Eivind Meland

4    4

Nytt perspektiv på barneretten

Uttrykk som «bostedsforelder», «hovedomsorg» og «samværsrett» bør fjernes fra lovgivningen. De oppmuntrer til nærsynt kamp og mister gjensidighetsperspektivet av syne.

Publisert: 21. feb 2018 / 2173 visninger.

Regjeringen har i Jeløya-avtalen forpliktet seg til å gjennomgå den barne- og familierettslige lovgivningen på ny. Det er rimelig å se dette som et uttrykk for at regjeringen erkjenner at de endringer som ble foretatt i Lov om barn og familier i mars 2017 ikke var tilstrekkelige til å innfri de forpliktelser som en rettsstat bør ha for å virkeliggjøre barns behov for familiestøtte og omsorg fra begge foreldre. Spesielt etter samlivsbrudd synes lovgivningen ute av stand til å sikre barns behov for gjensidig omsorg.


Stimulerer til konflikt. Internasjonalt er barnelovgivningen, og de internasjonale konvensjoner som regulerer nasjonalstatenes lovgivning, under kritisk vurdering. Det er reist tvil om en rettsforståelse basert på individuelle retter bidrar til å ivareta barns behov og langsiktige interesser. Det hevdes at rettsforståelsen har en slagside ved at den stimulerer til konflikt og beskyldninger i situasjoner der barn trenger foreldres gjensidige forpliktelse til omsorg. Den Israelske barnerettsjuristen Phillip Marcus har i to omfattende artikler i det kjente tidsskriftet Journal of Child Custody drøftet hvordan barneretten trenger et paradigmeskifte.

Han fremmer den påstand at «rett blir til urett» hvis vårt fokus er på liberale retter, og ikke evner å forstå barns interesser i et gjensidighetsperspektiv der det er foreldres forpliktelser til omsorg som er omdreiningsakse og grunnlag for rettsforståelsen. Forpliktelsen til omsorg omfatter også kravet til begge om å samarbeide gjennom dialog til barnets beste. Uttrykk som «bostedsforelder», «hovedomsorg» og «samværsrett» bør fjernes fra lovgivningen, hevder han, fordi slike uttrykk stimulerer til en nærsynt kamp der foreldre sloss innbyrdes og taper av synet at de begge først og fremst har forpliktelser overfor felles barn.


Likeberettigede. Lovgivningen må i stedet stimulere foreldre etter samlivsbrudd til å bli enige om en plan for hvordan de begge kan ivareta barnas behov for kjærlighet, respekt, oppdragelse, utdanning, lek og fritidsaktiviteter. I slike planer skal ikke foreldre være like, men likeberettigede. På samme måte som i intakte familier skal slike planer respektere foreldres ulikheter og ulike bidrag til det som skal være hovedfokus: barnets beste.

Lov om barn og foreldre i Norge har innhold som er helt i tråd med en slik rettsforståelse. Blant annet heter det i paragraf 30 at de som har foreldreansvaret, er forpliktet til å gi barnet forsvarlig oppdragelse og forsørgelse og at barnet har krav på omsorg og omtanke.

Imidlertid er det sider ved loven som er mangelfull. Det gjelder blant annet paragraf 35 som knesetter en ensidig og suveren rett for mor til å ha omsorgen alene der foreldrene til barnet ikke er gifte. Mest av alt gjelder det at retten er tildelt en umulig oppgave i situasjoner der det er uenighet om omsorgen. Det heter fortsatt i paragraf 36 at retten skal velge den ene forelder som blir bostedsforelder med hovedomsorg for barna og den andre forelder blir samværsforelder. Slik rettspraksis er destruktiv og demoraliserende ifølge Marcus.


Tilkjennes hovedomsorg. Vi vet at det er titusenvis av barn som ikke ser én eller begge foreldre i en gjennomsnittsmåned. Det er først og fremst fedre som tallmessig utgjør den alt overveiende del av disse, mellom 12 og 21 prosent av skilte fedre, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Disse skjevheter manifesterer seg også i rettspraksis der mødre tilkjennes hovedomsorg i 2/3 av saker som fremmes i tingretten.

Det er førti år siden barnepsykologien og tilknytningsteorien oppga forestillingen om at mor fra naturen var en eksklusiv viktig omsorgsperson i barns liv. I dag er det solid dokumentasjon for at barns emosjonelle og personlige modning er avhengig av at barnet får anledning til å knytte seg til flere omsorgspersoner. Det er klare sosiale skiller mellom dem som har og ikke har kontakt med sine barn. Vi kan derfor med berettigelse hevde at vår rettspraksis er vitenskapelig udokumentert og bidrar til økende sosiale skiller i samfunnet.

Da barneloven ble endret ble det stilt noe strengere krav til å håndheve samværsretten. I paragraf 43 og 65 bestemmes det at den parten som urettmessig fratas rett til samvær kan fremme sak om overtakelse av hovedomsorgen, og at det er mulig for retten å bestemme tvangsmulkt for hver gang samværet saboteres. Vi vet ikke om disse endringer er tilstrekkelige til å sikre barn omsorg fra samværsforeldre.


Foreldrefremmedgjøring. Det er et juridisk grumsete farvann i dette feltet hvor usaklige påstander kan florere, og der terapeuter og advokater bidrar til å fremme fordommer heller enn å bidra til gjensidig omsorg fra begge foreldre. Spesielt er det betenkelig at få dommere, advokater, barnerettssakkyndige og terapeuter i så liten grad har kunnskap om «foreldrefremmedgjøring». Barn kan i slike prosesser bli indoktrinert om den fraværende forelders uskikkethet som omsorgsperson, og barnet tvinges til lojalitet og følelsesmessig underkastelse av en forelder eller fosterforelder som misbruker sin makt over barnet.

Spesielt er det skadelig dersom barns rett til å bli hørt i tvister om omsorg og bosted skal stå til ansvar for valg om hvilken forelder de skal velge. Marcus hevder med styrke at vi ikke skal blande sammen barns ønsker og deres langsiktige interesser for personlig vekst. Å gi barn valg om foreldrepreferanser er i seg selv uttrykk for omsorgssvikt fordi det forfører barn til å ta voksenavgjørelser som de ikke fortjener å ta, og som kan skade deres psykiske og sosiale helse. Det er viktig å understreke at vi her snakker om foreldre med gode nok omsorgsevner. Samfunnet og familier skal fortsatt ha anledning til å beskytte barn mot overlast, vold, misbruk og omsorgssvikt.


Tvangsmessig matematikk. Vår tidligere Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ønsket å reformere barnelovgivningen gjennom å gjøre delt bosted til rettsnorm. Delt bosted misforstås ofte som en tvangsmessig matematisk 50/50-fordeling. Vi kan overvinne den slags misforståelser gjennom et paradigmeskifte som setter barns interesser i fokus og forplikter foreldre til å samarbeide likeberettiget om omsorgen etter samlivsbrudd. Andre land som er kommet lenger enn oss i en omlegging av praksis, har også rettsprosedyrer der obligatorisk mekling og samarbeid om omsorgsplan for barnet er det viktigste i rettsforhandlingene.

Foreldre skal vite at i en rettsstat forventer samfunnet av dem at de skal være i stand til å planlegge for barnets beste. Gjensidighet og likeberettigelse må også være grunnlag for vår rettspraksis.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

8 innlegg  1414 kommentarer

Samfunnet svikter barna.

Publisert 4 måneder siden

Det største problemet for barn er at foreldre overhode går fra hverandre.  Det burde faktisk være forbudt.

Uansett hvor flinke skilte foreldre er til å dele omsorg og gi barna de beste vilkår for trygghet og utvikling er det langt dårligere enn barnet fortjener.  Barn har rett til en mamma og pappa som elsker hverandre, bor sammen og bygger et trygt og kjærlig hjem.

Hvorfor skal egoistiske, umodne voksne mennesker ha rett til å frarøve sine barn kjærligheten mellom mor og far?

Å finne rett ektefelle, en som vil holde ut med meg, være venn, elske meg og utvikle seg harmonisk sammen med meg gjennom gode og onde dager så lenge vi lever er enklere enn vi tror.  

Dagens elendighet på området er «menneskeskapt» idioti.  Å tro at en som kan forføre deg eller som du blir kåt på egner seg til ektefelle, er å tro på julenissen.

Om en mann forfører deg, er han sannsynligvis en uegnet far.

Barnemishandling kaller jeg det å gjøre barn til skilsmissebarn.  

Det finnes mengder av litteratur og fantastiske kurs om ekteskap, kjærlighet og gode relasjoner.  Om samfunnet og folk flest hadde forstått hvor stor skade vi skilsmissebarn påføres, da hadde man sluttet å forlede ungdommen, og det hadde vært normalt å vente med sex til bryllupsnatten!

Jeg vet hva jeg snakker om!

Alle barn har rett til en mor og en far som elsker hverandre.

Mangler den kjærligheten, mister kjærligheten til barnet sin troverdighet.

Dette er dagens samfunns største «sykdom».

Svar
Kommentar #2

Tone Margaret Helseth Lerstøl

0 innlegg  2 kommentarer

Nytt perspektiv på barneretten.

Publisert 4 måneder siden

Det er er meget kunnskapsrikt artikkel som Eivind Meland har skrevet. Om uretten når foreldre ikke kan bo under samme tak, men skal avtale tid om samvær med barna.  

Foreldrefremmedgjøring til å nekte den andre foreldre med normale omsorgsevner samvær, er mer utbredt  enn man vil innrømme. Årsaken er både gamle fordomsfulle oppfatninger om at barna skal bo mest hos mor, og at bare en skal ha bostedsfordelen, samt også en vond vilje og fra å samarbeide om barnet. 

Både nasjonalt og internasjonalt reiser det seg store grupper av krenkede foreldre som opplever at barna manipuleres og nektes samvær fordi samlivsbruddet avler motstand til å samarbeide om barns beste.

  I California engasjerer psykologiprofessor Craig Childness seg i gruppa Alliance til solve alienation, og har samlet 15000 underskrifter som skal leveres den amerikanske psykologiforeningen som et opprop til å utdanne sakkyndige til å forstå at barn manipuleres i barnefordelingssaker.

På hjemmesiden til Konfliktrådet står det at rettsvesenet i slike sivile saker skaper en vinner og en taper. Vi vet også at advokater gjør mye skadelige retorikk for å vinne en sak, og ikke nødvendigvis tenke r på barnets beste.

Familievernkontorene må få et mandat som fungerer, til å lage avtaler som holder.  Idag er mandatet meget rundt formulert. Barn har rett til samvær med begge foreldre, jfr Fns barnekonvensjon.  Som voksne har vi ingen rett til å frata barn deres barndomstid med den andre gode foreldre. Vi vet fra forskning at livskvaliteten blir redusert, når barnets indre liv er fyllt av sorg og savn etter den andre foreldre.


Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

8 innlegg  1414 kommentarer

Dere forstår ingen ting.

Publisert 4 måneder siden
Tone Margaret Helseth Lerstøl. Gå til den siterte teksten.
Som voksne har vi ingen rett til å frata barn deres barndomstid med den andre gode foreldre. Vi vet fra forskning at livskvaliteten blir redusert, når barnets indre liv er fyllt av sorg og savn etter den andre foreldre.

Det er jo nettopp det vi gjør når vi skiller oss.  Det hjelper ikke å være sammen med begge foreldrene hver for seg.  Barn trenger foreldre som elsker hverandre.  Bare da er det et hjem!

At folk ikke forstår det er inderlig trist for oss skilsmissebarn.  Hvis mor ikke elsker far faller hennes ord om at hun elsker meg til jorden.  Mor og far har revet i stykker mitt hjem.  Jeg gråter og er redd, men forteller det ikke.  Kanskje er det min skyld at de ikke er glad i hverandre lenger?  

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

8 innlegg  1414 kommentarer

Med din innsikt.

Publisert 4 måneder siden
Eivind Meland. Gå til den siterte teksten.
Uttrykk som «bostedsforelder», «hovedomsorg» og «samværsrett» bør fjernes fra lovgivningen. De oppmuntrer til nærsynt kamp og mister gjensidighetsperspektivet av syne.

Sakset fra din profil.

Om Eivind

Jeg har vært allmennpraktiserende lege siden 1978 og vært fastlege siden ordningen ble innført i 2001. Jeg har arbeidet ved Institutt for samfunnsmedisinske fag siden siden 1987, de siste 8 år som professor. Jeg er styremedlem i Filosofisk poliklinikk i Bergen.

Meland, med din kompetanse og alle dine gode intensjoner i denne artikkelen, hva med å se samlivsbrudd med våre øyne, - skilsmissebarna.

Dine løsninger hjelper oss lite, - vi trenger ikke noe annet enn mors og fars kjærlighet.  Ikke til oss - til hverandre.

Vi vil ha ett hjem - med mor og far.  Har vi ikke rett til det?

Kunne ikke mamma ventet med å få meg til hun fant rett mann?

Meland, vil du ta mitt parti.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Marianne Solli

16 innlegg  1332 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Kunne ikke mamma ventet med å få meg til hun fant rett mann?

Da hadde ikke akkurat du vært til.

Svar
Kommentar #6

Eivind Meland

4 innlegg  4 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg svarer Daniel Krussand og Tone Lerstøl under ett: Å forby skilsmisse tror jeg ikke er en farbar vei selv om jeg inderlig forstår skilsmissebarns redsel og selvbebreidelser i situasjoner der foreldre som har lovet å elske hverandre til døden skiller dem ad, kan bryte ekteskapsløftet. Jeg har imidlertid ikke tillit til at kjærligheten kan betvinges av forbud. Men grunnen til at limet mellom oss mennesker er så lite holdbart mener jeg at de troende og de sekulært orienterte må ta felles ansvar for. De troende har dessverre sammen med de ikke-troende gitt opp overfor individualismen og den selvopptatte livsposisjonen som ødelegger menneskelige relasjoner: det være seg i ekteskapet, med forholdet til barn og andre familiebånd, med arbeidskolleger og med vennskap.

Kirken makter ikke å forstå og å formidle hva «synd» er, og mange teologer mener det er et begrep som har mistet innhold. De sekulære har for lengst avvist at et slikt begrep har noen relevans for livet til moderne mennesker. Det har det. «Synd» er nemlig en livsposisjon og en erkjennelsesfeil. Det er å miste evnen til å leve umiddelbart og interessert sansende. Den formålsrasjonelle kategoriseringen, evalueringen og diagnostiseringen er blitt «den luften vi puster i», og svært få vil reflektere over at det innebærer noe problem. Et problem er det - et stort problem. Relasjoner er nemlig svært vanskelig i et klima der vi gjensidig forbeholder oss retten til å kategorisere hverandre og oss selv. Det gjør menneskene ekstremt sårbare og usikre. Når vi setter rettsapparatet, helsevesenet og velferdsstaten til å reparere skadene av «synden», har vi oppskrift på et umettelig behov. Syndens problem er at vi blir fremmede for hverandre og fremmede for oss selv. Vi må stå sammen om å gjøre det Hans Børli mente da han skrev Ett er nødvendig: Å ta bolig i oss selv! Det vil være like nødvendig for troende som for ikke-troende. Det vil også styrke vår evne til å tåle oss selv og tåle hverandre.

Jeg er for tvang på ett område: Når vi har satt barn til verden skal vi gi dem omsorg og kjærlighet. Barn har rett på foreldrenes kjærlighet og begge foreldre bør bli tvunget av førrettslig mekling og av rettsapparatet til gjensidig å planlegge sammen for å fremme barns beste. At rettsvesenet, advokater og mange terapeuter agerer slik at det fremmer konflikt er en ubetinget skam for samfunnet. Tone Lerstøls etterlysning av at meklerinstitusjoner skal få et sterkere mandat er helt betimelig. Det er også betimelig å informere om foreldrefiendtliggjøring, som dessverre er et nærmest ukjent begrep i norsk rettspleie og sågar i norsk barnepsykologi. Det er interessant det Lerstøl skriver om en petisjon i USA for å gjøre begrepet bedre kjent for amerikanske psykologer. Jeg kan informere om at disse bestrebelsene langt på vei har ført fram. American Psychology Assosiation, APA, har i sin siste lærebok i rettspsykologi viet svært mange sider på å beskrive hva foreldrefiendtliggjøring (eller foreldrefremmedgjøring) er og hvilke skadevirkning det har. I Stockholm i august skal det være en internasjonal konferanse om «Parental alienation». Se: http://www.pasgnordic.com/index.php/en/

Noen av foredragsholderne kommer til Oslo på en satelittkonferanse noen dager etterpå. Se:https://familiejuss.no/seminarer/seminar-om-foreldrefremmedgjoring-2018/

VH Eivind Meland

 

Svar
Kommentar #7

Tone Margaret Helseth Lerstøl

0 innlegg  2 kommentarer

Mangelfull sikring hos folkeregistret forårsaker sabotasje

Publisert 4 måneder siden

Jeg er så enig med Eivind Meland i det han skriver om "Uttrykk som «bostedsforelder», «hovedomsorg» og «samværsrett» bør fjernes fra lovgivningen, hevder han, fordi slike uttrykk stimulerer til en nærsynt kamp der foreldre sloss innbyrdes og taper av synet at de begge først og fremst har forpliktelser overfor felles barn." . 

En ting som forårsaker griskhet og samværs sabotasje rundt barnets tid med begge foreldre, er  det manglende krav hos Folkeregistret til at BEGGE foreldre skriver under på barnets flytting. Slik det er idag krever de ikke avtale fra begge. Med det resultat at den ene foreldre kan ta med barnet og opprette ny adresse og oppnå bostedstatus. Dette er alvorlig. Det er stor forskjell på status av bosteds foreldre og samværsforeldre.  Forskjellen er i forhold  til unormale store pengekrav som bosteds foreldre krever samværsforeldre via Nav underholdsbidrag. Her lyves det ofte om antall samvær døgn, for på den måten å få mer barnebidrag fra den andre. Slik vi leser på FB siden til støttegruppe for barns rett til samvær med både mor og far. 

Hvorfor kan en foreldre uten å skrive  avtale med den andre, sende inn  flytteendring av adressen for barna,  til folkeregistret?

Det som er enda svakere med systemet, er at rettsapparatet  praktiserer fordel for bosteds foreldre etter en  status quo ordning og "trygghet i fast tilholdsted" som de sier. Ofte med et resultat som gir for lite samvær mellom den ene foreldre. Og  de  haler ut tiden  på grunn av for lite kapasitet.  måneder og år går før en kostbart rettsavtale kan komme istand. Ser de ikke en uretten  i sitt eget system, som krenker  barn og den ene foreldre.

Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

8 innlegg  1414 kommentarer

Takk Meland

Publisert 4 måneder siden
Eivind Meland. Gå til den siterte teksten.
Jeg svarer Daniel Krussand og Tone Lerstøl under ett: Å forby skilsmisse tror jeg ikke er en farbar vei selv om jeg inderlig forstår skilsmissebarns redsel og selvbebreidelser i situasjoner der foreldre som har lovet å elske hverandre til døden skiller dem ad, kan bryte ekteskapsløftet

Ditt svar her er godt nytt for meg.

Jeg forstår at ingen kan tvinges til å bo sammen når de oppdager at «forelskelsen» er forduftet.

Sjarmøren forandret seg.

Ungdom i dag, ja, i hele etterkrigstiden, lærer lite om hva sant vennskap og kjærlighet er.  Å bygge et godt hjem krever både å legge en rett grunnmur og å fortsette å pleie vennskapet og relasjonen livet ut.

Forelskelse og erotiske følelser er null verd alene, fullstendig ubrukelig for å vite om et medmenneske går å leve sammen med og skape et hjem med.

Og, for å gjenta det jeg sier over, vi skilsmissebarn trenger ikke at mor elsker oss eller at far elsker oss - eller at de påstår at de gjør det.  At mor og far slutter å elske hverandre beviser at de ikke elsker meg.  De påfører meg dyp smerte, de river i stykker mitt liv.  Og smerten varer livet ut.  Men barn forteller ikke dette til mor og far, vi er lovjale, vi tar ikke parti.

Ikke en gang at de samarbeider bra og legger til rette så godt de kan med to hjem er godt nok for oss.  Skilsmisse har ødelagt vårt hjem.

Dette vet jeg alt om.  

Det ser ut til at samfunnet er maktesløse.

Svar
Kommentar #9

Daniel Krussand

8 innlegg  1414 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Da hadde ikke akkurat du vært til.

Joda, samme sjel og livsånd, bare litt andre gener, kanskje bedre gener.

Om mor hadde fått en annen, som fikk et harmonisk hjem, ville det vært godt.

Svar
Kommentar #10

Tove S. J Magnussen

504 innlegg  2054 kommentarer

Fortiden innhenter oss i fremtiden

Publisert 3 måneder siden

Mange foreldre i intakte hjem har ikke omsorgsevne. Det kan være traumer, sykdom og svake ressurser. Å elske noe høyere enn seg selv kan en skilsmisse uttrykke. Kjærligheten er ikke bare behagelig for alle. Storfamilien svikter de unge. De må finne ut av tingene selv. Blir det alvorlig sykdom-f. eks syke barn, syk forelder trår ikke hjelpeapparatet dørene ned. Skilsmissestatistikken for foreldre med funksjons utfordrede barn var sjokkerende høy en lang periode. Tilrettelegging og avlastning var dårlig.  En skilsmisse kan være uttrykk for umodenhet hos en part. Da har ikke ungene det bra. i familien. Den ene kjemper med fortiden. Å være elsket har ingen ting med den/de andre å gjøre. Alle mennesker hat rett på kjærligheten, men det burde være en foreldreskole. Tenk på alle foreldreløse barn i Syria. Hele slekter er utradert og vi sitter her. Skilsmisser er sårt, men man kan også bli spart for andre ting man ikke ser på det tidspunktet.  Jeg kjenner besteforeldre som ga blaffen. Klem

Svar

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 16 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 834 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 9 timer siden / 81 visninger
0 kommentarer
Endetid skrevet av Derek Prince.
av
Knut Rasmussen
rundt 12 timer siden / 92 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 635 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 16 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 17 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 17 timer siden / 834 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 6 timer siden / 546 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 6 timer siden / 1292 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1292 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 546 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 7 timer siden / 1292 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 7 timer siden / 546 visninger
Les flere