Susanne Schiager Ferreira

Statsviter og husmor
1

Rom for tro. Rom for tanke.

Selv vi som lever i det moderne Vesten, trenger rom for å tenke. Her blir troen en møteplass for folk og ideer. Derfor trenger vi å skape rom for tro.

Publisert: 25. feb 2018

- Jeg tenker, altså er jeg, sa Descartes, en fransk filosof jeg har fått sansen for. Som filosof gikk han rundt og tvilte på om han virkelig var en person i levende live, eller om han bare var en drøm, en innbilning. Konklusjonen hans ble at siden han kan tenke egne tanker, så må han også eksistere.


På samme måte blir det for meg med tro. Troen blir en viktig del av det å være menneske, fordi det er et sted man tenker. Det er ikke så ofte jeg funderer på om jeg eksisterer eller ikke, for akkurat det at jeg finnes, føler jeg meg ganske sikker på. Men det å tenke gir meg en følelse av å være til. Og derfor mener jeg at tro er en viktig del av livet, også i det moderne samfunn i 2018.


Hverdagsrefleksjon. Nå er vel kanskje det å sitte stille i fred og ro og “tenke over livet” ikke det man stadig gjør midt i hverdagen. Her fra mitt 30-årsliv må jeg i hvert fall rapportere at uka dreier seg mer om barn, jobb, middagsmeny og det å få til et vennetreff i ny og ne. Og samtidig er jo akkurat dette med å stoppe opp og tenke seg om, en av verdiene jeg som voksen ønsker at barna rundt meg skal ta med seg videre. At de skal lære å “tenke sjæl” som Trond Viggo Torgersen så musikalsk har planta det inn i mitt eget sinn.


Det er her troen gir meg rom til å tenke. Midt i uka eller i helga, så føles troen som et pusterom der jeg kan sette meg ned i egne tanker. Enten det er å sitte i en gudstjeneste og høre på en tale, lese en bok, høre en podcast eller på musikk. Man hører, leser og tenker, og noen ganger er man er enig, andre ganger uenig i det som blir sagt. Troen blir et rom for refleksjon.


Tro, bare ikke sånn tro. Det er mulig man kan si at det er færre som tror i Norge nå enn før, og kanskje gjelder dette Vesten generelt. Statistikk fra SSB viser at medlemstallene i Den norske kirke er på vei nedover, og det vil vel være en tradisjonell målestokk av tro her til lands. Samtidig viser tallene også at antall medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke har gått opp. Nå tviler jeg på at det er mange av de samme personene som har meldt seg ut fra kirkebøkene og inn i et annet menighetskartotek. Så status blir vel da at en del av folket tror mindre, og en del av folket velger andre trosretninger. Jeg vet derfor ikke om det stemmer at folk i det moderne samfunn tror mindre enn før, men om det heller er slik at trosbildet har endret seg.

 

Nye trosvarianter. Uten noen konkret statistikk, har jeg tenkt over at det er mye snakk i tradisjonelle og sosiale medier om å få tid til tanke og refleksjon i hverdagen. Enten det gjelder å få plantet inn egentid i tidsklemma, å ha skjermfrie soner ved middagsbord eller etter leggetid, eller å gjøre aktiviteter der hodet kobler av sånn som strikking og skigåing. Yoga er et annet populært tema, også nylig debattert i Vårt Land og andre aviser. Hvorvidt den jevne nordmann/ nordkvinne (for det er vel egentlig flest av dem) på treningssenter tenker på yogatimen som en dypere frelsesmetode utover det å få mer styrke i kropp og sjel, vet jeg ikke. Jeg tviler egentlig på det. Men for meg blir disse trendene til sammen en indikasjon på at helt vanlige folk ønsker mer tid til å samle tankene i hverdagen.


Det er nettopp behovet for å tenke som gjør at jeg mener at tro fortsatt har en viktig rolle i det moderne samfunn. Ved å skape rom for tro, skaper man møteplasser til å samles og dele tanker, ideer og erfaringer. Om man i 2018 heller trekker til østlig mystikk og gongonger enn søndagens kirkeklokker, viser jo at vaner har endret seg. Det virker også som at det er mer appellerende å søke etter freden i seg selv, enn i en gud der ute. Men at troen er forandret betyr ikke at det er borte.


Tro som møteplass. Min opplevelse av å være med i et kristent miljø, er at dette er motiverende, positivt og engasjerende. Kirker og menigheter landet rundt driver gode fritidstilbud for barn, ungdom, voksne og eldre. Det drives sosialt arbeid både i hjemby og i utland. På gudstjenester og aktiviteter møtes folk på tvers av nabolag, skolekretser, yrkesgrupper og fritidsinteresser. Dette gir muligheter for å bli kjent med folk og ideer man ellers ikke ville møtt. Trossamfunnene er derfor viktige møteplasser i det moderne samfunn, både gjennom å skape rom for tanker, og rom for frivillig engasjement. Her har samfunnet noe å lære fra religionen.

 

Bro mellom tro. Samtidig ser jeg en utfordring i et samfunn med flere trosretninger i det å skape møteplasser mellom mennesker med ulik tro. De vanlige stedene å møtes vil være skole, jobb og fritidsgrupper. Men jeg ønsker meg også større rom for tanker om tro også i mediebildet. Ikke slik at man snakker om de ulike religionene, for da opplever jeg at det blir de ekstreme holdningene som får råde. Men jeg skulle ønske meg rom for samtaler der den vanlige kristne/ muslimske/ ateistiske osv. mann og kvinne i gata snakket om om dypere ting, som det å gjøre gode valg, meningen med livet, tanker om tro. Og at man kan ha samtaler uten nødvendigvis å ha alle svar, eller måtte forsvare all verdens handlinger gjort i den ene eller andre gudens navn.


En annen utfordring i møte mellom det moderne samfunn og religion, tenker jeg vil være å videreføre kunnskap om tro i kunst og musikk. Mange bilder, tekster og sanger har linker til religion. For å forstå den dypere tanken bak, mener jeg det er viktig at religionen ikke blir hysjet ned, men fortalt om og forklart, slik at vi som lever i samme samfunn kan ha de samme referansene. Dette mener jeg er viktig for voksne, barn og ungdom.


Rom for å leve. Astrid Lindgren var en forfatter som skrev om både de enkle og de dype sidene av livet. Hun sier det så flott i “Ronja Røverdatter”:

- Livet er noe man må være forsiktig med.


Jeg tenker at vi i dagens samfunn, der vi er stolte av vår kunnskap og våre fremskritt, også må huske at tankelivet vårt er noe vi må være forsiktige med og ta vare på. Derfor må vi skape rom for å tro, med rom for å tenke. Slik at vi kan vite at vi er.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere