Kris Guleng

Pedagog og kunstner
5    28

Kan ikke dåren gå seg vill?

Hvor ofte har jeg ikke hørt mange kristne si i møte med ulike typer forkynnelse at 'selv en dåre ikke skal gå seg vill'... Stemmer det virkelig at en dåre ikke kan gå seg vill i møte med vranglære og falske profeter og ånder? Hva var da poenget i bibelen med å advare mot det falske? Taler bibelens forfattere mot bedre vitende? Visste de egentlig at det ikke er noen fare for at 'dåren' går seg vill, de bare ville advare likevel?

Publisert: 23. feb 2018 / 1126 visninger.

Denne lille setningen om 'dåren som ikke går vill', har blitt en bevisstløshetens sovepute for altfor mange kristne. Når 'ikke engang dåren' kan fare vill, er det da ingen fare med en selv, eller hva? Man stoler på at når de som måtte være enklere utrustet enn en selv ikke kan trø feil, da er man helt trygg selv også. Så hviler man i denne forestillingen. Men er det virkelig så enkelt og risikofritt?

Hva sier bibelen om dårer og deres evne til å fare vill?

Ordspr. 14:7-8,15-16:
"7 Hold deg borte fra dåren, du får ikke kunnskap fra leppene hans. 8 Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårers dumhet er å narre seg selv.

15 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. 16 Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker."

Ordspr. 17:10:
"10 Advarsler biter bedre på den kloke enn hundre slag på dåren."

Ordspr. 18:1-2:
"En einstøing følger sin egen lyst, glefser mot alle kloke råd. 2 Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise hva han tenker selv."

Ordspr. 23:9:
"9 Snakk ikke til en dåre, han forakter dine kloke ord."

Ordspr. 28:26:
"26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre, den som vandrer med visdom, blir berget."

Fork. 2:14:
"14 Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke."

Disse sitatene bekrefter til gagns at en dåre faktisk kan fare vill! Og dårer går seg vill hele tiden. Disse sitatene levner liten tvil om det. En dåre som narrer seg selv, er overmodig og selvsikker, ikke tar imot advarsler, ikke bryr seg om innsikt, bare vil vise hva han selv tenker, forakter kloke ord, stoler på sitt eget vett og går omkring i mørket, en slik dåre vil være dømt til å fare vill. Hvem kan hjelpe ham?

Ordspr. 13:16:
"16 Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet."

Ordspr. 26:4-5:

"4 Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. 5 Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne."

Sier ikke Bibelen her at å hjelpe dåren til innsikt, er fånyttes? Hvem kan rettlede en dåre slik at han ikke farer vill? Dåren tar ikke imot rettledning, det er derfor han betegnes som en dåre. Så hva i alle dager betyr denne setningen om at 'selv ikke en dåre skal fare vill'?

Hvor står det og i hvilken sammenheng? Det er nemlig sammenhengen, versene før og etter, som avgjør hva denne setningen sikter til. Og når vi leser hele kapittelet i sin helhet, der setningen står, vil vi straks se betydningen, og det er noe annet enn slik den blir brukt av de fleste i dag.

Jesaja 35:
"Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Som liljen 2 skal den blomstre og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se Herrens herlighet, vår Guds glans.

3 Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! 4 Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere.

5 Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. 6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken. 7 Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv.

8 Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill.

9 Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, 10 de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte."

Dette kapittelet i profeten Jesaja er en profeti om noe som enda ligger i fremtiden; nemlig etableringen av Messias-riket på jorden i de tusen år. Da skal vi få 'se Herrens herlighet og glans', Jeshua kommer ned til jorden selv. Jeshua kommer med hevn og gjengjeld fra Gud, dette sikter til den fremtidige dommen.

Da skal han lege blinde og døve, også på det åndelige plan, sykdommer vil helbredes. Og jorden og marken skal bringe frem fullkomne vekster og levende vann. I dette scenariet skal det være en hellig vei der ingen uren skal ferdes. Ingen av de frelste som har kommet ut på riktig side av dommen skal trø feil på denne veien. De er hjemme i Guds Rike for godt.

Selv dårer skal ikke kunne vakle på denne veien. De er allerede frelst. Det finnes ikke noe alternativ lenger. Det går ikke an å fare vill lenger, man er kommet frem til målet Paradis. Ingen rovdyr skal finnes der, ingen ulver i fåreklær, ingen løve som djevelens forførelser. De som Herren har fridd ut, de frelste, skal leve i fred på Sion.

Jesaja 2:3-4:
"3 Mange folk skal dra av sted og si: 'Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov (Torah) skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem'.

 4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig."

Her ser vi at det snakkes om tusenårsriket der Jeshua Messias selv i egen person skal dømme og skifte rett mellom folkeslagene. Det skal ikke være krig mer, Messias innfører sitt fullkomne fredsrike - basert på hans egen lov Torahen! Hvis man ikke følger Torahen i dag, hvordan skal man holde den i tusenårsriket når det bare er den som gjelder - for alle?

Vi ser altså at dårer i denne verden absolutt kan fare vill, og de gjør det ustanselig. Men i den kommende verden, i Messias sitt tusenårige fredsrike som konge i Jerusalem, på Sion, da skal det ryddes en åpen vei, slik at alle de frelste kan fare på den, inklusiv dårene! Da går det ikke an å ferdes feil lenger!

Det er basert på denne bakgrunnen vi må forstå denne ene setningen som har blitt så fatalt misbrukt i helt andre sammenhenger. I dag kan dårer fare vill, men i Guds rike kan de ikke det! Der finnes det ingen forførelse eller villfarelse! Takk og lov.

Men fordi dårer absolutt kan fare vill i dag, er det logisk at bibelen advarer mot frafall, forførelse og villfarelse. Gud er helt nødt til å mane oss til våkenhet, edruelighet og selvbeherskelse i en tid der djevelen går rundt som en brølende løve for å sluke flest mulig og der ulver kler seg i fåreham, (les pastor-, prest-, og profetklær), og viser vei langt bort fra Guds rike.

Bibelens mange formaninger om å skjelne ånder, er helt grunnleggende for vår vandring i det lyset som stråler fra Guds Ord. Det er Ordet som er lykt for foten og lys på stien. Bibelen, Guds Ord. Og ingen setninger og sitater i Bibelen må trekkes ut av sin sammenheng og gis en betydning som ikke harmonerer med sammenhengen.

Den setningen jeg har belyst her, har desverre bidratt til svært falsk trygghet for mange kristne. La oss ikke være en blant dem. Hvis dåren kan fare vill, kan du og jeg det også.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Trond Pedersen Skognes

1 innlegg  9 kommentarer

Hva er en dåre?

Publisert 5 måneder siden

De versene du siterer om dåren fra Ordspråkene representerer ikke dåren som ikke skal fare vil!

1 Korintierne 3:18

"Ingen dåre seg selv! Om noen iblandt dere mener seg å være vis i denne verden, han bli en
dåre, forat han kan bli vis..."


Jesus sa det på denne måten:
Markus 10:15
"Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det."

En slik "dåre" som skjønner at han er en dåre og at alt han tror han vet er bare dårskap, som et lite barn som ikke forstår noe, han/hun, har muligheter til å ikke forbli en dåre, for vi er alle dårer før vi lærer av Mesteren, Jeshua, selv!

Altså, for den som med rette, i egne øyne, er blitt en dåre, så skal den personen ikke fare vill!

Men selv for Sokrates gjaldt dette, og han hadde hverken hørt evangeliet eller hørt om Jesus, men han var den viseste mannen, som vi vet om, i sin samtid, han var den viseste mannen (i sannhet) den gangen, av kun én grunn!
Hvorfor var han det?
Jo, fordi han skjønte at han ikke skjønte noen ting, og visdom var noe en måtte lære seg, noe han virkelig gjorde! Hvor lå visdommen hans?
Jo, han levde i pakt med samvittigheten og der forble han helt til han måtte tømme giftbegeret med totalt fred i hjertet!

Gjetter vi som tror på Jeshua skal møte han igjen blant trosheltene, og det en mann som aldri hadde hørt hverken Moses eller Jesus!

Paulus beskriver slike sånn som dette:

Romerne 2:15-16

"de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem!
på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium ved Jesus Kristus."


Så alt handler om å bli en dåre i sine egne øyne, ikke dåren i sin allmindelighet, de vil alltid fare vill og kan ikke annet, fordi de er klok i egne øyne, og hva sier bibelen om slike!?

Om Gud:
Jobs 37:24

"Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann."


2 liker  
Svar
Kommentar #2

Anne Jensen

36 innlegg  4923 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Før trodde jeg at "så lenge jeg tror på Jesus og bekjenner det, så er jeg frelst og rettferdig, himmelen verdig". Det er temmelig dåraktig ja, når samme Boken sier at uten gjerninger er troen død.

Jeg tror det er en sovepute, ja, å gjøre evangeliet for "enkelt". Vi er så redd for å havne i "trelldom" og "lovgjerninger", at vi ignorerer hva bibelen egentlig sier.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Veien til helvete...

Publisert 5 måneder siden

...er brolagt med gode intensjoner. Dette skrev Bernhard av Clairvaux.

 

Slike munnhell oppstår i visdommens og erkjennelsens glimt av klarsyn. Et annet sitat av godeste Bernhard lyder slik: 

 

"Gud finnes lettere ved å be enn å diskutere."

 

I så måte går det stort sett samme vei. Såkalt konservative kristne i Amerika (og her på VD) støtter opp om en president som nå vil bevæpne lærere for å hanskes med skoleskytinger. Dårer all the way. Men diskutere kan de!

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Før trodde jeg at "så lenge jeg tror på Jesus og bekjenner det, så er jeg frelst og rettferdig, himmelen verdig". Det er temmelig dåraktig ja, når samme Boken sier at uten gjerninger er troen død.

Jeg tror det er en sovepute, ja, å gjøre evangeliet for "enkelt". Vi er så redd for å havne i "trelldom" og "lovgjerninger", at vi ignorerer hva bibelen egentlig sier.

Evangeliet ER enkelt, men det du sier at å gjøre det FOR "enkelt" er samme feil som å gjøre det FOR vanskelig slik fariseerne holdt på.

Slik jeg ser det har du gjort en frelsende erkjennelse.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Evangeliet ER enkelt, men det du sier at å gjøre det FOR "enkelt" er samme feil som å gjøre det FOR vanskelig slik fariseerne holdt på.

Slik jeg ser det har du gjort en frelsende erkjennelse.

 Lik  Sitér addthis.button("#share-post-11716214", {}, {url: "/innlegg/11716214"}) Logg inn og kommentér eller registrer deg

Eller: Kanskje er det din formulering som er såpass utydelig, at den ikke gagner noen. Ei deg selv? 

Var du en klok mann, ville du prøvd deg selv før du svarte på denne tråd. Man må prøve seg selv, vet du ;)

 

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Anne Jensen

36 innlegg  4923 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg mener at evangeliet er enkelt ja, men begrepet "tro på Jesus" er nå så utvannet og vidt, at det utsletter rammene som bibelen faktisk gir oss.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Den ytterste synd

Publisert 5 måneder siden

...og Lucifers fall: Hovmod.


Hva er det? Jo, å innta Guds posisjon. Å være gudelik. Hva lærte Job i all sitt elende og rettferdighet? 


Desto mer dåraktig er det å begi seg inn på teologiske snarveier. Hadde man bare vært bittelitt bevisst bevegrunnene for å delta på VD. 


Vi må prøve oss selv.


1 liker  
Svar
Kommentar #8

Anne Jensen

36 innlegg  4923 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Desto mer dåraktig er det å begi seg inn på teologiske snarveier. Hadde man bare vært bittelitt bevisst bevegrunnene for å delta på VD. 

Hva vil du frem til?

Svar
Kommentar #9

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Hva vil du frem til?

At VD fort blir en talerstol i vår binære værden. At det læres som om det var Gud som talte til oss gjennom våre ivrige og fornærmede tastaturfingres daglige dans ;)

 

Hvis vi velger å tale på Guds vegne, så bør vi sannelig være sikre på at vi faktisk forstår hva Gud ville sagt og fortalt.

 

Hvis ikke det skulle være nok til å bli litt ydmyk og tastatursky, så vet ikke jeg...

Svar
Kommentar #10

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
At VD fort blir en talerstol i vår binære værden. At det læres som om det var Gud som talte til oss i våre ivrige og fornærmede tastaturfingres daglige dans ;)

Hva vet du om det, hva vet du ikke om det?

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at evangeliet er enkelt ja, men begrepet "tro på Jesus" er nå så utvannet og vidt, at det utsletter rammene som bibelen faktisk gir oss.

Enig -

Hvordan dehydrere troen så den blir til et fast stoff, rotfestet i Kristus?

Du har alt svart på det, ved å følge Kristus i å hjelpe enker, faderløse og fattige.

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Hva vet du om det, hva vet du ikke om det?

Jeg skriver mye mindre enn deg...

Svar
Kommentar #13

Anne Jensen

36 innlegg  4923 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi velger å tale på Guds vegne, så bør vi sannelig være sikre på at vi faktisk forstår hva Gud ville sagt og fortalt.

Skjønner. Er enig. Enkleste måten å formulere seg rett på, er vel å bruke ord som "jeg tror" og "jeg mener".  

Håper uansett de som deltar her er grunnfestet nok i troen, til å "stå på sitt" og heller søke veiledning hos kristne utenfor VD. Det gjør hvertfall jeg :)

Svar
Kommentar #14

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Jeg skriver mye mindre enn deg...

Hyggelig at du skriver i det minste:)

Svar
Kommentar #15

Johan Rosberg

17 innlegg  351 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Takk for det. La oss håpe det bærer god frukt. Ha en god og fredelig helg. :)

Svar
Kommentar #16

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi velger å tale på Guds vegne, så bør vi sannelig være sikre på at vi faktisk forstår hva Gud ville sagt og fortalt.

Det er ikke vanskelig - sitere bibelen er tilstrekkelig.

Men å si at: "Så sier Herren," tilfaller bare den profet som er kalt og utvalgt av Herren selv - ikke av mennesker.

Svar
Kommentar #17

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Takk for det. La oss håpe det bærer god frukt. Ha en god og fredelig helg. :)

Like så til deg, du er underfundig og en smule ironisk - på en hyggelig måte. Det åpner for å gå til sakens kjerne.

Svar
Kommentar #18

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi velger å tale på Guds vegne, så bør vi sannelig være sikre på at vi faktisk forstår hva Gud ville sagt og fortalt.

Er det noen her som taler på Guds vegne?  Hva får deg til å mene, tro  eller i hele tatt å skrive noe så selvfølgelig  som jeg har sitert deg på ovenfor?

Som på andre debattfora er det utveksling av synspunkter - også da det gjelder Guds nåde og rettferdighet.

I tillegg er Guds ord så mangfoldig, dypt og rikt,  at kun en enkelt setning kan gi og gir ofte flere forståelser som alle kan være korrekte.  Det viser at Bibelen består av levende ord som igjen viser himmelrikets enorme mangfoldighet og rikdom.

Jesus sier selv i Joh 10, 35b

Skriften kan ikke settes ut av kraft.

Det beste er holde seg til det Skriften forteller oss.

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Kjell Haugen

6 innlegg  1472 kommentarer

Jødedommen eller kristendommen ?

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Hva sier bibelen om dårer

Du siterer hovedsakelig fra Jødenes Torah når du snakker om dårer.   Religionshistorisk er det vanskelig å bruke Jødenes hellige bok når du skal forklare kristendommen. Vi må huske at Kristendommen kom som en reaksjon på Jødenes Synd / nåde prinsipp administrert av prestene / fariseerne.  

Kristendommen bygger på et helt annet frelses prinsipp  Tro og åndelige arbeid.  Derfor er kristendommen dårenes religion.   De enkle mennesker sin faste tro er det som er kjernen i enhver meniginghet.  Meninghetens arbeid for nestekjærlighet og nåde i praksis er det som gjør menighetene sterke.  Det er disse mellommenneskelige verdiene blant jødenes "dårer" som kristendommen er bygd på.   Så på frukten skal treet kjennes - og god frukt finner du oftes bland de som har dårenes tro.


4 liker  
Svar
Kommentar #20

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Kristendommen er jødisk

Publisert 5 måneder siden

Jeg gir en del sitater om dåren fra Ordspråkene. Det er fra Tanak/GT, ikke fra Torahen som er de fem Mosebøkene. Jødenes hellige bok er også kristnes hellige bok. Men det er mulig du ikke regner den for aktuell for deg, det vet jeg ikke. 

For meg er den presis like mye bibel som NT er. Faktisk er Tanak den eneste bibel som eksisterte på Jeshuas og apostlenes tid. Da det ble skrevet i NT at 'hele Skriften er innåndet av Gud', så sikter dette til Tanak, siden NT ikke eksisterte da dette ble skrevet. 

Den nytestamentlige menighet/'kirke' hadde hverken Det nye testamente eller kirke. Kristendommen er jødisk og kan ikke skilles fra hverken Tanak/GT inkl. Torahen eller fra jødedommen. Den kristne kirke har i historiens løp blitt av-jødisert grunnet antisemittisme, og tillagt en rekke hedenske avgudselementer.

Den kristendommen vi har i dag, ville ikke blitt gjenkjent av hverken Jeshua, rabbi Shaul (Paulus) eller de øvrige apostlene. Like lite som den gjenkjennes av tradisjonelle jøder heller, av en mengde gode grunner. Jeshua og apostlene holdt shabbat, ikke søndag. De holdt JHVHs bibelske høytider, ikke jul.

Kristendommen har sitt utspring direkte i jødedommen, og de første som trodde at Jeshua var Israels Messias var alle jøder de første årene. Det kan ha gått så mye som et tiår før den første hedning tok imot troen, han het Kornelius og var en gudfryktige mann som også fikk ta imot Den Hellige Ånds gave.

Kristendommen bygger på det gamle hebraiske/jødiske frelsesprinsippet med tilgivelse ved nåde, tilveiebragt via stedfortredende soningsblod, mottat i tro og utlevd/praktisert i trofasthet og lydighet. Det er en stor myte at det skulle være to ulike frelsesveier for Tanak og NT. Det er ikke sant. Det er frelse ved nåde i begge tidsaldrene. 

Da apostlene skrev om nåden i Jeshuas soningsblod, bygget de dette på Tanak. Torah betyr egentlig 'undervisning/instruksjon/rettledning', og oversettes feilaktig til 'lov'. Det er lover i Torahen også, men ikke bare. Nåden, barmhjertigheten, tilgivelsen, forsoningen, troen, håpet og kjærligheten kommer fra Torahen. 

Det var basert på nettopp Torahen og Tanak for øvrig at Jeshua underviste, og hans disipler fulgte samme undervisning fra begynnelse til slutt. Ingenting er 'nytt' i NT. Eneste forskjell fra GT er at vi nå kjenner identiteten på Messias. I Tanak er han profetert på et variert antall steder og måter. I NT ser vi den første oppfyllelsen av disse mangfordige profetiene.

Messias' første komme for 2000 år siden oppfylte den jødiske Messias-forestillingen og -forventningen om typen Mashiach Ben Josef; tjeneren, han som la ned sitt liv for å frelse andre, han som led og som vant ved å ofre seg selv. Messias' andre komme i fremtiden vil oppfylle den jødiske Messias-typen Mashiach Ben David; kongen, herskeren, seierherren, lederen og han som setter alt i sin rette stand og gjenoppretter Paradisets tilstand.

Det finnes bare én måte å forstå sann kristen tro på; gjennom hebraiske/jødiske brilleglass. Alt annet vil ende opp med feiltolkninger, avsporinger, irrganger, forvirring, og ikke minst tap av sann innsikt i hva evangeliet egentlig omhandler. Det er gjennom det hebraiske paradigme vi kan forstå hvem Jeshua egentlig er, var, og fortsatt vil være. Kristendommen har blitt avskåret dette fundamentet.

Dårer farer vill hele tiden i møte med det allsidige konglomerat av kristne kirker og samfunn. Alle kan ikke ha forstått alt rett. Det er enormt mye villfarelse i dette landskapet. Det nærmeste man kommer den opprinnelige forståelse av evangeliet er å granske hvordan de troende i det 1. århundre levde og underviste. Kristentroen er jødisk og 100% hebraisk i sitt begreps- og virkelighetsbilde.

 

 




1 liker  
Svar
Kommentar #21

Kjell Haugen

6 innlegg  1472 kommentarer

Gresk Baal-teologi.

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Kristentroen er jødisk og 100% hebraisk i sitt begreps- og virkelighetsbilde.

Kristendommens teologiske verden har adoptert andre religioners tro og tankesett hele veien.

Det hele startet jo med den gnostiske filosofiske Saulus sine menighetsbrev som senere ble utbrodere gjennom noen greske evangelier/teatermanus hvor Jesus siterte fra en dårlig gresk oversettelse av GT og diskuterte feilene med presteskapet flere ganger. Etter 100 år ble det lagt til noen antignostiske pasoralbrev i Paulus sitt navn av en tyrisk biblotekar med mye  Baal & IHS ( isis/Horus/Seb )teologi. Så nytestamentes begrepsverden stammer mer ifra den greske mytologi og gudeverden enn jødisk begrepsverden. Dette ble jo gjort for å gjøre kristendommen gjennkjennelig. Slik holder vi på fortsatt med lokale tilpassing dit den kommer.  Vi slakter fortsatt Odins jolegris og med nisser og Odins halmbukker til ære for Jesu fødsel -snart skal vi feire Jesu død/oppstandelse med den keltiske fruktsomhetsguddinnen Easter med hennes harer og kyllinger før vi feirer norrøne Lokes kremasjon på stranden og kaller det StHans. 

Så dagens kristendom er nok mindre enn 10% jødisk.  Men er det så nøye . Vi er ikke satt opp med kasteskovel noen av oss - det er det bare Ham som er.   I Norge er vi velsignet med en folkekirke hvor folket selv bestemmer sin teologi og over halvparten av medlemmene ikke tror på at Gud finnes. Så det er vel ikke lenge igjen før Gud blir erklært død.

Svar
Kommentar #22

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Kristentroen er jødisk og 100% hebraisk i sitt begreps- og virkelighetsbilde.

Fin og opplysende kommentar.  Takk skal du ha.

Men, jeg har noen kommentarer.  Begrepsbilde er en ting og hva du legger i virkelighetsbilde og begrepsbilde, gjør meg usikker på hva du mener?

Noe som er helt klart er at forståelsen av Gud og Guds rettferdighet var noe helt annet i jødisk rabbinsk tro og i oppfattelsen og forståelsen av nåde enn kristendommens .  

Det ser vi ikke minst i at Jesus fordømte fariseernes lov lære med kraftfulle utrykk.  Ormeyngel kalt Han dem, og dere tro og forståelse av Guds rettferdighet, ble fordømt.

I boken Judaism in the New Testament fra 1995, argumenterer Jacob Neusner og Bruce Chilton  at en ikke kan si noe om kristendommens forhold til jødedommen i entall eller i en bestemt enhetsform.

Fordi det i det første århundre e.kr. ikke eksisterte en enhets-jødedom, men en hel rekke retninger innen jødedommen.

Det var to retninger, to grener av jødedommen, som overlevde ødeleggelsen av tempelet i år 70.  Det var rabbinsk jødedom og kristendommen.

Det er etter min forståelse riktig å mene at jødedom og kristendom er "søster religioner" eller døtre av den svært mangfoldige og sammensatte jødedom.

Det er ikke tvilsomt at Jesu komme, korsfestelse og oppstandelse varslet at en ny tid var inntruffet.

Kjærlighet og nåde viste seg i at Gud lot seg selv korsfeste for vår skyld.

Jesus sier jo selv noe som viser at kristendommen bygger på det som er overlevert jødene fra Moses tid og fram til Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Joh 10, 33-35

 33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» 34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘ Dere er guder’? 35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.

Det som står skrevet er altså menneskets egen lov, Bibelen, og det som står der er bundet i himmelen,

Kristendommen står på kildene og Ordet fra Mose tid og fram til oppstandelsen, da det inntraff en ny tid som vi ser i NT.  NT fullfører vår egen lov som ikke kan settes ut av kraft ifølge Jesus.

I Joh 10, 33-35 bekreftes håpet vi har om evig liv.  Det bekreftes at vi kan stole på lovnadene og Ordet i Bibelen.  Her bekreftes Jesu ord om min byrde er lett å bære og Hans innbydelse til alle om å komme til Han for å  hvile i Hans gode favn.

Innbvydelsen til et evig liv i himmelen hos Jesus for de som tror på Han og Hans oppstandelse da de er del av Hans hellige og gudommelige legeme.

2 liker  
Svar
Kommentar #23

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Kristientroen har gått en lang, krokete vei gjennom historien.

Publisert 5 måneder siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Kristendommens teologiske verden har adoptert andre religioners tro og tankesett hele veien.

Da jeg skrev at kristentroen er 100% jødisk, så siktet jeg til den troen de første Jeshua-troende jødene hadde i det 1. århundre. Den gangen var messiansk jødedom ansett som en av flere jødiske sekter. De kaltes 'Veien' eller også 'Notzrim', (de som følger nasareeren). Når det står 'kristen' (av 'christos' fra gresk) i NT, så betyr dette 'messiansk' (av 'mashiach' fra hebraisk), for begge ordene betyr det samme (salvet). De første såkalte 'kristne' i NT var messianske jøder. 

Men jeg er enig med deg i din siterte setning om at kristendommens teologiske verden har adoptert andre religioner. Etterhvert som ikke-jødiske/hedenske Jeshua-troende ble fler og fler, ble de etterhvert også overtallige og antisemittismen økte og bidro til å av-jødisere evangeliet om Jeshua Messias (Jesus Kristus). På 300-tallet var den hedenske maktovertagelsen komplett da romerkeiseren Konstantin 1. gjorde kristentroen til statsreligion og allemannseie. Den katolske kirke har så i årenes løp formet kristentroen til en religion som er helt ugjenkjennelig for jøder, som er fullstendig avkuttet fra sine jødiske/hebraiske røtter. 

Da reformasjonen så dagens lys, vendte fortolkningen mere tilbake til bibelsk lære, men det er fortsatt en lang vei å gå fra protestantisk kristendom tilbake til den troen de første messianske jødene hadde på apostlenes tid. Dagens konglomerat av teologiske varianter med utg.pkt. i bibelen er i stor grad på allsidige ville veier fra det hebraiske fundamentet som evangeliet er tuftet på. Det er en sann tragedie. Bibelsk sannhet har gått tapt i nesten to årtusen, mens den kristne bevegelsen har blitt splittet i hundrevis av ulike teologiske tolkningsverk. Til stor forvirring, frustrasjon og interne kamper. 

Men jeg gjenkjenner ikke din utredning omkring rabbi Shaul (apostlene Paulus). Du har noen påstander der, også om NT, som jeg aldri har vært borti før. Det virker som du stokker og blander en hel masse begreper du ikke egentlig kjenner godt nok til. Shaul var ikke gnostiker! Hele NT er jo bortimot et rent forsvarsskrift imot gnostisismen. Rabbi Shaul var fariséer, godt skolert under Gamaliel. Han kunne Torahen utenat fra barnsben av og var en nidkjær forfølger av de første Jeshua-troende, før han selv fikk et overnaturlig møte med Jeshua.

Shaul forsvarte Torahen til siste åndedrag, han ville aldri rota seg bort i gnostisk tankegods, tvert imot advarer han imot det gang på gang i sine brev. Jeg aner ikke hva du bygger på med dine teorier, men historisk korrekt er det hvertfall ikke. Når det er sagt, så var det gnostiske strømninger i kristne rekker, det var derfor Shaul og andre NT-forfattere advarte så sterkt imot det. De kalte det for 'et annet evangelium', det kjente ordet 'antikrist' (pseudo-messias) dukker også opp i disse advarslene. Jeg anbefaler i så måte denne undervisningen: lex meyer gnosticism - YouTube

Hedensk jul og påske er stappfull av ikke-bibelsk stoff, så der er jeg enig med deg. Jeshua ble helt klart ikke født 24. desember. Derimot ble avguden Mithra født den datoen, og denne før-kristne tradisjonen med å feire Mithra ble innlemmet i den nye utformingen av kristendommen. Påskens engelske navn, Easter, stammer fra fruktbarhets-avgudinnen Ishtar. Harer og egg handler om formering. Jeg kan varmt anbefale denne undervisningen: Pagan origins of Easter and Christmas Exposed - Truth or Tradition by Jim Staley - YouTube

Hvilken prosentandel av dagens protestantisme eller katolisisme som er bibelsk, og hvilken som ikke er det, vil variere med hvilket kirkesamfunn vi snakker om. Valgene og variasjonene er bortimot endeløse. Ellers er jeg enig med deg i at dagens kristendom, slik den kjennes av de aller fleste kristne, på ingen måte er 100% jødisk lenger. Det er desverre en saga blott. Dette er det viktig å poengtere. Flere og flere kristne i dag får interesse for troens hebraiske røtter og begynner å bytte ut søndag med shabbat, jul med bibelens høytider, parallellt med at flere og flere jøder kommer til tro på at Jeshua er Israels Messias. I vår tid møtes jøder og kristne i et nytt fellesskap om den samme troen som var levende i det 1. århundre. Det som Jeshua og apostlene levde.



1 liker  
Svar
Kommentar #24

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Hedensk jul og påske er stappfull av ikke-bibelsk stoff, så der er jeg enig med deg. Jeshua ble helt klart ikke født 24. desember.

6. april

Svar
Kommentar #25

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Jeshua ble født under en av Herrens høytider.

Publisert 5 måneder siden

Jeshua ble høyst sannsynlig født under en av JHVHs høytider fra bibelsk tid. Jeg kjenner til to slike teorier. Den ene går ut på at han ble født under pesach (forbigang, påske) om våren, den andre går ut på at han fødtes under sukkot (løvhyttefesten) om høsten. Hva som er rett, tør jeg ikke svare på. Men en av disse teoriene er uansett mer troverdig enn 24. desember.

Svar
Kommentar #26

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Bibelens nådebegrep er ett og det samme i både GT og NT

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
 Begrepsbilde er en ting og hva du legger i virkelighetsbilde og begrepsbilde, gjør meg usikker på hva du mener?

Med begreps- og virkelighetsbilde sikter jeg til paradigme. Det hebraiske paradigme er vesensforskjellig fra det greske paradigme. Hellenistisk tankegang er dualistisk, oppdelt, kategorisert og systematisert. Hebraisk tankegang er holistisk, sammenhengende, innbyrdes påvirkende og betingende. 

Disse forskjellene gjør seg gjeldende i hvordan jøder (som tenker hebraisk) og kristne (som tenker hellenistisk) tilnærmer seg bibelen, og tolker både Tanak/GT og NT. Hele bibelen er tuftet på hebraisk paradigme, også NT, selv om grunnteksten vi kjenner i dag er på gresk. Men det er bare språklig sett på gresk. Selve tankesettet er likevel hebraisk, det ser man bl.a. i skrivemåtene og formuleringene.

Poenget er at vår vestlige sivilisasjon er tuftet på gresk tenkemåte, ikke på den hebraiske. Ergo er vår tilnærming til bibelen ikke basert på det bibelske fundamentet for å forstå virkelighetsbegrepene. Vi trenger å lære hvordan hebraisk tenkesett fungerer. Ikke bare det, men også forstå de enorme mengder hebraiske idiomer (språkbilder) som brukes overalt i Skriften. 

Et eksempel er uttrykket 'fattig i ånden' fra Jeshuas saligprisninger. Det blir konsekvent misforstått av kristne til å bety enten mentalt tilbakestående eller mindre begavet. Det er feil. Uttrykket 'fattig i ånden' sikter til å være i anger og omvendelse (eng: repentant), altså man kjenner seg ydmyk og skamfull og stiller seg liten i forhold til Guds høyhet og fullkommenhet, rettferdighet og nåde. Ergo kan alle mennesker være 'fattig i ånden' når man erkjenner og bekjenner sine feil, angrer, ber Gud om tilgivelse, omvender seg og begynner på en ny og bedre vei. På hebraisk kalles dette 'Teshuva', omvendelse; hovedfundamentet for å motta nåde i tro!

Dette var bare ett eksempel. Bibelen har en hel rekke andre slike eksempler på hebraiske idiomer som ikke blir forstått når de tolkes gjennom vestlige/greske brilleglass. De kan bare forståes rett gjennom hebraiske brilleglass.

Så skriver du at nådebegrepet er veldig forskjellig fra jødisk og kristen tro. Det finnes bare ett nådebegrep i bibelen som går fra 1Mosebok til Åpenbaringsboken. Men den kristne lære, (bibelen fortolket gjennom greske og hedenske brilleglass) har med tiden fått en del begreper som ikke har rot i bibelen. NT blir i så stor grad feiltolket av kristne fordi man aldri har lært å akte på definisjonsbegrepene fra Tanak/GT og heller aldri har drømt om hvor forskjellige begrepsverdener det er snakk om.

Det må læres. Og denne læringen har uteblitt pga et gjennomsyret antisemittisk kristendomsregime i mange århundrer. (Jeg henviser til min foregående kommentar til Kjell Haugen, der jeg omtaler noe av denne historiske prosessen.)  Messianske jøder og andre bibellærere i vår tid innen teologien 'hebraiske røtter' gjør nå en gjenopprettende reparering ved sin undervisning basert på det hebraiske paradigmet og med de jødiske begrepene intakt i evangeliet. Kristne har endelig fått muligheten til å lære om det sanne fundamentet i sin tro.

På Jeshuas tid hadde jødedommen hovedsakelig tre forgreninger: farriseere, saduseere og esseere. Dagens ortodokse jødedom er det som ligger nærmest datidens farriseer-jødedom. Dette innebærer overholdelse av både den skriftlige Torah (JHVHs egen lov formidlet gjennom Moshe/Moses) og den såkalte muntlige loven (som senere er nedskrevet i verket Talmud). Det som Jeshua kritiserte farriseerne for, var særlig to forhold:

1) At de brukte muntlig lov til å overstyre skriftlig lov, altså påla folket regler som var utenom-bibelske menneskebud (muntlig lov), mens de dermed ugyldiggjorde Guds lov, skriftlig Torah. Når Torahen sier at ingen må legge noe til eller trekke noe fra Torahen, så sier det seg selv at muntlig lov både var utenom-bibelsk og ubibelsk. Jeshua gikk hardt i rette med dem for dette. 

2) At de forkynte én ting og selv levde noe helt annet, altså hykleri. Det var ikke samsvar mellom ord og handling. De var nidkjære regelryttere mot folket, mens de selv tok seg friheter. Det var bl.a. i den forbindelse han kalte dem 'kalkede graver' og 'ormeyngel'. Det sto bra til utvendig men innvendig var det falskhet. Jeshua gjennomskuet og irettesatte dem. Det var gjorde ham upopulær blant dem, mens blant folket ble han ansett som en sann profet. Men også blant de skriftlærde hadde Jeshua tilhørere, f.eks. Nikodemus.

I dagens jødedom finnes flere varianter enn den ortodokse, det er ultra-ortodoks, reformert, karaittisk og messiansk jødedom m.fl. Den karaittiske og messiansk jødedom fastholder kun skriftlig Torah og Tanak, og anser ikke muntlig lov som veiledende. Messiansk jødedom har i tillegg B'rit HaDasha (Det Nye Testamente) som bibel. 

Messiansk tro forklarer hvordan bibelens ene nådebegrep går som en rød tråd gjennom hele GT og NT. Vi møter Guds nåde for første gang da Adam og Eva syndet. De fikk nåde. Neste gang da Kain drepte Abel, og videre til Noa, Abraham, Isak, Jakob, de tolv sønnene hans og nedover til Moses som fikk Torahen med forskriftene om soningstjenesten i tabernaklet. Denne soningen borget for at Guds nåde ble tilveiebragt til folket, mottat i tro og utlevd i trofast pakt etter JHVHs bud. Det er den samme nåden som Jeshua gir gjennom sitt stedfortredende soningsoffer, den ultimate fullbyrdelse av tabernakel- og tempeltjenesten.

Hele NT er tuftet på Torah og Tanak. Det er fra Torahens evangelium forfatterne av NT utlegger evangeliet om Jeshua. Da rabbi Shaul (apostelen Paulus) forkynte for de mange folkegruppene utenfor Judea, så var det i kraft av Torahens soningsforståelse og det eneste nådebegrepet bibelen og verden noengang har hatt. Det er derfor Torahen aldri vil forgå. Hvis man forkastet Torahen, ville man samtidig forkaste Jeshuas Golgata. For det springer direkte ut av Torahen. Jeshua kalles Ordet som ble kjød og tok bolig i blant oss. Immanuel. Den bibelske definisjonen av Ordet er Torahen. Uten Torah intet evangelium, intet Golgata.

Svar
Kommentar #27

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Så skriver du at nådebegrepet er veldig forskjellig fra jødisk og kristen tro.

Nå skrev ikke jeg akkurat det.  Jeg skrev:

"Noe som er helt klart er at forståelsen av Gud og Guds rettferdighet var noe helt annet i jødisk rabbinsk tro og i oppfattelsen og forståelsen av nåde enn kristendommens."

Det er noe annet.

Jeg ser du kaller Gud eller Jesus for Jeshua.  Forstår jeg rett da det ser ut til at du er medlem i Jehovas vitner?

Svar
Kommentar #28

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Slett ikke

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser du kaller Gud eller Jesus for Jeshua.  Forstår jeg rett da det ser ut til at du er medlem i Jehovas vitner?

Nei, jeg er ikke Jehovas Vitne. Jeg tviler på at noe av mitt teologiske stoff er særlig gjenkjennelig for J.V. Bruk av navnet Jeshua i stedet for Jesus er ikke noe som stammer fra J.V., de bruker Jesus-navnet. J.V. bruker uttalen Jehova for Herrens navn JHVH. Jeg bruker enten bare tetragrammet JHVH eller noen ganger uttalen Jahve. Jeg pleier aldri å bruke Jehova nettopp for ikke å forveksles med J.V.

Jeshua-navnet har jeg fra de messianske jødene. Jeshua er vår frelsers opprinnelig og egentlige hebraiske navn. Det han het da han var her, og fortsatt heter, rett og slett. Ordet betyr 'JHVHs Frelse'. Navnet Josva i GT/Tanak er det samme på hebraisk, men oversettes til Josva og ikke til Jesus i norske bibler. 

Navnet Jesus stammer fra den greskspråklige translitterasjon av navnet Jeshua. På gresk er det IESOS, som så har blitt til Jesus. Navnet Jeshua har en tydelig og bestemt betydning, slik tradisjonen er med hebraiske havn; de betegner noe bestemt ved den personen som bærer navnet, gjerne vedkommendes kall og oppgave, eller noe annet. Mens navnet Jesus ikke har noen betydning, det er bare en lydgjengivelse på gresk.

Jeg begynte å bruke navnet Jeshua da jeg første gang hørte det for over 20 år siden. Jeg synes det er vakkert, og det gir mening å bruke min frelsers sanne navn, siden jeg også liker å bli kalt ved mitt rette navn, og fordi det faktisk betyr 'frelse'. Men jeg bruker også Jesus-navnet iblant, alt etter hvilken kontekst jeg er i. Jeg er trygg på at vår frelser selvsagt vet hvem vi påkaller uansett hvilket navn vi bruker. Det blir et spørsmål om hva man er komfortabel med å bruke, tenker jeg.

Svar
Kommentar #29

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Nå skrev ikke jeg akkurat det.  Jeg skrev:

"Noe som er helt klart er at forståelsen av Gud og Guds rettferdighet var noe helt annet i jødisk rabbinsk tro og i oppfattelsen og forståelsen av nåde enn kristendommens."

Beklager hvis jeg misforsto hva du skrev. Jeg vet ikke hva du sikter til med dette sitatet. Min oppfatning er slik: 

I jødisk rabbinsk tro er oppfattelsen av nåde fortsatt den samme som i kristentroen. Det handler om nåde i rabbinismen også. Jødene feirer høytiden Yom Kippur hver eneste høst. Dette er Den Store Forsoningsdagen. 

Da fornyes nåden for enda et år, og man gjør opp sine synder for Gud og mennesker i denne perioden. Man går igjennom året som gikk, veier seg selv og sine tanker, ord og handlinger, og går til sin Gud og sin neste for å gjøre opp, få og gi tilgivelse. 

Denne prosessen praktiseres i det som kalles 'Days of Awe', man gjør 'Teshuva', man omvender seg og forsones.. Dette er nådebegrepet fra Torah, Tanak og fra Jeshua og apostlene. Presis samme sak.

Svar
Kommentar #30

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Da fornyes nåden for enda et år, og man gjør opp sine synder for Gud og mennesker i denne perioden. Man går igjennom året som gikk, veier seg selv og sine tanker, ord og handlinger, og går til sin Gud og sin neste for å gjøre opp, få og gi tilgivelse. 

Hvordan får jødene del i nåden og hvordan får de tilgivelse etter ødeleggelsen av tempelet i år 70? De tror jo ikke på at Jesus var den ventende messias?

3. Mos 2

 2 På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret,

1 liker  
Svar
Kommentar #31

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
På Jeshuas tid hadde jødedommen hovedsakelig tre forgreninger: farriseere, saduseere og esseere. Dagens ortodokse jødedom er det som ligger nærmest datidens farriseer-jødedom. Dette innebærer overholdelse av både den skriftlige Torah (JHVHs egen lov formidlet gjennom Moshe/Moses) og den såkalte muntlige loven (som senere er nedskrevet i verket Talmud). Det som Jeshua kritiserte farriseerne for, var særlig to forhold:

Den første kristne menigheten i Jerusalem ble grunnlagt der.

De Jesus troende jødene var overbevist om at de hadde et budskap som hele Israel måtte høre. Et budskap som var svært viktig.

De underviste på Tempelberget. Det er viktig for belæringen utgår fra Sion og Herrens Ord fra Jerusalem.

Apostlene spør Jesus i Apgj 1, 6 om når Han vil gjenreise riket for Israel. Jesus svarer slik

Apgj 1, 7- 8

7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Det var svært viktig og i overenstemmelse med Jesaja 2, 3 at Herren ord utgår fra Jerusalem.

Jesaja 2, 3

3
Mange folk skal dra av sted og si:
«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
til Jakobs Guds hus,
så han kan lære oss sine veier
og vi kan ferdes på hans stier.

For lov skal gå ut fra Sion,
for Herrens ord fra Jerusalem.»

Betydningen av Jesajas åpenbaring i Jes 2, 3 ser vi også i Luk 24, 47 og i Gal 2, 1-10

Luk 24, 45.47  Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem

Gal 2, 1-10

Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4 Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5 Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7 Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8 For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10 Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.


Disiplene forkynte det gode budskapet i hele Israel og de begynte på tempelberget i Jerusalem.

Vi leser om det i Apgj bla. Om de første sammenstøtene med tempelmyndighetene p.g.a at de underviste om Jesus som den messias jødene ventet på. Han de akkurat hadde korsfestet.

Det ser ut til at det var saddukeerne som protesterte heftigst. De ble krenket av forkynnelsen om Jesu oppstandelse.

At disiplene gikk offensivt til verk hadde altså en pris, men den bar også rik frukt.

De som tok imot Sannheten om Jesus ble døpt, og en dag ble nesten 3000 døpt. Det kan vi lese om i Apgj 2, 41 og i 47.

Forkynnelsen om Jesus hadde stor framgang blant jødene. Apgj 4,4. Også fra byene rundt Jerusalem strømmet det på. Apgj 5, 14-16. Apgj 6, 7.

Befolkningen i Jerusalem beskyttet disiplene mot tempel myndighetene. De var vennlig innstilt mot de første kristne jødene. Apgj 2, 37; oppsummer 4, 21; 5, 26

Historikeren Josefus forteller i sin bok Jødenes historie at så sent som rundt år 90 fikk Jesus og Hans bror Jakob god og fin omtale blant de ikke troende jødene.

Den jødiske forskeren P. Winter oppsummerer Josefus innstilling til Jesus slik:

Han var i det store og hele negativt innstilt til Jesus …. Jesus korsfestelse så han på som noe helt fryktelig.»

Det tyder på og viser at Josefus tilhørte en fariseisk gruppe som ca. år 93 ennu ikke hadde gitt Jesus et dårlig rykte.  Det viser også at Jesus så lenge etter - ikke ble anklaget som en opprører. 

Det gir en pekepinn eller viser at det ikke var noen særlige konflikter mellom de jøde kristne og de jøde troende mer enn 60 år etter Jesu oppstandelse.

Svar
Kommentar #32

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Bruk av navnet Jeshua i stedet for Jesus er ikke noe som stammer fra J.V., de bruker Jesus-navnet. J.V. bruker uttalen Jehova for Herrens navn JHVH. Jeg bruker enten bare tetragrammet JHVH eller noen ganger uttalen Jahve. Jeg pleier aldri å bruke Jehova nettopp for ikke å forveksles med J.V.

Hører du til hos adventistene?

Svar
Kommentar #33

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Nei igjen.

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hører du til hos adventistene?

Det var da voldsomt til behov for å putte meg i en boks! Det greier du ikke. Hvis du hadde kjennskap til adventismen (som heller ikke bruker navnet Jeshua, men Jesus, slik alle andre kristne kirker gjør), ville du visst at mitt credo på min VD-profil ikke harmonerer med deres lære .

Der står det følgende: "Jeg er en uavhengig Bibeltroende med fokus på Jeshuas og apostlenes liv og lære fra det 1. århundret i henhold til sitt hebraiske paradigme."

Jeg hører ikke til i noe kristent samfunn eller noen menighet. Hvorfor er du så interessert i det? Kanskje du vil fortelle hvor du hører hjemme selv? Er du i et bestemt samfunn?

2 liker  
Svar
Kommentar #34

Kris Guleng

5 innlegg  28 kommentarer

Dommen hører Herren til

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan får jødene del i nåden og hvordan får de tilgivelse etter ødeleggelsen av tempelet i år 70? De tror jo ikke på at Jesus var den ventende messias?

Det jeg skriver om jødedommen handler om lære og praksis, og ikke hvor den enkelte person havner i det store domsoppgjøret for evigheten. Jeg uttaler meg prinsippielt aldri om menneskers evige skjebne, det mandatet har kun JHVH. Det er JHVH Faderen som frelser av nåde, og han gjør det gjennom Jeshuas soningsblod.

Dommen ligger enda i fremtiden. Jeg tror på en rettferdig Gud, og hviler i det. Poenget med det jeg har skrevet om nåden i GT og NT er at jødene også tror på frelse ved nåde. Yom Kippur er en høytid innstiftet av JHVH og etter templets fall er det en minnehøytid med fokus på nådens tilgivelse ved bekjennelse og forsoning. Presis de samme ingrediensene vi har i kristendommens forståelse.

Svar
Kommentar #35

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
Kanskje du vil fortelle hvor du hører hjemme selv? Er du i et bestemt samfunn?

Jeg er medlem i DNK.

Du skriver om nåden og tilgivelsen.  Du besvarer imidlertid ikke spørsmålet om hvordan eller hvorfor du mener Yom Kippur høytiden gir nåde og tilgivelse.  Hvordan har det seg at de får tilgivelse og nåde da de ikke tror på Jesus som frelser?  For den 1. pakt ble uomtvistelig brutt da tempelet ble revet i år 70.  Hvor finner du dekning for en påstanden at Yom Kippur høytiden gir nåde og tilgivelse?


Frelsen for jødene ser vi skjer i Esek 37 og da ved Jesu 2. komme.  Da de døde knoklene blir levende ved at Jesus blåser livspusten inn i de døde knoklene.

Du skrev i kommentar 26: Hellenistisk tankegang er dualistisk, oppdelt, kategorisert og systematisert.

Det ser ut til for meg at hellenistene ble forfulgt da en leser Apgj 8,1.  Årsaken til det var en teologisk forskjell var at de var mer offensive ovenfor den vanlige, den normative jødedommen.

Mange mener at forskjellen var forholdet til tempelet.

Hebreerne anerkjente tempelet og tempeltjenesten, men med Stefanus som leder av tempelet så avviste hellenistene den del av Torahen som handlet om ofre.  Derfor kom beskyldningene mot nettopp Stefanus som ble steinet til døde. Paulus som senere møtte Jesus på veien til Damaskus var til også stede og bivånet steiningen. Årsaken til at Stefanus ble steinet var at han hadde uttalt dette om Jesus.  Apgj 6, 13-15

 13 Der førte de fram falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige sted og mot loven. 14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned helligdommen og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.» 15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.

Den synden Stefanus skulle begått mot jødedommen ser vi igjen i Apgj 7, 47-60.

Hellenistene praktiserte ikke omskjæring og brøt med det den 1. pakten.

Da Alexandre den store døde i 323 f.Kr. hadde han lagt grunnmuren til en kulturell revolusjon som endret verdenen for jødene.

Hadde helleniseringen vært vellykket også i Israel ville jødedommen blitt en integrert del av den hellenistiske kultur og jødedommen hadde opphørt, og det jødiske folket ville vært oppløst of forsvunnet ut av historien.

Men slik ville ikke Gud ha det.

Opprøret mot hellenismen og opprøret fra jødene mot  helleniseringen varte hele det 1. århundre e.kr.

Arven fra Moses overlevde og arven ble levende igjen.  Det frembrakte for jødene en ny forståelse av Torahen.

I GT forståelse av Torahen oppfattes GT som innenfor frelseshistoriens ramme.

Løftene som ble kunngjort på Sinai var for tilværelsen som ventet på i vandringen.  Løftet om ny tilværelse i løftets land.  Det viser helt tydelig Moses taler i 5. Mos.  

I 5. Mos 5, 8 sier Moses

 8 Se, jeg har lagt landet åpent for dere. Gå og innta landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og etterkommerne deres.»

Den første forfatteren som anvender ideen om evig liv i himmelen Torahens betydning i den forbindelse er Sirak ca. 190 f.Kr.

Han forsto Torahens som identisk med Guds evige eksistens og at Guds visdom skapte universet og verden. Ordsp 8, 22

   22 Herren bar meg fram som sitt første verk,
          før hans gjerninger i fjerne tider.

Senere ble denne forståelsen videre utvidet av rabbinerne.  De identifiserte ordet begynnelsen med begynnelsen i 1. Mos 1,1 med det samme som i Ordsp 8, 22 der Guds visdom kaller seg sel begynnelsen. 

De leste 1. Mos 1,1 slik: " Ved begynnelsen=Ved visdommen skapte Gud himmelen og jorden."

Videre ble Visdommen identifisert med Torhaen.  Jeg slutter med at jødene sier at: 

Herren skapte meg som begynnelsen på sin vei.  Det Jesus i Joh 10, 34-35 bekrefter det som er skrevet i Salme 82, 6

 6 Jeg har sagt: «Dere er guder,
          sønner av Den høyeste er dere alle.


Deler av kommentaren er hentet fra professor Oskar Skarsaunes bok Kristendommens jødiske røtter.



 

   

  



Svar
Kommentar #36

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1180 kommentarer

Publisert 5 måneder siden


Du skriver at jødene feirer Den Store Forsoningsdagen, hvor de får tilgitt sine synder for det året som har gått. 

Slik var jo det under Den Gamle Pakt. 

Og slik praktiserer vel jødene det i dag også, men mener du i tilfelle at det er bibelsk rett at de gjør det?

Hvis ditt svar er ja, hva mener du i tilfelle da er Den Nye Pakt?


Svar
Kommentar #37

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Du skriver at jødene feirer Den Store Forsoningsdagen, hvor de får tilgitt sine synder for det året som har gått. 

Det er mest sannsynlig at de får tilgitt syndene, men er det nok til evig liv?

Hvorfor måtte Jesus, Gud selv, la seg pine, tortureres og korsfestes om det å få tilgivelse for syndene var nok til evig liv?

De fikk jo også tilgivelse for syndene i Johannes dåpen.  Da fikk de ikke DHÅ.

De blir heller ikke del av Jesu legeme da de må tro å si JA til den Jesus de avviste - for å få evig liv i himmelen.



Svar
Kommentar #38

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1180 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Mitt spørsmål til Kris Guleng var om hun mener det er bibelsk rett at jødene i dag feirer Den Store Forsoningsfesten, og i tilfelle ja, hva er så Den Nye Pakt?

Svar
Kommentar #39

Tore Olsen

19 innlegg  4539 kommentarer

En rød tråd gjennom det hele

Publisert 5 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Det er mest sannsynlig at de får tilgitt syndene, men er det nok til evig liv?

Hvorfor måtte Jesus, Gud selv, la seg pine, tortureres og korsfestes om det å få tilgivelse for syndene var nok til evig liv?

De fikk jo også tilgivelse for syndene i Johannes dåpen.  Da fikk de ikke DHÅ.

De blir heller ikke del av Jesu legeme da de må tro å si JA til den Jesus de avviste - for å få evig liv i himmelen.

Moseloven ble til frelse like mye som "kristendommen" blir til frelse. Det som har skjedd er at Lammet, som var slaktet fra begynnelsen av, har både tilbakevirkende kraft og fremadvirkende kraft - frelsen er evig og uavhengig av tiden. Så selv om et menneske er født 2000 år før Kristi død og oppstandelse, eller 2000 år etter, så er frelsen like virksom.

Spør hvordan Gud får det til? 

Spesielt når man ser kristendommen splittet, like influert av hedenske rariteter som moseloven etterhvert ble til et fariseisk makthierarki.

For å forstå dette til fulle må vi se det fra Guds synsvinkel. Vår menneskelige synsvinkel har ikke nok "data" til å se det helhetlige bildet, med alle variasjoner av menneskelig innblanding.

Så den nye og evige pakt har aldri vært bundet av tiden - heller ikke den gamle pakt - så den er evig, som loven er evig. Det er samme sak og skillet mellom dem har Gud satt. Loven er oppfylt og var det fra begynnelsen av.

Så fra Guds synsvinkel er alle grenser mellom mennesker, jøde - greker - mann - kvinne - ung - gammel, liv eller død, ikke hindringer slik som det virker for oss. Evangeliet forkynnes for alle mennesker, enten de er døde eller levende - og alle skal bøye kne for Kristus. Enhver annen forståelse viser en urettferdig eller begrenset Gud, og da Gud ikke kan være urettferdig og er uten verdens begrensninger, er det heller ingen som blir urettferdig dømt - eller frelst. Det er ingen snarveier, hverken i dette eller i det neste liv. Så leve må vi og utholde prøve må vi - det er i Guds kjærlighet den kraften gis. Uten Guds kjærlighet, som er loven skrevet i våre hjerter, finnes ikke tro til frelse.

Det går en rød tråd, eller burgunderfarget, gjennom GT og NT som binder disse sammen til testamentet om Jehova, Jeshua, Jeg ER, Jesus er Kristus, Ordet, som var hos Gud og var Gud - som er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud og vår Gud, Sønnen. Vi er av Abrahams ætt og har del i Abrahams velsignelser. Sannsynligvis tilhører vi Ephraim, som var i den gamle pakten og nå er i den nye. 

Samme Skaper, samme Frelser, samme Forsoner, skillelinjene vi lager betyr mer for oss enn for Gud. Muligens burde vi la disse linjene sammenføyes i en lang tråd, fra evighet til evighet - det har Gud gjort.

Vi kan filosofere om hvorfor ting er som de er, har vært som de var og vil bli som de blir. Alt som er nødvendig tas hensyn til for at all rettferdighet, kjærlighet, håp og tro skal samvirke og oppfylle Guds vidunderlige plan om Evig liv for oss alle - om vi seirer.

1 liker  
Svar
Kommentar #40

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6964 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Vi kan filosofere om hvorfor ting er som de er, har vært som de var og vil bli som de blir. Alt som er nødvendig tas hensyn til for at all rettferdighet, kjærlighet, håp og tro skal samvirke og oppfylle Guds vidunderlige plan om Evig liv for oss alle - om vi seirer.

Takk for kommentaren Tore.

Det er mye å filosofere og undre seg over.  Da det gjelder dommen overlater jeg den til Herren.  Heldigvis er ikke den mitt bord.

Rom 2, 16

16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium. 

Svar
Kommentar #41

Kjell Haugen

6 innlegg  1472 kommentarer

Før og etter år 70....

Publisert 5 måneder siden
Kris Guleng. Gå til den siterte teksten.
De første såkalte 'kristne' i NT var messianske jøder. 

Skal man forsøke å finne tilbake til den jødiske mesianske tros retning er det noe helt annet enn kristendommen slik vi ser den idag.  

I mitt hodet er det før evangeliene ble skrevet. Da hadde man egentlig bare Paulus sine menighetsbrev å forholde seg til fra dagens nye testesamentet. Resten er skrevet av gresktalene jøder et sted i Despora for å tilpasses den lokale kulturen.    Men et sted i despora for messiastroende er hovedsakelig utenfor det gamle romerrikes grenser.  Som  engelske kloster  med sine "helgner"  , etiopiske kloster med sine Filip-kristne med egne "Geek" fortellinger, russiske kloster og indiske Thomas - kristne  osv..   Disse gamle "troene" forble lokale intill de samlet seg i den ortodokse paraplyen rundt år 1050.  Selv her i Norge var Kvitekrist en del av Norrøn mytologoi på den tiden og vår kongerekke ( som talte paven midt i mot) frem til 1250 var "Ortodoks - kristne" før danske tiden kom de kongene kom med sin romerske tro. og her i området de bruke vi vel lokalt oversatt til norrønt nytestamentet i den perioden ( Uppsala museum). 

Messiansk kristendom sitt "nytestamentet" bør vel være litt annerledes sammensatt enn vårt "Konstantin I. " sitt dynamiske testamente.    Det jeg nevnte om den Gnostiske Paulus var forde de gnostiske menighetene i nettopp disse byene brukte disse menighetsbrevene som sitt "nye testamentet" og hadde Paulus som sin "hovedapostel".  Paulus - forvalter av guds mysterier" - bruker en del gnostiske-kristne ord og yttrykk i alle disse brevene.  De greske trageiden/komeiene vi kaller evangeliene ble ikke brukt hos gnostikerene da disse ikke hadde fokus på den fysiske kristus.  Selv Paulus snakker ikke om den  fysiske messias noe sted.

Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1216 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1216 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Levi Fragell kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
8 minutter siden / 263 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 6 timer siden / 263 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Hetebølgen
rundt 6 timer siden / 113 visninger
Tor Jakob Welde kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 6 timer siden / 1216 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Les flere