2012- fenomenet - Kirkens nye tabu?

Dette burde være Kirkens innfallsvinkel i møte med fenomenet 2012. Kort fortalt er dette historien om spekulasjonene, oppstått i kjølvannet av Mayakalenderens plutselige opphør 21.12.12. (Noen hevder at datoen er 28.11.11).

Nettopp i dette med datofesting ligger en klar konflikt i forhold til Jesu ord om at vi ikke kjenner dagen eller timen. Slik sett skal vi være sunt skeptiske. Men: Dette er ikke endetidsspekulasjoner. Og: Det finnes forhold av vitenskaplig art som kan bakes inn i vår Kristus-tro. At planetene snurrer rundt i en guddommelig orden, at det finnes noe som heter anti-materie osv. må vi kunne akseptere. F.eks. vil noe helt spesielt skje av astronomisk art i 2012: Planetene i vårt solsystem vil ligge på linje. Dette skjer med mer enn 25000 års mellomrom, så slikt sett er dette isolert sett en stor begivenhet. Er vi villige til å løfte blikket fra vår trivielle hverdag og opp mot universets og troens gåte?

Og erkjennelsen av at det aller meste i vårt univers er uutforsket må vi kunne gi vår tilslutning. Det at noen hevder at vi går mot et møte med et femte element (foruten ild, jord, luft og vann) er blitt lansert som en teori; og dette kan skje i vårt møte med "Fotonbeltet" i 2012. Her snakkes det om eter - en slags guddommelig, opplysende usynlig, men merkbart himmelsk element.

Når slike forhold blir nevnt begynner vi å sette på fulle bremser, og varsellysene blinker. Dette blir for voldsom kost. Men min påstand er at nettopp slike fenomener er med på å understreke Guds allmakt, og at vi ikke kan få alt til å stemme med de begrensede forestillinger som vår hjerne har. Mye skjer i disse tider. Ting akselerer. WikiLeaks og den katolske kirkes dulgte handlinger er avsløringer som er med på å bidra til at mørke må vike for lys. Kristus er i oss og Han representerer Lyset. Kanskje er vi ved randen av et oppgjør, der sannhet og lys skal overmanne usannheter, korrupsjon og mørke.

Altså: Mitt anliggende er om det faktisk er mulig å forene vår kristne tro med det som enkelte alternative retninger står for innen åndelighet. Og: Er vitenskapen en mulig medspiller i vår forståelse av vår eksistens og vår rolle i Guds store fredsplan for oss mennesker? Jeg vil slå et slag for raushet og åpenhet omkring dette, men framfor alt er det vi som kristnes rolle å løfte fram et stort "Frykt ikke!"  Midt mellom meg og evigheten står et kors - og det er tomt. Min oppfordring til Kirken og dens representanter: Kom på banen i kampen mot spekulasjoner og frykt knyttet til dette vanskelige og noe uhåndgripelige tema.