Bilder til tro

Bilder til tro

Jeg vokste opp i det som da het statskirken. Der var det prekestol og lange prekner hver søndag. Moren min hørte på andakten på radio hver dag. Vi gikk også på søndagsskole, og der fikk vi høre en bibelhistorie. Det jeg imidlertid gledet meg mest til var å få se bilde. Hver gang viste søndagsskolelæreren oss et bilde fra en bok. Det var ansiktet til et barn fra ett eller annet land langt borte. Hver gang fikk vi se et nytt ansikt, boken ble holdt opp og av og til sendt rundt så vi kunne se bedre. Deretter sang vi «Jesus elsker alle barna».  En gang fikk vi et bilde med hjem, et lite kort med bilde av Jesus med barn på fanget; barn fra mange land. Jeg elsket det kortet!

Det er over 50 år siden jeg gikk på søndagsskole. Likevel er det bildene jeg husker best. Da jeg ganske nylig holdt et foredrag, kom en eldre dame bort til meg etterpå og sa: «Jeg tror du er ganke visuell.» Plutselig skjønte jeg at det var det jeg var og alltid hadde vært. Jeg liker å se på bilder, jeg lærer mye fortere når ting blir vist meg og jeg kan se på, enn når jeg må slite meg gjennom instrukser og prosedyrer eller bare høre på en muntlig forklaring. Bildene gjør sterkere inntrykk og etser seg sterkere inn.

Noen religioner forbyr bilder. Også i den kristne kirke har det med utsmykning og billedkunst vært praktisert forskjellig. Bilder har vært viktig for min tro. På barnerommet mitt hang det et gammelt bilde som har fulgt meg i alle år. Moren min trodde det kom fra svenske Emma. Hun var hushjelp og giftet seg etter hvert med min danske oldefar, som var blitt enkemann. Emma var en troende, og brakte troen med seg inn i hverdagslivet til familien. Hun hadde selv ingen barn, men hun ga bildet til min mormor, som ga det til min mor, som ga det til meg, som nå har gitt det videre til vår eldste datter. Bildet viser Jesus med langt hår, og sårmerkede hender. Hjertet hans ligger åpent i brystet med kors og tornekrans, og det er flammer rundt. Jesus ser rett på meg. Han er omkranset av roser og femten runde miniatyrbilder, som skildrer livet hans, fra fødsel til opstandelse. Bildet både trøstet og skremte meg som barn; Jesu blikk var så mildt og kjærlig, men Satan som også var fremstilt på et av miniatyrbildene, skremte meg. Uansett var det bibelhistorie, og kveld etter kveld lå jeg og betraktet bildene og levde meg inn i historiene.

Uten sammenligning for øvrig; den kjente katolske presten Henri Nouwen lot seg også begeistre og berøre av bilder. En gang dro han til St. Petersburg og satt i flere dager og levde seg inn i bildet til Rembrandt «Den fortapte sønns hjemkomst». Resultatet ble hans bestselgende bok «Den fortapte sønn vender hjem», som handler om forsoning og om det å komme hjem. Ikke minst i norske kretser har denne boken vært til inspirasjon og glede for mange.

Det er mange veier til tro, og vi har alle forskjellig utgangspunkt. Vi kan ikke google en reiserute til tro, eller følge en prosedyre. Troen berører hele oss og alle våre sanser. Bilder kan være små byggesteiner i troens rom.

Da min yngste datter var rundt ti år var det grøsserbøker som gjaldt. Alle leste grøsserbøker, og hyllene ble fylt med titler som «Det bjeffende spøkelse, Gresskarbanden angriper, Natt i varulvskogen». De skumle forsidene var fylt med glupske ulvekjefter, glødende øyne og mørke skoger. Datteren min likte ikke disse bøkene, men hun ville ikke være noen pyse i forhold til vennene sine, så hun fant sin egen løsning. Hun tegnet et fint bilde med himmel og trær, og skrev med store bokstaver: «Ikke vær redd, sier Gud. Jeg er med deg!» Da kan jeg sitte i sengen min og lese bøkene,» forklarte hun, «og hver gang det blir skummelt, ser jeg bare bort på bildet jeg har tegnet». Datteren min har flyttet ut, men bildet henger der den dag i dag.

Det er godt å kunne se på noe trygt og godt, også når det røyner på og livet går mot slutten. Hvor mange ganger i min jobb som sykepleier har jeg ikke flyttet på et bilde, så den døende kan se bedre og hvile blikket litt.

Bilder kan provosere og engasjere, bilder kan vekke, bilder kan sette i brann, men bilder kan også trøste, gi hvile og håp. Jeg vil slå et slag for bildets betydning i vårt trosliv.