Tre virkemidler for et mer inkluderende Norge

Vi har mye på agendaen i vår levetid. Vi skal redusere klimaendringer, ulikhet og fattigdom, og også sørge for helsehjelp og utdannelse for alle. Dersom vi skal klare dette, må mennesker samarbeide godt på tvers av tankesett og ulikheter. Mye arbeid gjenstår i alle verdens land før dette fungerer godt nok. Vi har kommet langt i Norge. Men er vi kommet dit at vi alle anerkjenner og godtar hverandre, uavhengig av tro, kultur og meninger? Jeg mener vi fremdeles trenger større forståelse og inkludering av ulike mennesker i samfunnet, og enkelte holdninger som finnes hos flere nordmenn må endres.

Spesielt tre virkemidler kan trekkes frem for å oppnå et mer inkluderende Norge.

For det første må vi i større grad vise frem bredden av ulike mennesker i samfunnet vårt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt én av seks nordmenn har flerkulturell bakgrunn. I Norge har vi en fin miks av ulike trosretninger som lever side om side, blant annet kristne, humanetikere, muslimer, buddhister, hinduister og andre religioner og livssyn.

Avstanden mellom mennesker har i den moderne verden blitt kortere. Mennesker som tenker og tror på noe annet enn oss selv møtes oftere, både i det virkelige liv og foran skjermen. I utgangspunktet er dette en fantastisk utvikling. Vi lærer mer om våre medmennesker og vi kan utvikle oss mer enn vi ville ha gjort dersom vi fremdeles var satt i en kultur hvor alle tenker og tror på det samme. Dessverre har utviklingen også først til at noen mennesker frykter hverandre og hverandres kultur og tro. Flere blir blendet av frykten, og ser ikke hvilken enorm styrke som ligger i ulikhet.

På Valentinesdagen 14. februar publiserte Rema 1000 en film hvor kjøpmann Lina viste frem et tilbud på blomster. Lina bar hijab, og Rema 1000 endte med å måtte slette over 100 kommentarer på grunn av hetsende innhold. Rema 1000 forteller at de valgte akkurat denne kjøpmannen fordi hun gjorde seg godt foran kamera. Hodeplagget hadde ingenting med budskapet i filmen å gjøre, men enkelte holdninger som finnes i landet vårt ble synliggjort. Lina og Rema 1000 taklet situasjonen på en god måte. De konkluderer med at dersom dette er reaksjonen til mange nordmenn, da må det bli mer vanlig for virksomheter og organisasjoner å vise frem alle sine dyktige medarbeidere.

Selv om holdninger ikke kan endres over natten, tror jeg likevel det er fullt mulig å oppnå større forståelse og inkludering dersom mangfoldet i Norge vises frem i større grad offentlig. Det betyr at vi trenger flere virksomheter og organisasjoner som gjør som Lina og Rema 1000, og stolt viser frem flere av sine medarbeidere. Dersom virksomheten ikke representerer bredden i det norske samfunnet, så må noe gjøres i virksomhetens rekrutteringsprosesser. Vi trenger også større variasjon av ulike kulturer, tro og mennesker i våre folkevalgte organer. Akkurat nå er det ingen av våre statsråder, og kun svært få statssekretærer i regjeringen med flerkulturell bakgrunn.

Dersom virksomheter, organisasjoner og våre folkevalgte organer viser frem bredden som finnes i det norske folk i større grad, kan de spille en viktig rolle i å gjøre nordmenns holdninger mer inkluderende i lengden.

For det andre må vi gjøre noe med språket vi bruker om våre medmennesker.

Vi kan ikke bruke ord som skiller mennesker fra hverandre, og som skaper splid mellom ulike tankesett og trosretninger i samfunnet vårt. Landets kommentarfelter, som er laget for at vi alle kan ytre våre meninger og debattere ulike temaer, fylles opp av noe helt annet. Noen nordmenn viser hat og uvilje til å tolke budskapet som ytres i beste mening. Retorikk som fører til mistenkeliggjøring av ulike grupper av nordmenn brukes også i politikken, hvor det med fordel kunne vært brukt et annet språk for å fremme bedre forståelse og inkludering.

Kongen vår, i sin egen jubileumstale i 2016, sa det veldig godt:

«Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.»

Tenk om alle kunne snakke slik, for å binde oss sammen og anerkjenne ulikheter som en styrke. Språket vi bruker bør fremme inkludering og menneskeverd for alle. Dersom både mannen i gaten og våre politikere er villige til å bruke et vennligere språk om mennesker som tenker og tror på noe annet enn dem selv, så kan vi komme langt.

Et tredje virkemiddel er å fremme bedre integrering.

Hver enkeltperson i Norge har selvstendig ansvar for å inkludere og ønske nye nordmenn velkomne. Selv om mange integreringstiltak bestemmes av politikerne våre, betyr ikke det at alle andre fraskriver seg ansvaret for å selvstendig bidra til god integrering.

Hver enkelt kan finne sin måte å bidra på. Mange frivillige organisasjoner og initiativer legger til rette for at de fleste kan bidra som privatpersoner. Flere kan blant annet melde seg som frivillig til å lære bort norsk. Språk er avgjørende for at vi skal forstå hverandre, og fører til at flere med flerkulturell bakgrunn ta en aktiv del i det norske samfunnet. Hva med å invitere en flyktning som har kommet til Norge på middag? Det er en flott måte å skape broer mellom ulike kulturer og trosretninger på. Det er litt vanskeligere å frykte andres kultur eller tro dersom du spiser middag med et hyggelig menneske som kan fortelle litt mer om sin bakgrunn og tankesett.

Dersom vi alle gjør vårt for å gjøre integreringsarbeidet i Norge best mulig, så vil mennesker føres nærmere hverandre og forstå hverandre bedre.

Moderne tro kan bringe mennesker sammen gjennom forståelse og åpenhet. Uansett tro eller mangel på tro, så har vi alle godt av å lære mer av mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Moderne tro er å bygge broer mellom ulike kulturer og trosretninger. Mitt store håp er at alle nordmenn, og alle mennesker over hele verden vil se verdien og styrken i ulikhetene våre.

Jeg heier på alle som er villige til å gjøre sitt for at Norge skal bli enda mer inkluderende. Bare slik kan vi nå utfordringene vi står overfor i verden fremover.