Cecilie Heian

1

Det aller beste til barna våre!

Foreldre og besteforeldre, tanter og onkler ønsker det beste for barna de er så glade i.

Publisert: 21. feb 2018

Vi benytter anledningen når det er fødselsdager, jul og andre hyggelige muligheter til å gi dem gaver og oppmerksomhet. Det kan være kosedyr å trøste seg med, kose seg med, leker, opplevelser, fine ting som du kanskje selv er glad i, og ønsker å gi videre til kommende generasjoner osv.

Mange av oss som har opplevet et langt liv sammen med Jesus. Vi ber og ønsker av hele vårt hjerte at barna skal bli bevart i troen på han gjennom hele deres liv. Det håper mange på, og tenker stadig på til eldre man blir. Dette opplever jeg at eldre mennesker snakker sammen om.

Men hva gjør vi med det?

Det er ikke lett å snakke om tro med barn og barnebarn, får jeg ofte høre i den anledning.

Det er ofte lettere å gi gaver som ting eller opplevelser.

Vi lever i et samfunn der tro for mange er noe personlig og vi har begrenset erfaring med å dele åndelige opplevelser eller tro med andre. Vi lar oftes fornuften styre også i trosspørsmål, for det kan jo stå i fare for å bli puttet i boksen «overtro». Der hører det slett ikke hjemme.

Så lar man heller være å tale om det, og gir gaver isteden. Kanskje gullhjerte til gullungene våre.

Den største gaven, gav Jesus oss; Seg selv i påsken for ca 2000 år siden. Den gaven er virksom i dag også, hvis vi velger å ta imot den, og gi den videre til de vi ønsker det aller beste for.

En slik gave er ikke «et kosedyr» som kan brukes når man er barn og sårbar, til trøst og opplevelse av omsorg. Nei, det er en gave som varer hele livet gjennom tykt og tynt, sorg, sykdom, smerte og glede. Hvis mottakeren vil. En gave som aldri blir oppbrukt på noen måte. Den blir enda bedre og større til mere du bruker den, og deler den videre med andre. Men for all del, den kan stues bort og bli støvete og til slutt ugjenkjennelig for deg. - La endelig ikke det skje med en slik verdifull gave!

Å gå igjennom livet uten Jesus kan bli en trørr og traurig opplevelse, tiltross for all selskapelighet med høy glass- og sigarføring, sang og musikk, masse mennesker og kjærester i fleng. Når du til sist sitter ensom, skrukkete og tørr som et inntørket eple og ikke orker å henge med mere, hva har du da å se frem til? Et nytt elektronisk kosedyr på et aldershjem ? En robot som sørger for noe av den daglige kontakten med «mennesker»?

Så var det altså ikke mere...?

Jo det er faktisk mere- også for barnebarna dine når de vokser ut av barndomshjemmet og skal ut i sin verden og gå den lange, eller korte veien gjennom sitt liv.

Men da må du ha benyttet anledningen til å gi den største gaven du kan gi videre.

Jo, du kan selvsagt bli avvist, men da har du i alle fall prøvd ? Så har du kanskje alikevel sådd et bittelite trosfrø, om ikke annet ?

Jo tidligere du begynner, jo større mulighet er det for at du blir tatt vel imot når du forteller barn om Jesus. Hvem han er og hva han har betydd for deg i ditt liv. Det kan ingen benekte eller ta fra deg.

Det kan vær helt enkle ting som hvis du er lei deg, eller redd, eller når du har slått deg, "da bad jeg Jesus om hjelp. Noen ganger fikk jeg hjelp med en gang, andre ganger har jeg måttet vente lenge lenge, andre ganger har hjelpen kanskje kommet på en helt annen måte enn jeg hadde tenkt osv osv, " og glem ikke å påpeke at Jesus tar seg av deg akkurat på den måten som passer deg best i din situasjon og med din personlighet. Du er ingen kopi, og du blir derfor tatt vare på, på en helt spesiell måte. Vi er forskjellige og trenger å bli møtt forskjellig, men alltid med kjærlighet og omtanke.

Du har sikkert mange opplevelser som du kan formidle videre, men vi er så forsiktig med det i vår kultur.

Jeg har imidlertid opplevd at hvis jeg først begynner å fortelle, så kommer andre med sine erfaringer og trosopplevelser etterhvert, gjerne forsiktig.. Vi er så redd for å dumme oss ut, for ikke å bli tatt seriøst osv. Men for Guds skyld fortell barna om de gode opplevelsene du har hatt med Jesus og troen din! Det kan hjelpe dem på veien igjennom livet. Slik at livet ikke blir en strevsom, "tørr grusvei", med overfladisk glede mot en alderdom i inntørket ensomhet, men et strevsomt liv med problemer, sykdom og utfordringer, - ja, men med så mye mere - og alt dette sammen med en følgesvenn som aldri svikter deg, og som er der med livets vann og farger tross alt - helt inn i alderdommen -og videre inn i evigheten, så får de vi er så glade i og vil det beste, muligheten til å få det aller beste sammen med Jesus til slutt.

Lykke til med trosfortellingene dine !

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere