Levi Fragell

89    1131

La ungene være, kristne venner!

Hva skal til før skremsler om helvete, eksorsisme, suggererte kramper og fysiske fall blir kriminalisert som virkemidler i barneoppdragelsen?

Publisert: 18. feb 2018 / 2467 visninger.

 

 På denne tiden for et år siden viste TV Visjon Norge og en del aviser bilder av barn som lå strødd utover kirkegulvet etter at de var blitt berørt av Ånden og Hånden til predikanten Dionny Baez. I disse dager annonseres han på nytt.  Jeg mener at det som skjedde burde vært anmeldt til barnevern og helsemyndigheter, men den norske kristenfolkets forhold til barn har faktisk et videre og alvorligere perspektiv enn slike makabre overgrep: Emosjonelle og sosiale virkemidler som knytter barn til tro og religiøs aktivisme, skjebne  uten valgmulighet i viktige år av livet. Idet vi nå går mot en tid hvor  sommerens kristne stevner skal annonseres, vil vi igjen oppleve – som i en rekke av forutgående år – at barna står i fokus for «markedsføringen».

   Jeg opplevde selv å bli ”frelst” som 7-åring og ble deretter programmert til å utbre evangeliet for å redde medmennesker fra fortapelsen. I debatten som har fulgt min og andres beretninger om disse og tilsvarende forhold, blir jeg møtt av to spørsmål: 1) Dette er vel en ekstrem form for menighetsliv, uten særlig støtte blant dagens kristne? 2) Kan det være så farlig – disse barna ser jo glade og fornøyde ut? 

 Først: Er dette ekstremt – altså svært uvanlig? Nei. En rekke av landets kjente predikanter er selv blitt frelst som barn. Denne bakgrunn fremheves som særlig verdifull i deres biografier. Den sagnomsuste evangelisten Emanuel Minos opplevde ifølge sin misjonærfar en ”vidunderlig omvendelse” som 4-åring (Kjell Hagen: «Roser fra Aten»), og selv etter et langt liv  fremhever han begeistret at han begynte å forkynne i sine foreldres møter som 5-åring.  Mange av mine ungdomsvenner ble frelst, døpt og åndsdøpt (tungetalere) før de var 12 år og predikanter som 16-17-åringer. Noen av dem er i dag ledende skikkelser i evangeliske trossamfunn over hele Norden. I den ny-karismatiske verdenskirke legges det stadig mer vekt på å ”vinne” barna. Eksemplene finns i menger på Youtube. Barna festes til troen ved hjelp av kraftige virkemidler, som at de faller overende under ”kraften”, får profetiske budskap om sine fremtidsvalg, ser syke reise seg fra rullestoler osv. Det burde ringe alarmklokker når et tilsvarende miljø nå er utviklet i det tradisjonelle lutherske bedehus. Når den gamle Indremisjonen, som IMI-kirken i Stavanger, sender barn ut på gatene for å omvende syndere og helbrede syke, er begrepet ekstremt ikke lenger en velegnet religionsosiologisk betegnelse. Dette forekommer i flere anerkjente kristne organisasjoner.

  Det andre kritiske spørsmål som stilles er altså om slik behandling av barn egentlig er så farlig? Mitt svar er et rungende ja. Jeg har beskrevet mine egne barndomsopplevelser i min bok, og jeg mener at moralsk bevisste mennesker ikke kan unngå å se at vi her har med alvorlige krenkelser å gjøre. Når jeg går så sterkt ut som jeg har gjort, skyldes det ikke noe behov for å bekjempe andre menneskers tro – men deres handlinger. Dette føles som en moralsk plikt for meg, på samme måte som flere begrunner sine utspill med at andre unge blir krenket. De bør hjelpes og trenger råd om å komme videre i livet – i eller utenfor menigheten. 

 Mine egne opplevelser er likevel for en søndagsskole å regne i forhold til de tilbakemeldinger jeg nå får fra skadene mennesker. Mine egne foreldre var ikke-autoritære og sindige. Selv har jeg bare vært med som tilskuer til to demonutdrivelser i min ungdom, og jeg vokste opp med en predikantfar som selv skrev pamfletter mot mirakelpredikanter. Jeg kom meg fri før jeg hadde bundet meg sosialt og karrieremessig til menigheten. Men 50 års skriverier og protester har hatt liten effekt. Religiøse miljøers behandling av barn er blitt oppfattet som et familiært anliggende, religion er et privat spørsmål. Men noe er nå i ferd med å skje i samfunnets holdninger. Man kan ikke lenger gjøre hva som helst med barn bak lukkede dører. Juling og ris er blitt straffbart. Det rapporteres offentlig om katolske presters seksuelle overgrep mot korgutter. Hva skal til før skremsler om helvete, eksorsisme, suggererte kramper og fysiske fall blir kriminalisert som virkemidler i barneoppdragelsen? Svaret er kort og godt: flere må   stå frem, avsløre sine erfaringer – og de følger disse har hatt for følelser, helse og karriere. Psykiaterne som har noen av disse ofrene som svingdørspasienter, bør ta bladet fra munnen. Utbrytere må organisere seg. Barneombudet må støttes i sine utspill. Barnevernet må kurses. Og pressen må skjerpe seg.

 Men du, da Levi, sier kristne venner og uvenner. Har du ikke oppdratt dine egne barn til ateister? Nei, det har jeg ikke. Mine egne etterkommere gjør sine egne valg, og mitt livs stolteste øyeblikk er følgende hendelse fra lanseringen av min selvbiografi høsten 2010, omtalt i bokens 2. utgave:

«Siden denne boken også inneholder mine memoarer, vil jeg i dette nye opplag nevne noe som har skjedd i mitt private liv, etter at boken utkom i september 2010. Min datter Siriann døde av leukemi to måneder etter lanseringen på Litteraturhuset i Oslo. Hun var tilstede – i rullestol, hjulpet av venner. Helt uventet bad hun om ordet i det fullstappede lokalet, reiste seg møysommelig og sa at hun var stolt av pappaen sin. Jeg trodde et øyeblikk at hun var stolt på grunn av boken, som hun hadde fått med dedikasjon på sykehuset. Nei, hun var stolt av en far som aldri hadde påtvunget henne noen tro eller noen ikke-tro, i motsetning til forfatterens egen oppvekst. Når Siriann i barndommen hadde stilt spørsmål om Gud, fikk hun til svar at hun fikk tenke selv. Kanskje? Kanskje ikke? Hun var aldri blitt kristen, men hun var troende, sa hun. Hun trodde på det hun mente var en åndelig verden. Den troen delte vi aldri, men den gjensidige respekt og kjærlighet holdt til siste åndedrag. At denne boken skulle utløse Sirianns gode ord, ble for meg en støtte i kampen for menneskers integritet og selvrespekt i en verden med forførere av alle livssyn.»

 

 

 

   

 

           

 

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sigmund Voll Ådnøy

133 innlegg  1591 kommentarer

Takk

Publisert 5 måneder siden

Takk for et sterkt innlegg!

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

167 innlegg  13201 kommentarer

Ja!

Publisert 5 måneder siden
Sigmund Voll Ådnøy. Gå til den siterte teksten.
Takk for et sterkt innlegg!

Det slutter jeg meg til.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

505 innlegg  2056 kommentarer

Vi hadde ikke en gang bordbønn

Publisert 5 måneder siden

Jeg er glad for at mine foreldre viste vei gjennom eksemplets gjerning ikke gjennom å slå bibelen i hodet på meg.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

8 innlegg  1571 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Det er nok en del virksomhet i de kretsene du nevner som barn ikke har godt av, Fragell.  Da tror jeg heller ikke det er godt for voksne.  Å falle bakover og å ligge strødd på gulvet eller predikanter som snakker som om de har drukket en liter vin, - det er ikke Bibelens gode veiledning for fellesskap.

Nå tror jeg barn ikke trenger annet enn en gudfryktig mor og far som ved sin kjærlighet og omsorg for hjem, barn og nabolag viser barna hvem Gud er.

Du har rett i mye, Fragell.  Men jeg deler ikke helt din frykt for psykiske skader.  

Unges seksualmoral og kamp for å bli vellykkede og populære, jenters slankepress og annorexi etc er nok verre.  Tenk, hver fjerde mann over 45 år er alene og har ikke barn (iflg VG).

Hva tror du det kommer av, Levi Fragell?

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Levi Fragell

89 innlegg  1131 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Jeg tror det er mange strukturer i det moderne samfunnsliv som kan bidra til ensomhet, angst og umodne valg med skadelige konsekvenser. Men mitt engasjement og ansvar gjelder først og fremst mitt eget erfarings- og kompetansefelt. 

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Ben Økland

13 innlegg  4067 kommentarer

Barns rettigheter er viktigst

Publisert 5 måneder siden

Nå ser Island ut til å bli det første landet i Europa som forbyr omskjæring av guttebarn. Det er ventet sterke protester fra jødiske og muslimske miljøer. Men barns vern mot mishandling bør stå sterkere enn foreldrenes friheter i religionens navn.

Definisjonen på et demokrati hviler ikke først og fremst på prinsippet om at flertallet bestemmer, men at mindretallsrettigheter ikke krenkes. Det er enda viktigere.

Vi bør definere rettsstaten vår slik at de svakeres rettigheter går foran de sterkeres når det foreligger interessekonflikt. Ingen gruppe av voksne mennesker i samfunnet kan kreve rett til å overkjøre barns rettigheter.

Religiøs barnemishandling er styggedom.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Greta Aune Jotun

139 innlegg  1068 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
La ungene være, kristne venner!

Det var også en pinsevennforsamling der jeg vokste opp, men jeg hørte aldri nyss om kritikkverdige tilstander. Men barn av kirkegjengere hadde ikke adgang til søndagsskolen på deres bedehus, så hva vet jeg - . 

De som tilhørte Statskirken, hadde også husmøter, med predikanter fra forskjellige misjonsorganisasjoner. Og jeg stilte opp. Å se og høre koner gråte over sin synd, høre forkynnelse fra Bibelen osv., ga meg ingen nattlige mareritt eller traumer. Heller ikke søndagsandakten, kveldsbønnen eller bordbønner hjemme. Da jeg var 13-14 år, sa min mor: Nå er du gammel nok til å velge veien du vil gå selv. Klokt. Jeg hadde tålt noen formaninger om å skygge unna filmer og fyllefester, men det var egentlig ingen ting å bli trassig for. Valget var heller ikke vanskelig, selv om jeg etter hvert ble alene i min aldersgruppe som bekjente troen: Jeg ville følge Jesus! Uansett alt. Derfor er det trist å se at noen har forlatt Jesus Kristus på grunn av hva mennesker har gjort eller sagt  mens de var barn eller unge. 

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Ben Økland. Gå til den siterte teksten.

Nå ser Island ut til å bli det første landet i Europa som forbyr omskjæring av guttebarn. Det er ventet sterke protester fra jødiske og muslimske miljøer. Men barns vern mot mishandling bør stå sterkere enn foreldrenes friheter i religionens navn.

Definisjonen på et demokrati hviler ikke først og fremst på prinsippet om at flertallet bestemmer, men at mindretallsrettigheter ikke krenkes. Det er enda viktigere.

Vi bør definere rettsstaten vår slik at de svakeres rettigheter går foran de sterkeres når det foreligger interessekonflikt. Ingen gruppe av voksne mennesker i samfunnet kan kreve rett til å overkjøre barns rettigheter.

Religiøs barnemishandling er styggedom.

I utgangspunktet er jeg enig med deg, Økland.  

Ideelt sett bør det være slik, men så var det denne kompliserende faktoren; religion.

Det var et hørverdig innslag om dette i " Verdibørsen" sist lørdag.  Innslaget starter i det 36. minutt.

Svar
Kommentar #9

Daniel Krussand

8 innlegg  1571 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror det er mange strukturer i det moderne samfunnsliv som kan bidra til ensomhet, angst og umodne valg med skadelige konsekvenser.

Bra Fragell, din røst trenges i debatten.

Men jeg anbefaler at du nyanserer noe.  

Du sier, «mitt eget erfarings- og kompetansefelt», jeg tror det kompetansefeltet rekker lenger enn til ekstreme religiøse, f eks skjønnhets-press, krav til ungdom, og enslige menn som ikke finner en hustru!

Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1216 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 113 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 14 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1216 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 501 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 125 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 457 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Levi Fragell kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
8 minutter siden / 263 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 6 timer siden / 263 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Hetebølgen
rundt 6 timer siden / 113 visninger
Tor Jakob Welde kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 6 timer siden / 1216 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 11836 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 11836 visninger
Les flere