Verdidebatt

Fyrverkeri som tro

De aller fleste på Bibelskolen talte i tunger, men til tross for at jeg og andre for meg flere ganger ba om å få tungetale, vil jeg si at jeg fikk bare litt av det. Når noen pinsekristne har spurt meg om jeg har tungetale, sier jeg for moro skyld «bare på høyre side»!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Først vil jeg si at jeg er veldig glad for denne invitasjonen til alle kvinner om å delta sterkere i verdidebatten i Vårt Land.

Dersom kronikk er en såpass gammeldags uttrykksform, som nevnes på nettsiden i Januar 2018, må det også være lov til å bruke noen ga(m)le og snart adelige uttrykk, slik som «Hva behager», oppførsel, manerer.  Og «gi deg da» i en ordentlig Hege Schøyen stil---

Istedenfor å banne

For det er det flere kristne som gjør, altså— Til og med Brett Borgen, som skrev en «Dualog med vår Herre» utgitt i 1977 strevde med uttrykk av dårlige gloser (sier hun i en epistel i samme bok)- Andre epistler er unikt varme og svært engasjerende.

Når vi kommer til en liknende figur i vår tid; Åste Dokka, strever hun med det motsatte av det faktisk Brett borgen og flere med henne tidvis ser ut til å få til; nemlig «Dualogen med Gud, samtalen med Gud, og Jesus- den stille stemmen i det indre-

Allikevel er hun dyktig til å uttrykke ting om lengsel, tro og tvil, ja- slik kan det være.

Det å tvile og kanskje undre har vel sammenheng med å lese og søke veldig mye og argumentere både for seg selv, (og sikkert også familien) og for andre, helst for åpen scene.

Det er ikke noe galt i dette.

Aldri hørt Guds Stemme

Men så til sakens kjerne ettersom gode Åste nylig innrømmet i en overskriftskommentar i Vårt land at hun «aldri har hørt Guds stemme» (Kommentar 20februar). Det er modig og sant gjort å innrømme noe slikt offentlig- Jeg er også sikker på at hun står i ledetog med flere fra Den Lutherske Kirke her i Norge- slik at hun blir en slags Yppersteprest for de som må tro uten mirakler.

Det å høre den stille Stemmen som Jesu stemme i ditt indre kalles, tror jeg har sammenheng med å ha en personlig Rett åpenbaring om Gud, Jesus og Den Hellige Ånd utfra Bibelen.

Men jeg våger å påstå at en personlig rett åpenbaring har ikke alle de som går en Sabbath og Botsgang i Den norske kirke-

Oppfatningen fra Guds Ord er i Dnk blandet med vår til enhver tid aktuelle samfunnssituasjon og politikk (Gjengs oppfatninger) Vi kan jo ikke- vi må jo ikke- er det vi er preget av, og lager våre egne lover, istedenfor å tre tilbake som fastende kristne, som modne apostler, bedende og ventende som en munk eller nonne fra fordums tid.

 Å holde seg i ro – avvente

Er det noe vi moderne mennesker er lite flinke til, så er det å «av-vakta» som det heter på brodermålet. Noen kristne har skjønt dette, både i Luthersk, katolsk og karismatisk sammenheng. Men langt fra alle.

Det fins eksempler fra Bibelen der Gud formaner menneskene til å holde seg i ro (og avvente) situasjonen. For eksempel da Gud via Jesaia ba Kong Ahas holde seg i ro (Jesaia 7,4). Gud så at Kong Ahas ville bli overmannet om han gikk til krig . Kong Ahas trodde Gud. Hvertfall litt. Men det var Jesaia som hadde hørt Guds stemme klart og tydelig om situasjonen.

Rett Faste

I Jesaia 58 står det om noe som er nær forbundet med å avvente for eksempel et bønnesvar;  nemlig rett faste og bønn-

Altså ikke den type bønn og faste som fariseerne gjorde- der de gikk ut på torget og lot alle forstå at de fastet-men at du faster med rett fokus:

«å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Da skal lyse bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme (Jes 58,6b-8a).

Her kommer frelsen gjennom gode gjerninger. Det er ingenting å si på ulike kristne, også «hodekristnes» evne og vilje til å hjelpe svakere medmennesker. Dette er både samvittighet og Politikk. Men Gud setter opp ulike frelsesveier for ulike mennesker.

 Et slag for Fasten i Rett tid

Faste og bønn har alltid vært et redskap til å høre Guds stemme. Disse er til stadig gjentakelse og fornyelse, også for de som daglig «snakker» med Gud.

«Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt» (Jes 7,9b)

Troen er et pant på vi håper, et bevis for det vi ikke ser (Hebr 11.1).

Åste Dokka understreker også troens betydning i det kristne Liv-  Men når hun skriver at   hun tror det er «følelsesmenneskene» som får karismatiske opplevelser og ikke de nøkterne som hun selv, tror jeg i likhet med Terje Hegertun (kronikk 22 februar) at det er feil.

Bibelskole etter behag

Personlig vil jeg anbefale en karismatisk bibelskole for å få hjelp til å høre Guds stemme-

Dette hjalp meg: Etter å ha vært kristen allerede i 12 år, satte jeg meg på skolebenken på et sånt sted. Jeg lengtet etter å høre Jesu stemme. Og jeg var lei av å måtte ringe min beste venninne som ofte hørte fra Gud for meg (Slik Jesaia for Kong Ahas). Og det er vel lettere å tro Gud direkte, enn via en profet, prest, eller et tros-søsken.

På Bibelskolen badet vi formelig i den Hellige ånd, med mye fra Bibelen, og noe som lærerne kalte «Helande Møter»: Det var mange som ble helbredet for tidligere vonde opplevelser, også jeg. Vi ble ikke kvitt minnet av det vi hadde opplevd, men den sjelelige smerten fra opplevelsen ble borte. Dette utgjorde naturligvis en viktig forskjell fra tidligere.

 Bønn om Frelse og Åndens språk

Det var stadig vekk oppfordring til å ta imot Jesus for de som enda ikke hadde gjort det. Jeg gikk frem et par ganger, i løpet av 2 år, da jeg ville se om jeg kunne få en sterkere frelsesvisshet, for jeg var jo blitt en kristen via en viljes bestemmelse som 35-åring i Den norske kirke. Men også en dåp i en Pinsekirke. Om det skjedde en stor endring må den ha vært ganske subtil og sakte utviklende.

De aller fleste på Bibelskolen talte i tunger, men til tross for at jeg og andre formeg flere ganger ba om å få tungetale, vil jeg si at jeg fikk bare litt av det.  Når noen pinsekristne har spurt meg om jeg har tungetale, sier jeg for moro skyld «bare på høyre side»!

En kommentator 24.02 kaller sin personlige brobygging mellom Den norske kirke og friere kirker for Spagaten. Jeg selv står nok også i Spagaten. Som noen ganger er i form av en Saks -klar til å klippe bort det som til enhver tid blir for mye eller ikke passer nok for meg som personlig Disippel J

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt