Anne Margrethe Mandt-Anfindsen

1

Moderne tro er gammel tro

Når Vårt Land inviterer til refleksjon omkring «moderne tro» bes vi om å skissere religionens og troens plass i et moderne samfunn. For meg peker «alle» piler som skal ta oss i retning fremtiden, bakover.

Publisert: 25. feb 2018 / 1213 visninger.

Jødedommen og kristendommen – hovedleverandørene til troslivet i den vestlige verden – har (dels sammen med moderat islam) viktige bidrag til bærekraften i et samfunn. Her er noen av verdiene fra årtusener med fortid, som er betydningsfulle for fremtidens moderne tro:

Moderne tro handler om kjærlighet. Kanskje er dette det viktigste: Et bærekraftig samfunn er ikke selvsentrert. Et helt sentralt trekk ved mennesket er evnen til å føle, identifisere oss med hverandre, gjenkjenne oss i andres blikk, og være empatiske. Det grunnleggende i både kristendom og jødedom (samt moderat islam) er kjærligheten: Du skal elske Herren Gud, du skal elske deg selv, du skal elske din neste. Dette er den største – og vanskeligste – invitasjonen vi mennesker har fått. Ikke få forfattere reflekterer omkring menneskets reise fra selvsentrerthet til «andrehet» (otherness). Når vi blir født er vår første oppgave å begynne reisen mot å bli et selv, et jeg, som ikke er symbiotisk med mor. Når reisen går mot slutt er målet å være integrerte mennesker (jfr. utviklingspsykolog Erik H. Erikson) – i stand til både relasjon og avgrensing. Eller som teologien vil si: være forent med Gud, erfare Gud som et Du – og ikke som instrument for vår egen lykkefølelse. I et individualistisk samfunn er «otherness» nesten umulig. Men for virkelig å leve menneskelig, er det nødvendig å se den andre som et absolutt verdig Du.

Moderne tro løfter frem den kollektivistiske kjærlighetstanken, som inviterer oss til å miste oss selv for å finne vårt Selv. Ikke i en dysfunksjonell selvutslettelse, men i en befrielse fra egostrukturer som ikke gir liv. Til et selv som ikke eier, bruker og misbruker den andre – men respekterer og ivaretar.

Moderne tro er eldgammel tro – og sann humanisme har sine røtter her.

Moderne tro gir rytme til livet. De tre monoteistiske religionene inviterer alle til daglige stans for å løfte blikket vekk fra arbeid, strev, bekymring kav og impulser som vil fylle sansene. Fem ganger daglig ligger den hengivne muslim på kne. Jødene starter og slutter dagen med trosbekjennelsen: «Hør Israel, Herren vår Gud, Herren, er én». I tillegg har de sine daglige tidebønner; morgen, middag og kveld. De ber takkebønnen før hvert måltid, rettet mot «Adon Olam», Universets herre. Som jøde, deltok Jesus i samfunnets bønneliv: Han ba tidebønnen, han ba takkebønnen før måltidene, han trakk seg tilbake for å be. Den kristne kirkes mange grener har gjennom århundrene vektlagt bønnetider som gir rytme til hele døgnet. Mange har stille stund, ber aftenbønn og bordbønn. Sistnevnte er en undervurdert tidebønn også i den travle kristnes hverdagsliv.

Vi som ber er ikke alltid konsentrert. Men vi bøyer oss, vi stanser opp. I et glimt er oppmerksomheten rettet mot Den Andre.

Moderne tro er eldgammel tro – den hjelper oss til nået og til å rette blikket utover oss selv.

Moderne tro gir rytme til uka. Hviledag, sabbat, annerledesdag – både jødedom, kristendom og islam har en ekstra hellig dag. Frihet fra arbeid, studier, kjøp og salg. I Norge er det drakamp om den offentlige hviledagen. På den ene siden er troen på mennesket stor; at vi selv evner å legge til rette for hvilen. På den andre siden er tvilen større; når alle skal få velge, innskrenkes søndagens frihet for mange. Jeg tror samfunnet trenger støtten fra den delen av «den kristne kulturarven», som vi gjenfinner i så mye religiøst liv: Sabbaten, helligdagen, hviledagen.

Moderne tro er eldgammel tro – den gir menneskene livshjelp og rammer

Fasten og festen. Årssyklusen. Vekslingene. Lavt gir og høyt gir. Lite og mye. Det enkle og det feirende. En nøkternhet som både jordklode og menneske desperat trenger – og livsnytelsen. Jeg tror tomheten lettere ligger på lur der hver dag er en fest, og festen er blitt hverdag. Jeg tror vekslingene i større grad gjør oss i stand til å ta imot de vanlige dagene som gaver. Alle de tre nevnte religioner byr på fasten og festen, askesen og nytelsen. Etter ramadan kommer eid, etter faste kommer påske, etter advent kommer jul. Vi bygger både liv og samfunn rundt dette: etter uke kommer helg, etter skoleår kommer sommerferie, etter kalenderår kommer nyttår.

Moderne tro er eldgammel tro – og hjelper kropp og sjel til rytme.

Tilbedelsen eller «bøyelsen». Den svenske forfatteren Magnus Malm mener det sentrale i det kristne livet er å bøye seg for Den Ene som har lagt alle maktene under seg: Kristus. I sentrum av troen ligger altså øvelsen «å bøye seg». I sentrum av tro ligger tilbedelsen.

Hva er «alle maktene»? Maktene kjenner vi i våre liv; grådigheten, egosentrismen (som hverken elsker den andre eller meg selv med frigjørende kjærlighet, men som vil eie og kontrollere). Maktene er «begjæret» som, med Wilfrid Stinissens ord (i boka Sjelens mørke natt) er som jagende piler på jakt etter et bytte – og ikke to tomme, åpne hender. Maktene kjenner vi i kraften fra sammenligningen, prestasjonskravet, det som presser oss bort fra kontakt med vår menneskelighet. Maktene finnes i oss; i «monsteret», ondskapen, vår vilje som ikke vil det gode. Redningen er å bøye seg for maktenes overvinner.

Hvordan skulle tilbedelsen kunne bli et samfunnsprosjekt? Overført til det bærekraftige samfunnet, har tilbedelsesdimensjonen relevans – og her er vi tilbake til begynnelsen – i en kjærlighet som kan bøye seg, som ikke søker sitt eget, ikke sier «what’s in it for me?».

Moderne tro er eldgammel tro – den er et kjærlighetens bøyelsesarbeid.

Fremover til de gamle verdier. Jeg tror det moderne samfunn er i behov av å løfte kjærligheten til Den Andre (både Gud og mennesker); av viljen til å bøye oss for den andres verd; av rytmen: hverdag og helg, arbeid og hvile, faste og fest. Jeg tror det moderne samfunns bærekraft er avhengig av at mennesket får daglige pustepauser, hvileskjær og forankringer i nået hvor selvanklagen, selvforherligelsen, sammenligningen og konkurransen kan slippe oss, eller tre frem så vi kan avsløre og bearbeide. Mest av alt tror jeg et bærekraftig samfunn trenger Guds enorme kjærlighet. Men de gamle rammene som gir menneskelivet befriende rytme, er heller ikke å forakte.

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 7 timer siden / 61 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1491 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82794 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44734 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35605 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22506 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 22 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 22 timer siden / 307 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 22 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 22 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 22 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 7 timer siden / 61 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1491 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 149 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 188 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 116 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere