Shoshana Ohana

1    0

Jødisk blikk på eldgamle sannheter i møte med den moderne virkeligheten

Publisert: 25. feb 2018 / 816 visninger.

Når vi snakker om religion i det moderne samfunn er det enkelte ting jeg har lyst til å sette fingeren på. Hvert av poengene kan stå for seg selv, men summen av dem alle er at religion fremdeles har et relevant budskap og at tiden vi lever i må påvirke hvordan vi lever ut vår religiøsitet. Som en ung norsk-jødisk kvinne faller det seg naturlig for meg å snakke om dette fra et jødiske ståsted. Det betyr ikke at jødedommen utelukkende og overordnet adresserer spørsmålet om religionens plass i det moderne samfunn. Det er kun for å vise noe av jødedommens bidrag og syn på saken sett fra mitt eget perspektiv.  

Først så tror jeg det er viktig å anerkjenne at selv om jødedommen historisk sett blir oppfattet som kilden til de monoteistiske religionene vi praktiserer i dag, så krever ikke jødedommen monopol på religiøsitet. Jødisk tro og overbevisning er med andre ord ikke den eneste veien til himmelen. Tvert i mot så anerkjenner jødedommen at det finnes mange gode, moralske mennesker med en annen religiøs overbevisning (eller uten et spesielt livssyn overhodet) og at disse inkluderes og har en plass i den kommende verdenen. (Se Maimonides, Misneh Torah, Laws of Kings 8:10). Derfor er det å gi plass til andre og deres religiøse praksis, egenartede kultur og tro er en viktig tanke i jødedommen. Dette er også grunnen til at jødedommen ikke er på utkikk etter potensielle konvertitter. Når det er sagt så er det "å være en god person" muligens ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille menneskets søken etter mening og behov for åndelig oppfyllelse. Bare se på den gjennomgripende trenden av apati, depresjon og forfengelighet i samfunnet vårt. Mange av oss er mer eller mindre alltid på utkikk etter dypere mening.

Jødisk visdom forteller oss (Fedrenes Ord 3:14) ”Mennesket er elsket fordi det ble skapt i G-ds bilde”. Våre lærde sier at vår kjennskap til dette gjør oss enda mer elsket og det står ”..for Gud laget mennesket i sitt bilde”. (1. Mosebok 9:6) Anerkjennelse av dette er meget viktig med tanke på hvordan vi ser på andre mennesker. Til tross for at deres tro og religiøse tradisjoner er annerledes enn våre egne så representer de også, med hele seg, en del av det guddommelige. Jeg tror det er et grunnleggende, men også vakkert utgangspunkt for hvordan vi kan imøtegå mennesker som lever i religiøse krysningspunkter og hvordan vi kan bedre håndterer gnisninger som oppstår mellom ulike religiøse grupperinger i samfunnet. 

Den tidligere overrabbineren i England, Rabbiner Jonathan Sacks uttrykker dette så fint. ”Avraham ønsket selv å kunne være en velsignelse for andre, uavhengig av deres tro. Denne ideen har blitt ignorert i århundrene som fulgte, men er allikevel den enkleste definisjonen av Avrahamittisk religion. Det er ikke vår oppgave å erobre eller konvertere verden eller å påtvinge en ensartet tro. Det er vår oppgave å være en velsignelse for verden. Bruken av religion for politiske formål er ikke rettferdighet og godhet, men avgudsdyrkelse. . . Å påkalle G-ds støtte for å rettferdiggjøre vold mot uskyldige er ikke en hellig handling, men snarere det motsatte”. (http://rabbisacks.org/books/not-on-gods-name-confronting-religious-violence/)

Hva som foreslås her er mer enn bare en oppskrift på hvordan ulike religioner kan både eksistere sammen og blomstre ved siden av hverandre. Selv i moderne sekulær kultur må vi læres opp til å sette pris på det som er annerledes. I Talmud, et gigantisk verk som har til hensikt å utbrodere den praktiske doktrinen av jødisk lov, finnes det et hav av ulike meninger om hvordan man tolker situasjoner og hvordan man skal anvende loven. Etter en lang og vanskelig uoverensstemmelse som pågikk i mange år, ble det bestemt at man til syvende og sist må velge én av de mange rabbinske uttalelsene for å forholde seg til ulike situasjoner. Allikevel er fremgangsmåtene likestilt og regnes som ”ordet til den levende G-d”. I samfunnsdebatten tror jeg det er rom for å ta lærdom av denne måten å se verden på. Enten temaet er politikk, sport eller kjønnsspørsmål så må vi lære å lytte til andre og ikke minst prøve å forbedre vår forståelse av våre egne standpunkt sett i lyset av andres. Det går an å vise respekt og anerkjennelse selv om folk har et annet ståsted enn vårt eget. Dette fremheves i Fedrenes Ord (4:1) ”Ben Zoma pleide å si; Hvem er vis? Den, som lærer av alle mennesker... Hvem er hedret? Den, som hedrer sine medmennesker”.

I det norsk samfunnet føler jeg at det religiøse livet er til tider dårlig integrert i folks hverdagsliv. Religion har havnet i bakevja og har kanskje hatt litt vansker med å tilpasse seg det moderne samfunn. Et fåtall av for eksempel folk som bekjenner seg til kristendommen deltar på ukentlige gudstjenester. I den sammenheng tror jeg at en annen jødisk verdi kan være veldig relevant i det norske samfunnet. Det å helliggjøre det hverdagslige. Det å finne åndelig og spirituell mening i dagligdagse aktiviteter. Om vår religiøse tilhørighet står og faller på gudstjenester og opplevelser knyttet til et gudshus, så betyr bortfall av dette en nedgang i det religiøse fotavtrykket. Om vi gir religionen plass til å manifestere og utfolde seg på andre områder i livene våre som for eksempel å gjenkjenne at alt det gode vi besitter kommer fra G-d, bordbønn, integritet og etisk mellommenneskelig oppførsel, familieverdier også videre får vi flere ben å stå på. Disse ideene bygger videre på en sentral jødisk tanke om Tikkun Olam, reparere og gjøre vår verden fullkommen. For mange betyr det å gi penger til veldedige formål, frivillighetsarbeide, vise empati overfor andre mennesker, dyrevelferd, minoritetsrettigheter og besøke de gamle og syke. I bunn og grunn sette seg selv på sidelinjen for et lite øyeblikk og fokusere på samfunnet og menneskene rundt oss. I jødedommen har alle disse aktivitetene og måten å leve på en sentral plass og regnes som mitzvot, gode gjerninger. Ved å utføre disse gode handlingene styrker vi vårt bånd til både G-d og med menneskene rundt oss. Denne anerkjennelsen gjør at alt vi foretar oss blir litt ekstra, noe spesielt, men også en viktig religiøs handling. På den måten forblir det religiøse evig relevant og en naturlig del av min hverdag, selv i dagens moderne verden.

Ikke misforstå meg, jødedommen har mer enn nok av dogmer og intoleranse. Men det er nettopp på disse områdene det moderne samfunn kan være med på å forme religionene. Religion per definisjon representerer verdier som er absolutte, en slags almen aksept for evige sannheter med tanke på ideer og moral. Som resten av samfunnet utvikler og forandrer også religioner seg. Vi ser heldigvis at i mange tilfeller ønsker de ulike trossamfunnene velkommen de hurtige forandringene som oppstår i samfunnet. Verden er blitt mer effektiv, global og  bevisst og religionene kan dra nytte av disse fremskrittene. Ikke kun for å fremdeles fremstå som relevante, men for å heve den religiøse plattformen til et høyere nivå enn tidligere. Vi må anerkjenne friksjonen mellom moderne verdier og religion, men også vise andre perspektiver. Vi må fortsette å kontinuerlig lete etter løsninger på problemene som oppstår. Løsningene finnes! For å gjøre det kan ikke religionene drive med enveiskommunikasjon til samfunnet, men heller ved å lytte nøye og ta til seg de nye budskapene som driver vårt moderne samfunn fremover. 


5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Profetisk eller politisk?
av
Erling Rimehaug
10 minutter siden / 14 visninger
0 kommentarer
MDGs skjebnevalg
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Skilles og møtes er håpets sang
av
Per Arne Dahl
rundt 9 timer siden / 180 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 9 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Jo, Listhaug er politiker
av
Arne D. Danielsen
rundt 9 timer siden / 316 visninger
9 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 11 timer siden / 1216 visninger
1 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 12 timer siden / 338 visninger
3 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 12 timer siden / 451 visninger
7 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Profetisk eller politisk?
av
Erling Rimehaug
10 minutter siden / 14 visninger
0 kommentarer
MDGs skjebnevalg
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Skilles og møtes er håpets sang
av
Per Arne Dahl
rundt 9 timer siden / 180 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 9 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Jo, Listhaug er politiker
av
Arne D. Danielsen
rundt 9 timer siden / 316 visninger
9 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 11 timer siden / 1216 visninger
1 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 12 timer siden / 338 visninger
3 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 12 timer siden / 451 visninger
7 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
2 minutter siden / 316 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Endens tid
14 minutter siden / 1713 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
23 minutter siden / 1713 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
25 minutter siden / 423 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Endens tid
42 minutter siden / 1713 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 1 time siden / 423 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 1 time siden / 316 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1713 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1713 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1713 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Jonas håper fortsatt på sentrum
rundt 2 timer siden / 1096 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1713 visninger
Les flere