Jørgen Thorkildsen

Psykoterapeut
1

Et Monster ?

Leder for Justis- og Beredskapsdepartementet, Sylvi Listhaug, uttalt i et intervju med TV2 Nyhetskanalen den 20. januar at de som forgriper seg på barn er monstre. Uttalelsen utløste en rekke reaksjoner, men Sylvi Listhaug synes fortsatt å stå på sitt. Hun sier om det at det er å kalle en spade en spade.

Publisert: 21. feb 2018

Bare så at det ikke er noen tvil, jeg forsvarer ikke på noen måte de handlingene det er tale om. På ingen måte. Klare avvik fra det som er naturlig. En perversjon – det må vi vel kunne gi oss lov å kalle det. Grenser blir overtrådt – i et asymmetrisk forhold og hvor den ene part ikke besitter den nødvendige styrke og evne til å beskytte seg - med mulighet til å si nei. For et sårbart barn, ennå tidlig i sin modning og uten å ha oppnådd den nødvendige individuasjon – er det svært vanskelig, om ikke umulig, å sette seg opp imot en type manipulasjon med elementer av straff og belønning. Til hvem skal barnets lojalitet rettes. Et ikke utkrystallisert Selv stiller seg nok i så måte langt bak i køen. Det blir vanskelig, svært så vanskelig – og med de personlighetstrekk som på den måten utvikler seg.

Den som forgriper seg har også vært barn en gang. Og de avvik det her er tale om oppstår allerede i tidlige alder og under omstendigheter som er helt umulig for et barn. Så umulig at de forstyrrer et barns naturlige utvikling. De oppstår ikke i et vakuum. Det er helt utenkelig. Såpass tillit har vi til vår i dypet iboende autentiske og naturlige intelligens.

Men å kalle de som forgriper seg på barn et monster bidrar ikke til noen forløsning. Personlighetstrekk oppstår i vår kontakt med omgivelsene og knytter seg til stadig gjentatte meldinger vi mottatt om oss selv fra omgivelsene, og som karakteriserer hvordan omgivelsene oppfatter oss. At vi er sånn og sånn, og at det og det ikke er bra nok og at vi i stedet burde være sånn. Det samme gjør de sterkeste av våre opplevelser. Ingen ting av dette har noe med vår aller innerste virkelighet å gjøre. Vi må være oss selv fullt for å vite hvem vi er – vårt selv kjennes ikke fra utsiden. Ikke en gang gud vet det, derfor må gud gjennomtrenge oss og gjøre oss til del i seg.

Vi får under oppveksten ikke mulighet til å bli kjent med vårt Autentiske og naturlige Selv. Vidunderlig som dette er – og som gjør oss til deltaker i en bevissthet som gjennomtrenger både oss selv og alle de som omgir oss, og som gir oss anledning til å avstemme våre handlinger i forhold dem.

Sine handlinger til tross – den som forgriper seg er også deltaker i denne, selv om vedkommende i øyeblikket ikke er seg den bevisst. Glemt som den for lengst er. I mitt yrke som psykoterapeut er jeg avhengig av å gjenopprette og bygge allianser med denne – for den alene gjør oss tilstrekkelig trygg, trygg nok til å gi oss ut på den lange reisen hjem – hjem til oss Selv. Fri fra alle de ting som gjør oss fremmed overfor vår natur og vårt Autentiske Selv. For det var frykt som i sin tid gjorde at vi vek bort fra denne …

Dette å skyld eller skam belegge, og utsi en slik dom – bidrar til at frykten opprettholdes, at vi i stedet mobiliserer for å beskytte oss selv, og at overgriper – for eksempel - derfor ikke ser seg i stand til å starte på den lange reisen hjem. Med så mye frykt i seg vil ikke overgriper evne å møte de mange spøkelsene ansikt til ansikt. De gamle spøkelsene konsoliderer dermed sin makt, dessverre … og det med Sylvi Listhaugs hjelp, utilsiktet som det uten tvil må være.

 

Psykoterapeut Jørgen Chr. Thorkildsen, MNFP

www.surrender.no

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Hvorfor/hvordan man blir et monster vet ikke jeg, men noen som burde ha god peiling på det er Ted Bundy og Jeffrey Dahmer. De er riktignok ikke mest kjent for overgrep mot barn, men jeg kan tenke meg at mange av de samme årsaksfaktorene for deres handlinger er de samme som for folk som forgriper seg på barn. 

Bundy og Dahmer kunne begge ha lagt skylden på ting som hendte i barndommen. Det de imidlertid legger skylden på er pornografi, og da særlig det avhengighetsskapende aspektet ved det som gjør at man stadig går fra sterkere til sterkere grad, mer ekstrem, av pornografi. Så, er man i så tilfelle 100% tilregnelig for det man gjør. Altså, er man skyld overgrepet om det er dette som ligger bak? Absolutt.


1 liker  
Kommentar #2

Jørgen Thorkildsen

1 innlegg  1 kommentarer

Ingen er fri for ansvar ...

Publisert over 1 år siden

Det er på ingen måte min mening å frata noen fra sansvar. Det som er mitt poeng er at vi må unngå å gi hverandre en identitet som er vårt innerste vesen fremmed. En identitet som gjør det umulig for oss å vende tilbake til det som er vårt innerste vesen -  vår deltakelse i guddommelig natur. Som gjennomtrenger alt. Det er å være sann og oppriktig - uten å se tingene stykkvis og delt. For det å se stykkvis og delt etterlater oss i frykt. På samme måte blir det med straff. Med straff føler vi oss tvunget, men uten å gi det vårt hjetes fulle tilslutning. Det enste som det i følge Jashua ikke finnes noen tilgivelse for - er å fornekte den hellige ånd. Den hellige ånd er dette som opptenner en lengsel i oss til å vende tilbake til det vi som barn forlot, vårt innerste vesen. Lengselen etter å være sann og fullstendig. Dette som oppflammer vårt indre - og som gjør at vi ikke lenger lar oss stoppe av slike hindringer som det nå legges opp til. Derfor er det tilgivelse for enhver. Selv for en pedofil. Min oppgave som psykoterapeut er å holde vegen hjem og tilbake til noe mer genuint, sant og autentisk åpen. Forøvrig : Den av oss som er uten skyld - og som lever i tråd med sitt autentiske selv - kan kast den første sten. Men gjør det likevel ikke, fordi det er helt imot hans/hennes dypere natur. Derfor dømmer vi ikke, fordi våre dommer blir en projeksjon av hva vi ikke ønsker å vite av i oss selv. Et resultat av å se stykkvis og delt.

1 liker  

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
27 dager siden / 8403 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6353 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5268 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3372 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2666 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2172 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1998 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1749 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1718 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1571 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere