En gladhistorie om barnevernet...eller ikke ?

For nesten 30 år siden fikk jeg mitt første bekjentskap med barnevernet i Larvik. Grunnen den gang var , gjentatte barn med utviklingsavik ( autisme). BUPA sendte bekymringsmelding til barnevernet i Larvik på grunn av flere barn i en og samme familie med utviklings avvik, utviklings avvik som ikke kunne forklares(autisme).Barnevernets snoking over 2 år ble en svært traumatisk opplevelse for mor.Barnevernet fant ingen knagg og henge omsorgspersonene på. 6 barn , hvorav 4 barn med autisme var svært uvanlig ! I kjølvannet av barnevernets brutale metodikk , utviklet mor barnevernsangst. En fryktelig angst for at barnevernet igjen skulle dukke opp og finne feil og mangler ved mors omsorgsevne. Det ble mange og tunge år med omsorg . Barnevernets stemme" hvisket "  i mors ører  i mange år, " du skal ikke være for trygg, vi ser deg"!

Endelig er barna voksne og jeg puster lettet ut. Barnevernstrollet har nesten forlatt meg , men ikke helt. Nå finnes bare spøkelsesutgaver av barnevernet , de fæle historiene i mediene. Men disse angår meg ikke !

En dag får jeg telefonen som ryster meg like inn i sjelen min. En av sønnene mine ( autisme) venter barn med kjæresten sin (diagnose) HJELP...nå kommer barnevernet ! Og jeg som trodde at dette barnevernstrollet var død for mange år siden, nå spretter uhyret brutalt frem !

Snart sitter jeg på kommunens venterom , der jeg satt for snart 30 år siden. Denne gangen skal jeg støtte foreldreparet som venter kjærlighetsbarnet sitt, barnebarnet mitt.Jeg grøsset der jeg satt. Gamle uhyggelige minner popper opp.Minner nesten 30 år gamle trykker meg ned . " Kjære Gud , du som har hatt din nådige hånd over meg og familien min i uminnelige tider , hjelp meg, og skje din vilje . Amen "

Snart vises vi til et hyggelig møterom, fjernt fra det kalde møterommet for snart 30 år siden.

Hvor ble det av mistenksomheten min? Borte vekk er den . Takk , kjære Gud, for åpenbaringen " FAMILIERÅD!

Barnevernets nye metodikk forkynnes oss, en metodikk adoptert fra New Zealand som gjør det mulig for barnet å vokse opp hos nær familie .

Barnet blir født og reiser med tanten sin ( fostermor) . Tilbake på sykehuset sitter et sønderknust foreldrepar til et kjærlighets barn. Hva gjør familie koordinatoren da ?

Jo , hun reiser til sykehuset og tilbringer en lang arbeidsdag sammen med det sørgende foreldreparet.Hun gråter sammen med dem , hun ler sammen med dem , og gir dem kjærlig omsorg.Senere kjører hun paret hjem og forvisser seg om at disse er i " gode hender" hjemme.

Tilbake sitter det en stor familie , som får lov til å være en " normal " famile , til tross for en annerledes barnevernssak. Jeg , undertegnede får lov til å være farmor til kjærlighetsbarnet , det var ingen selvfølge !

Daglig bombarderes jeg i mediene med triste , hjerteskjærende  og brutale barnevernshistorier som jeg knapt nok orker å forholde meg til.Familier opplever barnevernets saks ,et brutalt klipp over familiebånd,etterfulgt av alvorlige traumer hos barn og voksne.

Men.. " Kjære Gud , takk for din nådige hånd over familiene våre , at du lot meg og familiene våre  få opprettholde en normal kontakt med et dyrebart barn--barnebarnet mitt ".

" Og jeg takker deg kjære Gud for barnevernets nye metodikk : FAMILIERÅD, en gave fra Deg"!!

Tusen takk !!

Hilsen farmor

PS: forteller om livet mitt i boken KONTRAKTEN en mor opplevelser og betraktninger , tett på autismens uforutsigbarheter. Til salgs : ELEFANTUS forlag.