Argumentasjon i klimadebatten

Klima, hva som påvirker det og hvordan det endres er naturvitenskap, fysikk, kjemi, termodynamikk og mye mer, og er det mest kompliserte man kan gi seg i kast med å studere.

Det er derfor jeg reagerer på innlegget fra klimapsykologen, som drar en viktig debatt over et et helt nytt domene.

Psykologien er så langt fra realfagene som man kan tenke seg, allikevel er det nå psykologien som skal være det nye våpenet i klimakampen, som jeg skal vise i denne kronikken har beveget seg bort fra vitenskapens domene. Tilhengerne av CO2 teorien har hele tiden prøvd seg med en vitenskapelig retorikk, dvs. men har påberopt seg vitenskap, men det har dessverre ikke ført fram, da teorien om menneskeskapte CO2 utslipp som årsak til global oppvarming og klimaendringer ikke lar seg verifisere av vitenskapen.

Argumentene som er blitt brukt har hele tiden her derfor vært andre enn fra fysikkens verden. Når dette tok av for mer enn ti år siden var kronargumentet Al Gores dramatiske figur, den mye omtalte «hokeykøllegrafen», som var klimasakens største suksess og som solgte inn klimasaken hos politikerne. Men den var ikke oppe til diskusjon, enda nesten alle eksperter reagerte sterkt på resultatet, den varme middelalderen var strøket ut og den viste ingen klimaendringer på 1000 år fram til 1990 tallet. Det var ingen ting å diskutere fikk vi vite, IPCC hadde 1400 «forskere» som sto bak tallene så det var slått fast. Punktum. Det utrolige er at kurven aldri er blitt vitenskapelig dokumentert. Først etter 8 års diskusjon og kamp så underlaget etter hvert dagens lys, og den er nå avslørt som svindel. Når vi er inne på vitenskap som ikke tåler dagens lys, har vi HadCRU temperaturdatasettet som er at av de mest sentrale i klimasaken. Dette er heller ikke vitenskapelig tuftet, og det  visste de selv, forskerne ved CRU. I årevis ble de spurt om å vise de reelle temperaturmålingene som er selve grunnlaget for datasettet og hvordan de har kommet fram til datasettet. Dette ble avvist, med de mest fantastiske unnskyldnhnger,  bl.a. at temperaturene var klasssifiserte data som de ikke hadde lov til å vise. Climategate, e-post lekkasjen fra CRU ved universitetet i East Anglia, viste at de var livredde for å måtte gi disse fra seg og at de heller ville ødelegge dataene enn å offentliggjøre dem. Når FOI (freedom of information act) ble brukt for å få innsyn, «mistet» de dataene, etter sigende når de flyttet til et nytt kontor. Så vi vil aldri få vite hvordan dette temperaturdatasettet er fremskaffet. Noen år inn på 2000-tallet viste målinger at temperaturstigningen hadde stoppet opp. Da begynte NASA å «justere» sitt temperaturdatasett GISS. Målinger tilbake i tid fra hele verden ble justert ned ikke bare en gang men flere ganger, for hele tiden å kunne hevde at kloden stadig ble varmere. Men også disse justeringer mangler vitenskapelig dokumentasjon, både på hva som var feil med en måling f.eks i 1934, og hva som var den rette temperaturen, igjen brudd på vitenskapelig praksis og etikk.

Men klimakampen fortsetter, nå var det slagordet «climate is settled» som ble brukt og fremdeles brukes, ene og alene for å unngå en faglig debatt. Alle kritikere blir angrepet, ikke med vitenskapelige argumenter, men med at de er kjøpt av oljeindustrien, at de er dumme, og satt i bås med holocaustfornektere, månelandingsfornektere og tilhengere av jorda er flat teorien. Men hvis vi skal snakke om fornekting er det er klimaideologene som står for fornektelsen, den varme middeladeren fornektes, at vi har hatt kraftigere stormer, lengre tørker, mer regn og større flommer tidligere fornektes, at vikingene dyrket korn på Grønland fornektes. Den lille istiden på 1600 tallet fornektes osv.

Men hele tiden har skremslene dominert retorikken, vi har vitenskapsmenn som James Hansen som uttalte at kloden koker(!) og at Manhattan vil være under vann i 2018. Andre har hevdet at alt liv slik vi kjenner vil forsvinne. Isen i Arktis skulle være borte senest i 2015. Under klimamøtet i København i 2009 var det Tuvalu og andre stillehavsøyer som sank rett foran øynene våre ble vi fortalt. Innen få år ville vi få tusenvis av flyktninger fra stillehavsøyene. Det har vært en overdøvende taushet om øygruppa i ettertid, mens fakta viser at øya vokser ikke synker, og befolkningen har økt betydelig. Vi skulle få en dramatisk økning i Malaria, snøen på Kilimanjaro skulle være borte nå, isbjørnene dø ut, men fakta er at bestanden er større nå en noen gang  etter at tellinger begynte. Slik kunne jeg holde på. Sannheten er at ingen av skremslene som ble fremsatt IPCCs har slått til. IPCCs spådommer basert på klimamodeller har heller ikke truffet, så de kaller det ikke spådommer lenger men fremskrivninger (projections). Men media fortsetter å presentere de som spådommer. Og selvfølgelig alle skremslene blir nå tidfestet til 2050 eller helst til 2100, slik at de som presenterer de ikke skal bli truffet av sannheten.

Som om ikke det var nok har argumentet de siste årene vært det såkalte konsensus. 97% av klimaforskere tror at menneskeskapte CO2 utslipp er årsaken til «klimakrisen».

Tallet baserer seg på en rapport fra John Cook i 2013, som bommer vitenskapelig både på metode, kriterier og filtrering. Det vil gå for langt å ta et oppgjør med rapporten her, men de som leser rapporten vil fort komme til samme konklusjon som de aller fleste at dette ikke er vitenskapelig eller statistisk korrekt. Oppfordrer alle til å lese rapporten.

http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/8/2/024024/pdf;jsessionid=7A015E840E382E518E7763C764921E71.c1.iopscience.cld.iop.org

Konsensus, som nå er det viktigste argumentet er nærmest det motsatte av vitenskap. Konsensus var historisk den oppfatningen som rådet i middelalderen basert på religion og overtro, og som nesten alle vitenskapsmenn slåss mot, Gallileo, Kopernikus, Darwin for å nevne noen. Vitenskapen styres ikke av flertallsbeslutninger og konsensus, disse begrepene tilhører den politiske verden. Vitenskapen har sin styrke og utvikles gjennom teorier som blir verifisert gjennom gjentatte eksperimenter eller målinger, som tilslutt blir akseptert som fakta. Men IPCCs vitenskap har vi sett uttrykt som «overveiende sannsynlig», «nesten helt sikkert» og forskjellige prosentsatser av hva de tror.

Når Albet Eistein lanserte sin relativitetsteori var denne et brudd på den d agjeldende konsensus, og det ble reagert, bl.a. ble det forfattet en bok som som bar tittelen «100 forfattere mot Einstein». Til den hadde han følgende kommentar: «Hvorfor 100? Hvis jeg har feil holder det med 1»

Den vitenskapelige kampen er tapt for klimaideologene, derfor fortsette de med emosjonelle virkemidler. IPCC ga nylig ut en propagandahåndbok der disiplene nå blir bedt om ikke å presentere tall og figurer, men å fokusere på emosjonelle historier til personer som er blitt ofre for klimaendringer. Så dette blir nok bare styggere framover.