Lise Fladberg

Klinisk pedagog og forfatter
3

Gudstjenestedeltakelse gir få "likes"

Jeg åpnet den tunge eikedøra og så inn i en gammel kirke forrige søndag. Glassmalerier, fresker og solstråler som speilet seg i prismekroner til tross, det som gjorde størst inntrykk på meg var at kirken var så godt som tom. Guds hus utkonkurreres av helt vanlige hus og hjem en søndag formiddag. Eller kanskje er det bare hytteliv og skiløyper som kaller sterkere på oss?

Publisert: 25. feb 2018 / 198 visninger.

I mange år har kirken vært mitt arbeidssted. Det har vært et godt sted å arbeide, og det har vært et utfordrende sted å arbeide. Mest av alt har det å legge til rette for trosopplevelser for barn, unge og voksne vært meningsfull bruk av tid. Men for hvert år jeg har jobbet i kirken har jeg merket meg det: Gudstjenestedeltakelsen har gradvis sunket, andelen grått hår i fellesskapet har tilsvarende steget. I dag er jeg ikke ansatt i kirken lenger, men kun en gjest i min fars hus. Jeg leser mye pedagogisk forskning til daglig, og blikket mitt er ofte rettet mot tilpasset opplæring og prestasjonskultur i skolen. Finnes det en sammenheng mellom gudstjenestedeltakelse og dette individrettede fokuset som preger samfunnet vi lever i?
Mange vil kanskje mene at gudstjenesten som ordning er dårlig tilpasset den oppvoksende generasjon. Der jeg satt på benkerad sju søndag formiddag, så jeg kun en gudstjenestedeltaker under 40 år. Hun satt helt bakerst og hadde fått utdelt et tegnebrett i tre med fargestifter stukket ned i små hull. På brettet lå et ark med bilde fra en bibelhistorie som helt klart kunne knyttes til dagens prekentekst. Det går absolutt an å si at det meste som foregikk i høymessen ikke var tilpasset små barn, og samtidig lå tegnebrettet der og ventet på henne. Noen hadde tenkt på at det skulle være noe for henne i kirken denne søndagen.
Nå er neppe blanke ark og fargestifter alene nok til å gjøre døren høy og porten vid inn i kirken for barn, unge og voksne i dagens Norge. Vi lever i en kultur med sterke forventninger om personlig tilpasning i nær sagt alle sammenhenger. I skolen har prinsippet om tilpasset opplæring preget styringsdokumenter og pedagogisk tenkning i en årrekke. Ja, prinsippet om individuell tilpasning har sveipet over kirkens trosopplæring, og tidvis også over kirkens gudstjenesteordning. Kanskje er det sånn at vi i jakten på individuell tilrettelegging har blitt dårligere til å være en del av en flokk? I en flokk vil ofte det samlede behovet styre. Å tilpasse seg blir derfor viktigere enn tilpasset deg. Deltakelse i et trosfellesskap innebærer en form for innordning. Dersom tro er noe vi selv definerer hva er, og Bibelens budskap kontinuerlig kan oppdateres våre egne overbevisninger, blir gudstjenestefellesskapet en krevende øvelse å delta i. Det blir lettere å pleie sin tro i fred og ro, uten innblanding fra andre. Like fullt handler tomme kirkerom trolig om mer enn personlige konstruksjoner og individuelle behov.
Folk tror mindre enn før. De tror muligens mer på seg selv, men mindre på noe som er større enn dem selv. Mennesker anno 2018 er opplært til å prestere for å høste belønning. Vi lever i et kunnskapssamfunn der kravene til kompetanse øker. Det er viktig å kunne noe, å ha ambisjoner. Barn lærer tidlig at prestasjoner teller hvis de vil opp og fram i livet. I skolen kartlegges og vurderes elever i høyt tempo. Kanskje er det kristne budskapet om ufortjent nåde for vanskelig å ta inn for generasjoner som har lært seg at det er egen innsats som betyr noe. En religion der man ikke må yte for å få kan virke forløsende, men kommer samtidig kraftig på kollisjonskurs med verdier basert på innsats og ferdigheter. Er det selve grunntankene i den kristne tro som selger for dårlig i dag? Kan hende er vi rett og slett ikke beredt til å ta imot noe ufortjent lenger. Luthers lære om «troen alene» setter gjerningene våre litt til side. Det sies at det var en lettelse for Luther å oppdage at frelsen er en gave som mennesker får helt ufortjent. For generasjoner som har lært seg å stole blindt på egne prestasjoner, kan det ufortjente bli heller vanskelig å forholde seg til. En konsekvens kan derfor bli at vi ikke søker til kirkerommet når vi trenger tid til refleksjon og hvile i en krevende hverdag. Vi deltar heller på et kurs i yoga eller mindfulness, og betaler egne inntjente kroner for å finne roen.
På søndagstur i skiløypa forbedrer vi vår fysiske kapasitet. Vi bruker kroppen vår, puster inn frisk luft. Etter turen legger vi ut et bilde på Facebook og høster belønning i form av likes. Selvsagt er det rom for flinke piker i et menighetsfellesskap, men hva har vi nå egentlig utrettet ved å gå i kirken søndag formiddag klokka 11? I kirkerommet er det få krav til oss. Der er det lov til å bare være. Vi får motta uten at det kreves noe av oss. Riktignok er det greit å kjenne til noen av kodene for atferd. Det er en viss forventning om å reise seg opp og sette seg ned igjen på gitte tidspunkt. Dersom vi ikke har helt kontroll på når vi skal reise oss opp fra benken, er det likevel bare å følge med på atferden i benkeradene foran. Hvis det sitter noen der, da.

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77407 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43450 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22148 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 272 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 161 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere