret er: kurdarane sin fridom vert ofra for å trygge NATO-alliasen og freden for oss andre.
Men kan vi leve med ein slik fred? Har vi rett til å ofre eit folk for vår fred?

 

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Roald Øye

199 innlegg  1408 kommentarer

Æres den som æres bør!

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg tror Israel som det eneste land i Midtøsten, har gitt kurderne mer enn verbal støtte.  Det må kanskje holdes hemmelig.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Torgeir Tønnesen

16 innlegg  412 kommentarer

Du har helt rett

Publisert rundt 2 måneder siden

Norge bryr jeg ikke om hverken kurderne eller om Jemen, kun om Syria siden der er terroristgrupper  i Syria som Norge kan støtte. 

Jeg skrev nettopp en artikkel her på VD om Tyrkias bombing av kurderne, - med null respons.

8 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Wigdel

14 innlegg  1922 kommentarer

Behandlingen av kurderne

Publisert rundt 2 måneder siden

og logringen for Erdogan er en skam for Norge og de fleste vestlige land. USA har støttet kurderne i Nord-Irak og i deler av Syria når det har passet egne interesser, for så å vende dem ryggen. Jeg er redd den israelske støtten kommer i samme kategori. Den er opportun så lenge den bidrar til å svekke Iran og/eller Hizbolla. Dersom stormaktene ønsket det, ville etableringen av en kurdisk stat være fullt mulig, men en skal være klar over at det er store interne motsetninger innen det kurdiske området. Det er derfor ikke sikkert en slik statsdannelse ville bli særlig stabil.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Roald Øye

199 innlegg  1408 kommentarer

Israelsk innblanding? Fy!

Publisert rundt 2 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
 Det må kanskje holdes hemmelig.

Israels støtte til kurdernes sak, kjennetegnes ikke ved at støtten er skuebrød og spill for tribunen,  men ved at jødene identifiserer seg med dette statsløse folket. En åpenbar assistanse kunne komplisere hjelpen som sikkert består av våpenleveranser. Det skrives derfor ikke så mye om denne hjelpen i israelske aviser.  

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
5 minutter siden / 132 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
13 minutter siden / 627 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
14 minutter siden / 218 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
41 minutter siden / 9134 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 132 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 1 time siden / 451 visninger
harald johansen kommenterte på
Møt spørsmål med åpenhet
rundt 1 time siden / 132 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 9134 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når «snarveien» er lengst
rundt 2 timer siden / 228 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 2 timer siden / 451 visninger
Les flere