Verdidebatt

Nådebevegelsen, Amazing Grace, lederskap og teologi - del 3

Det er også de som vil hevde at det ikke er noen grunn til at denne dualismen hos mennesket ikke vedvarer inn i Nt’s tekster. Og selvsagt kan de ha like rett som enhver annen, for man har effektivt frarøvet Bibelen sin guddommelige status og gjort seg selv til dommer over den.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har skrevet to innlegg (her og her) om dette temaet tidligere. Dette blir det siste i denne omgang (tror jeg). Min kritikk er av Amazing Grace netterket og nådebevegelsen i Norge som har fått fortfeste innenfor pinsebevegelsen. Selv om nettverkets ledere, Lars Kraggerud, Mikael Lewin og Christian Oppebøen - sier at de tar avstand fra universialisme og vranglæren til pastor Håkon Horneland og Thor Ivar Hornes, så er disse fortsatt med i nettverket og deres videoer er å finne på hjemmesidene til Amazing Grace. Slik jeg forstår dette så handler det om dårlig skjønn og svakt lederskap, hvor man ikke tar konsekvensene av det de selv beskriver som vranglære. Jeg har også kritisert det jeg mener er problematiske sider ved lære til en av nettverkets ledere, Lars Kraggerud og det faktum at hans forståelse av Gt's gudsbilde som dualistisk, er er det samme synet som Horneland og Hornes bruker som utgangspunkt for sin vranglære, selv om han selv ikke deler deres konklusjoner og klare fornektelse av de store sannhetene i Bibelen så langt jeg forstår. Jeg vil i denne delen forsøke å forklare mer inngående hvorfor dette dualistiske bibelsynet er skadelig hvilke frukter det kan gi.

Påstand: Gudssynet som presenteres i Det gamle testamentet er dualistisk, derfor kan vi ikke stole på dette, men må avvise de delene som presenterer et falskt gudsbilde.

Degradert bibelsyn. Til grunn for enhver avvikelse fra Ordet ligger et ønske om å slippe unna noe man finner ubehagelig og/eller forlokkende. Bibelen beskriver seg selv som en hammer, som et sverd og som et lys i mørke. Det er til tider ubehagelig, veldig ubehagelig å bli konfrontert med alt vi ikke er, men burde være. Å bli møtt med bildet av en hellig og ren Gud som ikke har noen skygger i seg, men som er en fortærende ild. Om vi rømmer unna denne konfrontasjonen, denne erfaringen, så vil vi heller ikke kunne smake den søte og altoppslukende nåde og barmhjertigheten som er å finne i Jesus Kristus og Hans forsoning på Golgata.

Men siden man ikke vil konfronteres med hammeren i Guds Ord, så finner man forklaringer på hvorfor det ikke kan være sånn. En forklaring, som er frekk nok til å forkle seg som bibelsk, er at mennesket er ufullkomment. Siden Bibelen er skrevet av mennesker så følger det nødvendigvis at Bibelen ikke kan være fullkommen. Den “bibelske” forklaringen man brukers kalles dualisme.

- Men det gudsbilde de hadde (...) var at de kjente godt og vondt. Utfra den forståelsen så lagde de sitt eget gudsbilde av en gud som er både god og ond samtidig. Derfor så preger dette hele gamle testamentet. - Lars Kraggerud

Men ingen plass i Bibelen finner vi at Gud ikke er i stand til å formidle det Han ønsker å formidle gjennom sitt Ord på tross av om vårt gudssyn kan være ufullkomment. Ingen plass lærer Bibelen oss at Moses og profetene hadde et dualistisk syn på Gud. Faktisk sier salmisten at Guds Ord er lutret og rent (Sal 119.140). Altså er det ikke besmittet av vår begrensede og mangelfulle forståelse av hvor stor og fantastisk Gud er.

Syndefallet og gudssyn. Kraggerud bygger sin forståelse av Gt som dualistisk på grunn av syndefallet som lærer oss at Adam og Eva fikk kunnskap om godt og ondt gjennom å spise av den forbudte frukten. For Kraggerud betyr så dette at kunnskapen var en pervertert kunnskap om Gud som god og ond. Dette baserer han på at ble nå redde for Gud. Her er hva Bibelen faktisk sier:

Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»


Problemet er ikke gudssynet fordi 1) Adam og Eva oppdaget sin egen synd og nakenhet; og 2) Gud bekrefter at de er nakne og problemet er at de nå har en erfaring av synd som skiller dem fra Gud.

Problemet er synden som kommer inn i verden ved Adam og Evas fall og at denne synden, ikke gudssynet, skiller oss fra Gud. Men kunnskapen om godt og ondt er ikke kunnskapen om Gud først og fremst, selv om også dette blir besmittet. Kunnskapen om godt og ondt er kunnskapen om synd som nå får makt over mennesket. Dette er historien om syndefallet og hvordan bruddet med Gud oppstod. Det er ikke historien om vi er i stand til å forstå hvem og hvordan Gud er. For de forstår helt riktig at Gud er hellig, mens de nå er syndere og ikke kan stå i Guds nærhet.

Men hvorfor terper du så masse på dette, Håkon?

Frafall. Vel, dette er årsaken; selv om Lars Kraggerud kanskje ikke fremme universialisme eller noe annet av det teologiske flykræsjet som andre i nettverket fremmer, så er det nettopp dette synet på Gt som leder til at man kan trekke de villeste konklusjoner om Bibelen. For eksempel følgende: Jeg tenker at de [historiene om Guds straff over Egypterne o.l i GT] er skrevet av mennesker, som i beste fall hadde et dualistisk syn på Gud, altså at Gud var både ond og god (...) Men det [historiene i GT] tror jeg selvfølgelig ikke på idag. - Thor Ivar Hornes

Når du først stiller spørsmål ved deler av Bibelens troverdighet, så stiller du spørsmål ved hele dens troverdighet. Bibelen er en bok du enten kan stole på, eller du kan ikke stole på den. Enten er den sann, eller den er bare delvis sann. Om vi ikke kan stole på Bibelen, så kan vi heller ikke stole på Jesus som levde i henhold til, og oppfylte, skriftene. Alt rakner. Og dette bekreftes også ved at de som hevder et slikt dualistisk bibelsyn, har alle fullstendig forskjellige tekster som man ikke kan stole på. Det er også de som vil hevde at det ikke er noen grunn til at denne dualismen hos mennesket ikke vedvarer inn i Nt’s tekster. Og selvsagt kan de ha like rett som enhver annen, for man har effektivt frarøvet Bibelen sin guddommelige status og gjort seg selv til dommer over den.

Selv Jesus var ikke fullkommen (...). Han fikk frykt og var redd. Han svettet blod. Gud i sin himmel får ikke frykt og blir ikke redd. (...) Men vi så at Jesus ikke kan sies å være 100 prosent fullkommen. Skulle da Bibelen, som er forfattet av mennesker, være fullkommen som Gud er fullkommen? - Thor Ivar Hornes

Ingen Bibel, ingen frelser. Vent litt. Jesus selv var ikke fullkommen som Gud i himmelen? Men er ikke Jesus Gud synliggjort? Dette er et skremmende utsagn som bør skape Gudsfrykt og ydmykhet i oss. Her ser vi tydelig og klart hva som skjer når du nedgraderer betydningen av Bibelen som Guds rettesnor og åpenbaring til oss som troende. Du har sikkert skjønt tegninga allerede, men la meg bar oppsummere den åpenbare konsekevensen av dette sitatet:

Ingen fullkommen Jesus betyr at det ikke noe fullkomment offer. Det betyr ikke noen oppfyllelse av lovens krav til et fullkomment rettferdig og godt liv for frelse. Det betyr at Jesus ikke kan være det lytefrie, fullkomne og evige offer for oss. Det betyr at det ikke er noen frelse i troen på Jesus. Om Jesus ikke var fullkomment Gud og menneske, så er der ingen treenighet og altså heller ikke noe håp for oss. Men heldigvis tar Hornes feil. Vi kan stole på Bibelen, og derfor også på Bibelens vitnesbyrd om Jesu forsoningsdød.

Ikke bare er Bibelen troverdig, men Ånden, sannhetens Ånd, vitner selv med vår Ånde at vi er blitt et Guds barn ved troen på Jesus. Og Ordet sier at hver den som tok imot Han gav Han rett til å bli Guds barn. Ordet og Ånden stå fast. Alle Guds løfter, fra A til Å har sitt Ja! og sitt Amen! i Jesus.

Trosforsvar. Om Bibelen ikke er troverdig og sann, så har vi som troende ikke lenger noen fast grunn å stå på. Bibelen lærer oss at den som bygger på Jesus, som er åpenbart i Skriften for oss (nettopp derfor er han Guds Ord som ble kjøtt), han og hun bygger på en klippe. Klippen er altså Jesus åpenbart i Guds Ord. Fra perm til perm. Den er ikke shakey og usikker. Den er fast.

Tenk over følgende: Hvordan vil dette budskapet fungere som apologetikk (trosforsvar)? Vil ateisten ha et problem med en slik beskrivelse av Bibelen, eller vil han kunne bruke dette som et fundament for å bygge sine argumenter rundt? Jeg tror ateisten og de som hevder et bibelsyn som er uten kraft, ville befunnet seg på samme side av bordet i en diskusjon med den bibeltro kristne. Den tanken bør føre til alvorlig refleksjon.

Forført eller blind? Så hva gjør vi med disse menneskene? Hvordan møter vi dem? Med den fasthet som Ordet gir; det vil si med nåde og sannhet. Vi må ikke, for de som er svake i troen og lett blir forledet, lukke øynene for farene som denne falske læren bringer med seg. Derfor må vi kritisere, korrigere og rettlede klart og tydelig. Men vi må også gjøre det i kjærlighet, med den ydmyke visshet om at også vi kan falle for djevelens listige knep, drevet av vårt syndekjød, som lokker og drar i oss.

Det er to grupper her, slik jeg ser det. Det er de som formidler vranglære, og de som gir disse en plattform og forsvarer dem (selv om de ikke deler deres syn på alt). Den første gruppen er de som er å finne i samme kategori som de Jesus advarer om at de hadde hatt det bedre om de var dumpet i sjøen med en kvernstein rundt halsen, før de forfører en av Hans minste. De er falske hyrder, ulv i fåreklær. Den andre kategorien er de som er hyrder for flokken, men som ikke utfører sin plikt å beskytte sauene. De vil også måtte stå til ansvar for Overhyrden en dag (1Kor 3.10-17).

 Skriftens vitnesbyrd. La meg så til slutt vise til ett par skriftsteder som veldig direkte er i konflikt med læren om et dualistisk bibelsyn, spesielt i Gt (mange drar også dette synet over i Nt, fordi mennesket er like mye istand til feil etter Jesu død og oppstandelse som de var før).

For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud. - 2Pet 1.21
Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. - 2Tim 3.15-17

Og til slutt Herren selv, som disse altså påstår man lener seg på:

Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! - Joh 5.37-39. (Legg merke til at Faderen vitner om Jesus gjennom skriftene.)

Gud har helt siden Moses brukt feilbarlige mennesker som så stykkevis og delt, til å formidle sitt hellige ord. Når vi forvrenger og nekter å akseptere Bibelen fra a til å, så er det en fornektelse av Herren Jesus som er Guds Ord levendegjort. Vi kan ikke, og må ikke, la vår frustrasjon, manglende kunnskap og forståelse for det som er vanskelig i Bibelen, få definere vårt gudsbilde. Gud er kjærlighet, Gud er god, og Jesus viser oss Gud. Samtidig er Gud hellig og kan ikke ha noe med vår synd å gjøre. Han vil dømme levende og døde og straffe all synd.

Enten tar vi vår tilflukt i Jesus og blir Hans barn som får erfare den dype velsignelsen det er å legge sitt liv i Hans hender, eller vi må selv svare for våre liv. Jeg velger Jesus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt