Erik Lunde

136

Mens vi sover

India har «mistet» 13 millioner jenter på seks år. Hvordan kan vi sove oss gjennom folketmordet på kvinner?

Publisert: 24. feb 2018

«Nakusha!»

Hjertet synker hver gang noen roper etter henne. Hun hater «navnet» foreldrene ga henne da hun ble født. For den 16-årige skolejenta har det vært en daglig påminnelse om at moren og faren ikke ønsket seg henne. Hun fylles med tristhet når venninnene, skolekameratene og lærerne bruker «navnet» hennes. Det er en konstant fornedrelse.

Foreldrene hadde to døtre fra før av. Nå ønsket de seg en gutt. Skuffelsen var stor da ordene «det er ei jente» lød på fødestua. I bitterhet kalte de den nyfødte datteren Nakusha. På det lokale språket marathi betyr det «uønsket».

Foreldrene ville at alle skulle få vite at den lille jenta ikke var det de håpet på. Datteren skulle bære skuffelsen deres som et segl resten av livet. Kanskje ville de også sende en beskjed til gudene om at de måtte sende en gutt neste gang.

***

For noen uker siden kom det dramatiske nyheter fra India. I en fersk rapport fra indiske myndigheter kommer det frem at det «mangler» 63 millioner jenter og kvinner i landet. Det er 13 millioner flere enn det som kom frem ved folketellingen i 2011.

Kvinnemangelen i verdens største demokrati skyldes i hovedsak at det ikke fødes og vokser opp nok jenter. Tusenvis av indiske jentebarn forlates hvert eneste år. Noen blir funnet i live, på gata eller i søppelbøtter. Men mange klarer seg ikke.

Andre jenter blir neglisjert til døde som barn, mens mange blir ofre for den ofre for den omfattende volden som rammer indiske jenter og kvinner. Men de fleste ble sortert bort under svangerskapet, da ultralyden avslørte at barnet var ei jente. Over lang tid har det blitt født langt flere gutter enn jenter.

FNs befolkningsfond kaller det et «gendercide», et folkemord på jenter og kvinner. Indias manglende jenter og kvinner er det mest dramatiske uttrykket for diskriminering og fornedrelse av kvinner i vår tid.

***

I delstaten Maharashtra har dette kommet til uttrykk på en helt spesiell måte. Over mange år har det vært en skikk å kalle uønskede jentebarn for Nakusha. Som regel er det jente nummer to eller tre i familien som bærer dette «navnet» Uønsket.

I en indisk studie forteller noen av mødrene om hvordan jentebarnet var en stor skuffelse for dem, og at de har neglisjert døtrene i oppveksten. Jentene forteller om trakassering og fornedrelse.
Noen av jentene får ikke gulløredobbene som etter vanlig skikk gis i gave fra mor til datter. Kontrasten er stor til hvordan gutter som blir født etter flere jentebarn blir ønsket velkommen til verden. De gis en stor navneseremoni, der slektninger og naboer blir invitert og får servert et spesielt måltid. Guttene blir gjerne oppkalt etter en guddom som Ganesh, for å takke gudene for at familien endelig fikk en gutt. Guttefødsler feires med fest, mens jentefødsler gir krisestemning.

***

Rapporten om de nye 13 millionene indiske jentene som er «savnet» ble omtalt i en rekke internasjonale medier, blant annet britiske The Guardian. I Norge har det imidlertid vært stille. «Gendercide» har aldri blitt viet stor oppmerksomhet i norsk offentlighet. Selv ikke i våre 8. mars-tog – der parolene om internasjonal kvinnesolidaritet er mange – vil du finne en eneste parole som tar opp det som utvilsomt er den viktigste kvinnesaken i vår tid. 


Heller ikke norske myndigheter løfter kampen mot gendercide på sin agenda. Norge smykker seg med å være et fyrtårn for kvinners rettigheter, og løfter ofte likestillingsspørsmål opp den internasjonale arenaen. Men om «gendercide» er det påfallende taust. Og det er ikke slik at saken ikke angår Norge. Over mange år bidro Norge med støtte til Indias befolkningsprogram, et program som har en vesentlig del av ansvaret for at det i dag mangler mange millioner kvinner i verdens største demokrati.

Under arbeidet med boken «Uønsket», som forteller historien om Indias manglende jenter og kvinner, møtte jeg en rekke indiske aktivister som kjemper for kvinners rettigheter. De var ivrige etter å bidra til mitt bokprosjekt. For dem var det viktig at flere fikk vite om «gendercide». De var overbevist om at økt oppmerksomhet ville bety økt internasjonalt press for at indiske myndigheter skal ta grep for å bedre jenters og kvinners situasjon. Samtidig la de ikke skjul på at de var skuffende over den manglende solidariteten i Vesten. De spør seg om hvordan verden kan sove gjennom et folkemord.

«Det finnes ingen annen gruppe i historien som har blitt forfulgt og utslettet på denne måten», sier dem indiske feministen Rita Banerji. I likhet med mange av de andre aktivistene som jobber med Indias savnede kvinner, reagerer hun på at den massive volden mot kvinner i India ikke vekker like stor avsky som vold og drap andre steder i verden. For Banerji og andre indiske aktivister er det uforståelig at vi ikke hever stemmer mot den systematiske utslettingen av jenter.

«Et godt navn er mer verdt enn stor rikdom», heter det i Salomos ordspråk. Nakusha er et «navn» som forteller historien om en kultur av fordommer mot og diskriminering av jenter. Om skuffede foreldre som helst hadde sett at datteren ikke ble født. Om en oppvekst i konstant påminnelse om at foreldrene dine ikke ønsket deg. Om skam, fornedrelse og utstøtelse.

***

I 2011 brukte myndighetene i Maharashtra, på initiativ fra aktivister og organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter, skoleregistre for å samle 280 jenter og kvinner med kvinner «navnet» Nakusha til en seremoni. Samlingen hadde ett formål: De uønskede jentene og kvinnene skulle få ordentlige navn. Vanlige navn som Aishwarya, Pooja, Neeta og Asha.

Det handler om å gjøre de uønskede synlige og gi dem tilbake verdigheten.

Vil vi være med å gi de indiske nye navn til Indias uønskede? Vil Norges nye utviklingsminister, Nicolai Astrup, løfte «gendercide» på den globale agendaen? Vil vi få se den første parolen for solidaritet med Indias «savnede» jenter og kvinner i 8. mars-togene neste måned?

Eller sover vi videre?


Erik Lunde,
Forfatter «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid»

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Takk! Dette visste jeg ikke om engang.  Uhyrlig!

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere