Verdidebatt

Trosfrihet og diskriminering

De siste dagene på Sørlandet har vært preget av et opprør mot diskriminering av homofile på Iveland bedehus. Men i hvilken grad er dette diskriminering, og har vi en reell trosfrihet uten retten til å velge en leder utfra ønskede kvalifikasjoner?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De siste dagene på Sørlandet har vært preget av et opprør mot diskriminering av homofile på Iveland bedehus. Debatten startet etter at en fra bedehusets lovsangsteam ble nektet av styret å være med og lede forsamlingen i lovsang fremover fordi han lever i et homofilt forhold. Videre har debatten utviklet seg til å kritisere Normisjons retningslinjer for å være i strid med likeverd og menneskeverd. Ap sin varaordfører går så langt som å vurderte om kommunen kan fortsette å støtte bedehusets lag og foreninger med kulturmidler. Hun mener Normisjon stenger mennesker ute og bidrar til diskriminering. Men i hvilken grad er dette diskriminering, og har vi en reell trosfrihet uten retten til å velge en leder utfra ønskede kvalifikasjoner?

Selvfølgelig har homofile akkurat det samme ukrenkelig menneskeverdet som alle andre. Men det er ikke menneskeverdet som bestemmer om du har rett på en lederrolle som det å lede andre i lovsang er. Jeg opplever at Normisjon ønsker at alle mennesker, uansett bakgrunn, skal kunne være en del av felleskapet, men stiller krav til lederne sine. Dersom jeg er for fri markedsøkonomi er jeg sikkert velkommen til å være en del av Ap, men det betyr ikke at jeg har rett til å få en lederposisjon.

Det som er vakkert med friheten er at jeg da kan velge å ikke være en del av det. Jeg kan finne et annet sted der jeg føler meg mer velkommen og er mer enig. Problemet blir når samfunnet ønsker å regulere andres tro fordi det ikke stemmer med ens egen overbevisning. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Et slags flertallsdiktatur der ens tro, og utøvelsen av den, må samsvare med flertallet? De fleste vil nok si nei, men når varaordføreren vurderer å diskutere kutt i støtte til bedehusets lag og foreninger, viser det at trosfriheten er på ingen måte selvsagt, ikke engang i Norge. Det viser en utvikling der trosfriheten blir innskrenket og trossamfunn må drive på samfunnets premisser, ikke sine medlemmers. Skal en gi støtte til kulturtilbud så gir en det til alle aktuelle, ikke bare dem som har interne retningslinjer som tilfredsstiller kommunens politikere. Da kan en heller la vær å gi til alle.

Skal en se hele mennesket i dagens samfunn er trosfriheten viktig og skal kunne praktiseres så lenge det ikke er brudd på Norges lover. Et samfunn med mangfold betyr at vi skal kunne være forskjellige fordi vi er forskjellige. Det er det som gjør oss unike.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt