Hanna Jansvik Grevstad

1

Forståelsen av dommen etter syndefallet påvirker hvordan vi tolker GT.

Det handler om de 3 første kapitlene i 1 Mosebok, og forholdet mellom skapelse og syndefall, og det har konsekvenser for hvordan vi ser på forløsningen og friheten vi har fått i Jesus. Det har også konsekvenser for hvordan vi forstår det gamle testamentet.

Publisert: 23. feb 2018


Dette hendte i 1991-92. Jeg var ca 40 år gammel, hadde vært i kirkelig tjeneste i 8 år, det meste av tiden i Ytremisjon i Asia og Afrika. Jeg var inne i en eksistensiell krise, og hadde et stort behov for å får tak på hva som virkelig sto i Bibelen, og stille de store kritiske spørsmålene.


Jeg begynte på et studie i Kristendom Grunnfag. Etter et gjennombrudd i studiet på slutten av første semesteret som for meg handlet om forholdet til min far og forholdet til Gud, tok jeg fatt på en valgenhet som tok for seg hustavlene i NT. Det var særlig underordningsbegrepet som var vanskelig, og på begynnelsen av 90 tallet var det endel snakk om dette i de kirkelige kretser der jeg befant meg.
På slutten av semesteret fikk vi i oppgave å skrive et stykke om hva vi hadde fått ut av undervisningen.


Da jeg skulle begynne å skrive, ble tankene mine umiddelbart trukket mot 1 Mosebok kap 3, og Guds dom over Slangen, Adam og Eva. Og særlig dommen over kvinnen kom i fokus: v 16 Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn, med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg. ( NB 1978 ) I 2011 oversettelsen står det: Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn. Med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.


Jo mer jeg tenkte på dette, jo mer klart ble det: Dommen over kvinnen var grunnleggende endringer i hennes livsbetingelser, i forhold til mannen. Det ble et liv i smerte, avhengighet og avmakt. 


Det gjelder kvinner, i alle kulturer, til alle tider. Det er følge av syndefallet, det er en dom fra den Hellige Gud som er en forbannelse. Mannen fikk sitt: Jorden ble forbannet for hans skyld, og arbeidet ble et slit. 


Kvinnen ble bøyd under mannen, og mannen ble bøyd mot arbeidet.
Slangen ble forbannet framfor alle andre dyr, det ble kamp mellom Kvinnens ætt og slangen. Men kvinnens ætt skal seire: Den skal knuse slangens hode.
Dommen over kvinnen er utgangspunktet for kvinnens behov for frigjøring: å komme seg fri fra denne situasjonen. Det er utgangspunktet for all kvinnekamp.
Hva får så dette å si for undervisningen om underordning?  Alt! På grunn av syndefallet blir lovisk undervisning om underordning til undertrykkelse. All krav om underordning vil føre kvinnen til kamp mot det som ligger i kroppen hennes, som syndefallet har forårsaket.


Hva er så evangelisk underordning? 


Det er når kvinne og mann i Kristus er reist opp til en jevnbyrdig stilling ved siden av hverandre. Ikke over / under, men likestilt. Hun er hans medhjelper som er hans like.
Jeg mener at i vår kultur er begrepet underordning så godt som ubrukelig, så lenge det ikke blir fylt med et nytt og evangelisk innhold, som setter både mann og kvinne på den riktige plassen de skal ha i forhold til hverandre. Og da må en ta på alvor at en lever i syndefallets virkelighet, med et både-og.


Dette får også konsekvenser for hvordan vi tolker Bibelen, særlig det gamle testamentet. Bibelen forteller historien om en allmektig og skapende Gud som etter å ha skapt erfarer at mennesket vil bli som han, og faller i synd. De tror på det slangen sier, og spiser av den frukten de ikke har lov å ta av, og umiddelbart blir øynene åpnet. De så at de var nakne. Det visste de ikke fra før, da var det helt naturlig.


Når Gud driver dem ut av Paradiset, uttrykker han samtidig sin dom over både dem og slangen. Dommen var en forbannelse, en straff.


Så kjenner vi historien om hvordan Gud utvalgte Abraham for å bli stamfar til et folk som skulle være Guds eget folk, der Gud kunne åpenbare seg selv og sin frelse.
Hele Israels historie er en historie om et folk som gjorde opprør mot den Gud som hadde gitt dem alt de hadde å være stolt av. Han hadde gjort dem til et folk, beskyttet dem,  og gitt dem alt de trengte på tildels mirakuløst vis.


Guds frelse til dem og ledelse av dem vitner om en ubegripelig kjærlighet. Likevel klarte de ikke å holde den loven han hadde gitt dem. De falt på nytt og på nytt. Selv om loven de fikk var aldri så klar, om hvordan de skulle te seg i forhold til Gud selv, og i forhold til hverandre, og i forhold til omgivelsene, både mennesker og dyr. 


Hvorfor er veiledningen i Mosebøkene så detaljert? Og virker underlig for oss? Fordi Gud forholdt seg til dem akkurat der de var, i det samfunnet og den kulturen de var en del av, og som var et resultat av syndefallet i hundrevis- for ikke å si - tusenvis av år. Men hvis vi klarer å holde fra hverandre hva som er syndefallets følger og hva som er Den Allmektige Guds gode vilje når vi leser disse beretningene, vil vi ikke ha så vanskelig for å identifisere oss med disse personene. De gammeltestamentlige personene er ikke så ulike oss som vi noen ganger vil ha det til.


Og er det noe tiden i misjonen har lært meg, så er det at mennesker i bunn og grunn er like, over hele kloden. Men kulturen er forskjellig. 


Guds bestrebelse med å frelse folket sitt ved hjelp av loven, lyktes ikke. Han måtte ty til andre midler. Det skjedde ved at Gud selv ble menneske, og gjorde det ingen andre kunne gjøre: fullføre frelsen ved å lide og dø, og stå opp igjen fra de døde. Og i Kristus er vi tilbake til Paradiset. Men nå med en dobbel natur: samtidig rettferdig og synder. Det blir vi ikke kvitt før vi er hjemme hos Gud.


I Kristus er jeg som kvinne oppreist til frihet, samtidig som jeg kjenner på " den gamle Eva" , avhengighet og avmakt. Det gir meg frimodighet til både å gjøre motstand mot den gamle natur, og glede meg over den nye. Når jeg møter lovisk forkynnelse og krav om underordning, er jeg i min fulle rett til å gjøre motstand! Og jeg har full forståelse for mine medsøstre både i Norge og over hele kloden som kjemper for å komme fri. Men den virkelige friheten er det bare Kristus som kan gi, en ydmyk frihet, i en oppreist stilling ved siden av mannen.


Hvorfor tar jeg til orde for dette først nå etter så mange år?
Jeg har prøvd å komme fram med det før, uten å ha klart det. Jeg kom fra en sammenheng der kvinnen ikke skal være lærer, og dette handler om lære.
Men nå er jeg midt i 60 årene, og jeg tenker at det er på tide å " bryte lydmuren".
En av de aller største risikoene i tolkning av Bibelen, og da særlig GT slik jeg ser det, er å blande sammen skapelse og syndefall.


I forholdet mellom mann og kvinne, som var det ypperste av skaperverket, ble relasjonen pervertert som en straff for at de syndet mot Gud.


Det er det direkte utgangspunktet for alt som siden har gått galt på det samlivsetiske området. Og det er ikke lite, vil vel mange være enige med meg i.
Er det virkelig så ille? Min erfaring med respons når jeg de første årene prøvde å bringe dette på bane, var at dette gjelder da ikke alle. Nei, alt er ikke like mørkt. Det er mye godt å finne både inne i og utenfor kirken. Men jeg vil gjerne se i øynene den mann og kvinne som ikke lever i syndefallets virkelighet. 


Jeg drømmer om at menn og kvinner sammen, både teologer og legfolk- kanskje kunne arbeide sammen med å finne ut hva dette betyr for oss i det samfunn vi lever i. Skal en kunne anvende Bibelens budskap i dagens virkelighet, er en nødt for å ta på alvor hva syndefallet faktisk har gjort med oss. Jeg tror at her er det endel ugjort arbeid som venter.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjellrun Marie Sonefeldt

236 innlegg  1504 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Det er nå engang slik at historien om Adam og Eva er funnet I pyramide I landet mellom Eufrat og Tigris. Det har vært store utgravninger der. Også Thor Heyerdahl skriver om det I en av sine RAbøker.;bla.at I en pyramide ble funnet 36 000 stentavler med lesbar skrift.

Kosmologene tolker det dit hen at historien om Adam og Eva er symbolspråk og går på hva som driver mennesket ut av Guds rike på det indre plan.

Historien må ha fulgt med Abraham og vært endel av folkelitteraturen,evt. religion;jeg kjenner ikke til "troen" der.

Jeg gidder ikke å fordype meg I hverken det ene eller det andre av omstendigheter vi allikevel ikke kan begripe;har nok med å vandre I den daglige ledelsen.Det står jo at de gode gjerningene er lagt ferdig for oss på forhånd og vi skal vandre I dem.Betyr det predestinasjon? Igjen noe det er så ufruktbart å spekulere på.

Mon tro om nærmere kontakt med jødedommen kan gi utvidet perspektiv? At de har viten som ikke fulgte med over til kristendommen,eller som ikke ble nedskrevet og om jødedommen tolker om Adam og Eva som en fysisk foregått hendelse.

Kommentar #2

Liv Osnes Dalbakken

20 innlegg  2 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Dette var virkelig interessant. Jeg er glad for at du brøt lydmuren!

Kommentar #3

Anders Ekström

49 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Hanna Jansvik Grevstad. Gå til den siterte teksten.
Da jeg skulle begynne å skrive, ble tankene mine umiddelbart trukket mot 1 Mosebok kap 3, og Guds dom over Slangen, Adam og Eva. Og særlig dommen over kvinnen kom i fokus: v 16

Tack för ditt inlägg. Det var många tankar om syndafallet och dess konsekvenser. 1Mos. kap. 3 är framställd med ett starkt symbolspråk, därför kan vi inte förstå budskapet bokstavligt. Adam och Eva blev inte förbannade av Gud för vad de hade gjort, endast ormen blev förbannad av Gud. Vi kan aldrig förstå syndafallet och dess konsekvenser om vi tror att syndafallet var en olycka utanför Guds kontroll. Syndafallet var en smärtsam, men  nödvändig del i Guds plan att göra/skapa människor i sin avbild. Hon måste genom syndafallets konsekvenser lära sej detsamma som Jesus, "den förstfödde bland de döda", att; ".... förkasta, vad ont är, och utvälja, vad gott är." Jes. 7:15   

Jag önskar att du och många andra kan se att Gud dömde inte Adam och Eva, Gud talade om och förberrede dem för inträdet i döden. Döden som Adam fick lida var inte den död som inträffade när han blivit 930 år gammal, döden som Adam och Eva fick lida begynte omedelbart efter att de hade "ätit" av kunskapens träd på gott och ont. Detta är den första döden, som även vi lever i nu.

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1456 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1284 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1281 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 822 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 820 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 560 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere