Leder

Dommedag og benektelse

Vi vet at klimaendringene er på vei, men lar det ikke prege valgene våre.

På lørdag hadde Vårt Land et eget klimabilag, der klimapsykologi var hovedtema. Klimapsykolog og MDG-politiker Per Espen Stoknes har identifisert de fem klimabarrierene han mener ligger i hjernen. Disse fem barrierene gjør at vi mennesker lever ­klima-uvennlig mot bedre viten: «Dommedagsbarrieren», «distanse», «dissonans», «benektelse» og «identitet».

«Domme­dagsbarrieren» slår inn ved at folk får informasjon om den negative utviklingen uten samtidig å vite hvilke handlingsmulig­heter man har. Da vil klimabudskapet ha en passiviserende effekt.

«Distanse» handler om at man snakker om at isen på Arktis smelter, CO2-utslipp og året 2100. Arktis er langt unna og CO2 er usynlig og i 2100 lever de færreste av oss. Det oppleves som fjernt.

«Benektelse» er vår evne til å vite om noe, men leve som om vi ikke gjør det. Vi vet vi forurenser når vi kjører bil, men vi kjører som om vi ikke ante noen ting.

«Identitet» er en viktig faktor, som gjør at vi overstyrer fakta. Hvis du har ­politisk tilhørighet til den siden­ som mener staten i minst mulig­ grad bør styre over menneskers liv, kan du raskt bli skeptisk til klimaaktivister som krever flere reguleringer, avgifter, lover og regler – selv om det de sier kan være fornuftig.

Og til slutt, når vi flyr både kort og langt, til tross for at vi vet at fly er miljøverstingen – da handler det om kognitiv dissonans. Kunnskap og handlinger stemmer ikke overens. Den forutsigbare responsen er gjerne selvrettferdiggjøring: «Om lille meg slutter å fly betyr ingenting i den store sammenhengen».

For de alle fleste av oss er minst et eller kanskje flere av disse punktene gjenkjennbare. Vi vet at klimaendringene er på vei, men lar det ikke prege valgene våre. I alle fall ikke dersom vi ikke tror det hjelper. Derfor er det viktig at vi tenker nøye gjennom hvilke politikere vi velger, som tar de overordnede avgjørelser i samfunnet.

For vi vet at klimaendringene kommer. Om de ikke rammer oss, vil det ramme våre etterkommere. Om vi greier å skyve bort alt annet, bør vi bry oss om akkurat det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder