Vi blir på Holmlia!

I etterkant av skyteepisoden som skjedde onsdag for to uker siden, like før klokka 21 i et ellers fredelig boligområde, ba jeg om at politi og byrådsleder måtte komme til folkemøte på Holmlia for å informere om hva vi som innbyggere kan se for oss i tida fremover. Sist tirsdag kom de manns- og kvinnesterke til Holmlia flerbrukshall både politikere og politi. For å fortelle og for å lytte. Mange av oss som bor her setter pris på det.

Bygge tillit. Politiet sier at vi er trygge, og har nå satt inn ekstra ressurser. 30 millioner ekstra til politi i Oslo øst ble lovet i høst i forbindelse med valgkampen, og vi er glad for at politiet nå endelig har fått disse pengene og kan styrke sitt arbeid. Oslo sør trenger at politiet er tilstede i vårt område, at politibetjenter kommer ut av bilene sine og snakker med folk slik at tillit kan bygges.

Og ikke minst er vi opptatt av at politiet sammen med skoler, barnevern og fritidstilbud kan bidra aktivt i det forebyggende arbeidet. Dette har vi forventninger til at skjer nå i enda større grad.

13. februar ble det arrangert folkemøte. Ingen av politikerne kom med friske midler til akutte tiltak. Raymond Johansen viser til 30 millioner som kommunen allerede har bevilget til områdesatsning i Søndre Nordstrand bydel, og vi er mange som setter vår lit til dette arbeidet. Spørsmålet er om områdesatsningen blir tilstrekkelig omfattende – slik at vi for alvor kan ta tak i grunnleggende levekårsutfordringer i vår bydel.

Barnefattigdom. For dem er det mange av: Mer enn én av fire barn i vår bydel vokser opp i det som betegnes som «barnefattigdom». Sammenlignet med 10 prosent ellers i landet. Vi har høyere arbeidsledighet og flere unge som faller fra i videregående skole enn i landet for øvrig. Og bare så det er sagt; utfordringene i vår bydel tror jeg handler mer om klasseskille enn om etnisitet.

Jeg skjønner at det kan være fristende å bruke utfordringene i Søndre Nordstrand i innvandringsdebatten, men for oss som bor her nå er det et fatalt blindspor. Vårt fokus er å finne gode løsninger for oss som er i dette lokalsamfunnet nå. Og som lokalsamfunn mener jeg at vi gjør en innsats for storsamfunnet. Vårt lokalsamfunn har større utfordringer enn de fleste lokalsamfunn – da trenger vi selvsagt også mer støtte fra det offentlige.

Tett innpå livet. Akkurat nå bor det 12.000 mennesker på Holmlia, 38.000 mennesker i Søndre Nordstrand bydel. Vi har en større andel av barn og unge enn Oslo for øvrig. Derfor betyr det å satse i Søndre Nordstrand å satse på fremtiden. Barn og ungdom som vokser opp i vår bydel lever med ulike kulturer og religioner tett innpå livene sine. På fotballbanen, i klassen, på fritidsklubben og i akebakken møtes alle, og må finne ut av det med hverandre. Det gir en kompetanse som har stor verdi både i nåtida, men ikke minst for framtida.

Men skal denne drømmen bli en virkelighet som kan tjene hele storsamfunnet i framtida, må vi sørge for tidlig innsats nå. I barnehage og i skole. Dette skjer allerede blant annet ved bruk av gratis kjernetid i barnehage og på AKS, og slik sørger man for at alle får mulighet til å være med i de store sammenhengene allerede fra ung alder. Det er viktig at økonomi ikke skal være en hindring for deltakelse når vi vet at barnefattigdom er en av våre største utfordringer.

Krevende situasjoner. Skolene i vårt område er også styrket, men holder det? Mine egne barn går i barneskolen her, og alle har dyktige lærere. Jeg er imponert over hva de får til og hva barna lærer! Men jeg har også snakket med andre lærere på andre barneskoler i bydelen som forteller om svært krevende situasjoner, med mange barn som må følges opp utover det rent skolefaglige. Selv om barnevernet er koblet på, er det likevel en bit som står igjen til læreren. Mange av disse lærerne gjør en fantastisk innsats – langt utover det vi egentlig kan forvente. Men jeg er bekymret for at samfunnet gir dem for mye ansvar og for trange rammer.

Jeg er glad for at politi og politikere setter fokus på Holmlia, og på Søndre Nordstrand bydel. Vi er mange som kommer til å være her i lang tid fremover, og vi kommer til å mase og klage og skape bråk når vi opplever at politikere og politi ikke har nok fokus på utfordringene som er i vårt lokalmiljø.

Og hvorfor kommer vi til å bli her? Jo, det er fordi vi liker oss her. Jeg skjønner at det er litt vanskelig å forstå. Men jeg kan gi et hint; det handler om natur og det handler om mennesker.

(Teksten ble første gang publisert i VG 14. februar)