Lise Fladberg

Klinisk pedagog og forfatter
1    0

Gudstjenestedeltakelse gir få "likes"

Jeg åpnet den tunge eikedøra og så inn i en gammel kirke forrige søndag. Glassmalerier, fresker og solstråler som speilet seg i prismekroner til tross, det som gjorde størst inntrykk på meg var at kirken var så godt som tom. Guds hus utkonkurreres av helt vanlige hus og hjem en søndag formiddag. Eller kanskje er det bare hytteliv og skiløyper som kaller sterkere på oss?

Publisert: 25. feb 2018 / 190 visninger.

I mange år har kirken vært mitt arbeidssted. Det har vært et godt sted å arbeide, og det har vært et utfordrende sted å arbeide. Mest av alt har det å legge til rette for trosopplevelser for barn, unge og voksne vært meningsfull bruk av tid. Men for hvert år jeg har jobbet i kirken har jeg merket meg det: Gudstjenestedeltakelsen har gradvis sunket, andelen grått hår i fellesskapet har tilsvarende steget. I dag er jeg ikke ansatt i kirken lenger, men kun en gjest i min fars hus. Jeg leser mye pedagogisk forskning til daglig, og blikket mitt er ofte rettet mot tilpasset opplæring og prestasjonskultur i skolen. Finnes det en sammenheng mellom gudstjenestedeltakelse og dette individrettede fokuset som preger samfunnet vi lever i?
Mange vil kanskje mene at gudstjenesten som ordning er dårlig tilpasset den oppvoksende generasjon. Der jeg satt på benkerad sju søndag formiddag, så jeg kun en gudstjenestedeltaker under 40 år. Hun satt helt bakerst og hadde fått utdelt et tegnebrett i tre med fargestifter stukket ned i små hull. På brettet lå et ark med bilde fra en bibelhistorie som helt klart kunne knyttes til dagens prekentekst. Det går absolutt an å si at det meste som foregikk i høymessen ikke var tilpasset små barn, og samtidig lå tegnebrettet der og ventet på henne. Noen hadde tenkt på at det skulle være noe for henne i kirken denne søndagen.
Nå er neppe blanke ark og fargestifter alene nok til å gjøre døren høy og porten vid inn i kirken for barn, unge og voksne i dagens Norge. Vi lever i en kultur med sterke forventninger om personlig tilpasning i nær sagt alle sammenhenger. I skolen har prinsippet om tilpasset opplæring preget styringsdokumenter og pedagogisk tenkning i en årrekke. Ja, prinsippet om individuell tilpasning har sveipet over kirkens trosopplæring, og tidvis også over kirkens gudstjenesteordning. Kanskje er det sånn at vi i jakten på individuell tilrettelegging har blitt dårligere til å være en del av en flokk? I en flokk vil ofte det samlede behovet styre. Å tilpasse seg blir derfor viktigere enn tilpasset deg. Deltakelse i et trosfellesskap innebærer en form for innordning. Dersom tro er noe vi selv definerer hva er, og Bibelens budskap kontinuerlig kan oppdateres våre egne overbevisninger, blir gudstjenestefellesskapet en krevende øvelse å delta i. Det blir lettere å pleie sin tro i fred og ro, uten innblanding fra andre. Like fullt handler tomme kirkerom trolig om mer enn personlige konstruksjoner og individuelle behov.
Folk tror mindre enn før. De tror muligens mer på seg selv, men mindre på noe som er større enn dem selv. Mennesker anno 2018 er opplært til å prestere for å høste belønning. Vi lever i et kunnskapssamfunn der kravene til kompetanse øker. Det er viktig å kunne noe, å ha ambisjoner. Barn lærer tidlig at prestasjoner teller hvis de vil opp og fram i livet. I skolen kartlegges og vurderes elever i høyt tempo. Kanskje er det kristne budskapet om ufortjent nåde for vanskelig å ta inn for generasjoner som har lært seg at det er egen innsats som betyr noe. En religion der man ikke må yte for å få kan virke forløsende, men kommer samtidig kraftig på kollisjonskurs med verdier basert på innsats og ferdigheter. Er det selve grunntankene i den kristne tro som selger for dårlig i dag? Kan hende er vi rett og slett ikke beredt til å ta imot noe ufortjent lenger. Luthers lære om «troen alene» setter gjerningene våre litt til side. Det sies at det var en lettelse for Luther å oppdage at frelsen er en gave som mennesker får helt ufortjent. For generasjoner som har lært seg å stole blindt på egne prestasjoner, kan det ufortjente bli heller vanskelig å forholde seg til. En konsekvens kan derfor bli at vi ikke søker til kirkerommet når vi trenger tid til refleksjon og hvile i en krevende hverdag. Vi deltar heller på et kurs i yoga eller mindfulness, og betaler egne inntjente kroner for å finne roen.
På søndagstur i skiløypa forbedrer vi vår fysiske kapasitet. Vi bruker kroppen vår, puster inn frisk luft. Etter turen legger vi ut et bilde på Facebook og høster belønning i form av likes. Selvsagt er det rom for flinke piker i et menighetsfellesskap, men hva har vi nå egentlig utrettet ved å gå i kirken søndag formiddag klokka 11? I kirkerommet er det få krav til oss. Der er det lov til å bare være. Vi får motta uten at det kreves noe av oss. Riktignok er det greit å kjenne til noen av kodene for atferd. Det er en viss forventning om å reise seg opp og sette seg ned igjen på gitte tidspunkt. Dersom vi ikke har helt kontroll på når vi skal reise oss opp fra benken, er det likevel bare å følge med på atferden i benkeradene foran. Hvis det sitter noen der, da.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Komplisert søskenforhold
av
Erling Rimehaug
rundt 12 timer siden / 192 visninger
0 kommentarer
Nasjonal aksjon mot utseendepress
av
Ragnar Akre-Aas
rundt 18 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Nåde og gjerninger
av
Dag Lieungh
rundt 18 timer siden / 136 visninger
3 kommentarer
Here we go again
av
Nils Andreas Masvie
rundt 23 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
KrFs veivalg
av
Tore Christiansen
rundt 23 timer siden / 379 visninger
1 kommentarer
Kvinner vet best
av
Tobias Drevland Lund
rundt 24 timer siden / 255 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Komplisert søskenforhold
av
Erling Rimehaug
rundt 12 timer siden / 192 visninger
0 kommentarer
Nasjonal aksjon mot utseendepress
av
Ragnar Akre-Aas
rundt 18 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Nåde og gjerninger
av
Dag Lieungh
rundt 18 timer siden / 136 visninger
3 kommentarer
Here we go again
av
Nils Andreas Masvie
rundt 23 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
KrFs veivalg
av
Tore Christiansen
rundt 23 timer siden / 379 visninger
1 kommentarer
Kvinner vet best
av
Tobias Drevland Lund
rundt 24 timer siden / 255 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 3 timer siden / 384 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 9 timer siden / 2102 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 10 timer siden / 384 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 136 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 136 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 10 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 11 timer siden / 384 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 11 timer siden / 953 visninger
Les flere