Kommentar

En applaus til besvær

Metoo-kampanjen satte seksuell trakassering på agendaen en gang for alle. Nå er spørsmålet om alt ender med at vi fortsetter som før.

Så senket roen seg. Etter en massiv pressedekning i månedsvis, kan det virke som vi har fått en liten pustepause i debatten omkring seksuell trakassering.

Hoder har rullet og skittentøyvasker har blitt tatt i full offentlighet. Metoo-kampanjen har fått global oppmerksomhet, og det med rette. Verden over nikker kvinner gjenkjennende til historier om seksuell trakassering. Ingen trodde at dette ikke skjer hver eneste dag. Vi trodde bare vi måtte akseptere det.

Stille etter stormen

Metoo har stilt oss til veggs og krevd at vi svarer på de ubehagelige spørsmålene: Hvorfor gjorde jeg det mot henne? Hvorfor lot jeg ham gjøre det mot meg? Hvorfor gjorde jeg ingenting da jeg så hvordan han var med henne? Det er viktige, eksistensielle og prinsipielle spørsmål, og de har vært både ubehagelige og kompliserte å svare på.

Derfor er det også forståelig at debatten etter hvert stilner. Vi trenger å komme tilbake til hverdagen igjen. Men vi tar fatt på den med en ny visshet om at metoo har flyttet grensene. Fra nå av vil ikke toppolitikere
kunne utnytte makten sin til å tafse på noviser. Unge vikarer vil bli lyttet til når de sier ifra om
eldre ansatte som egler seg innpå.

Ja, blir det sånn nå?

Massiv støtte

Varslerne som tok bladet fra munnen da metoo rullet for fullt, var beundringsverdig modige. De tok beslutningen om å være de første til å fortelle svært intime historier. Det var upopulært hos mange. De har mottatt hatmeldinger og blitt møtt med mistro. Men de har også fått massiv støtte fra hele landet. Statsministeren, redaktører for landets største aviser og Oprah Winfrey har støttet dem og applaudert prinsippene deres.

Dessverre er sannsynligheten likevel stor for at det kommer nye metoo-episoder; på kontorer
etter stengetid og på nachspiel etter partimøter. De kommer til å skje når mediene for lengst har vendt søkelyset mot andre saker. De som velger å varsle da, får ikke nødvendigvis noen pressedekning eller støtte fra landets mektigste.

Du og jeg

Derfor er det nå den virkelige jobben begynner. En kampanje alene, uansett hvor skjellsettende den har vært, kan ikke endre vanene og normene – ja kulturen vår, på noen få måneder. Årsakene til at vi som samfunn har akseptert seksuell trakassering så lenge, er nettopp på grunn av dype, destruktive strukturer. Disse består av stereotypier av kvinner og menn, av fordommer, feighet, konfliktskyhet, ignoranse og arroganse.

Mange har pekt på metoo som et vannskille, men det avhenger av om du og jeg fremover har mot og vilje til holde på prinsippene
våre. Vi skal tørre å stå opp mot sjefen som gir oss lønn. Mot en god kompis. Mot den populære alle ønsker bli likt av. Det kan være fristende å velge minste motstands vei, særlig når vi ikke lenger har en brennende og fersk kampanje i ryggen som vi kan støtte oss på.

Applausen

Allerede ser vi eks­empler på folk som reagerer på at metoo ser ut til å være glemt.

I forrige uke var Trond Giske tilbake på Stortinget. Men den virkelige entreen gjorde han da han talte for stiftelsesmøtet til Orkland Ap sist lørdag. Der var det tydelig at Trond fortsatt er trøndernes kronprins. Han ble tatt i mot med stående applaus fra et samlet lokallag.

– Når en mann som har oppført seg såpass respektløst overfor kvinner i en lang årrekke blir mottatt med stående applaus, viser det at store deler av likestillingspartiet har en lengre vei å gå enn man skulle tro, sa en av varslerne i Giske-saken til VG etter å ha sett velkomsten han fikk.

Anstendighet

Giske har gitt flere beklagelser i offentligheten for det han har gjort. Oppriktigheten er riktignok omdiskutert, men han har innrømmet å ha gjort feil og dermed opptrådt slik vi forventer av ham.

Derfor er det desto mer er forunderlig, ja rett og slett litt pinlig å se hvordan godt voksne menn og kvinner i Norges største likestillingsparti trampeklapper for en mann som gjentatte ganger har misbrukt sin makt overfor svært unge kvinner.

Stortingsrepresentant og Giske-
venn Jorodd Asphjell (Ap) forsvarte applausen overfor VG og sa: «Alle har vi lært av det som har skjedd, og nå er det tid for å se framover.»

Alle skal få muligheten til å gjenvinne tillit, og Giske er intet unntak. Men mange hadde nok forventet en velkomst som også viste at man ikke har glemt varslerne og den uhyre viktige saken de har satt på agendaen. Applausen signaliserte manglende anstendighet overfor dem.

Vannskille

Om det skyldtes fordommer, feighet, konfliktskyhet, ignoranse eller arroganse, eller kanskje en kombinasjon, kan man bare spekulere i.

Men ingen av delene er ting vi kan fortsette med dersom vi vil at metoo skal bli et vannskille.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar