Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Film og familie

Filmbransjen må legge betre til rette for å kombinere sterke kunstnariske visjonar med eit fungerande familieliv.

Publisert: 15. feb 2018 / 343 visninger.

Det har lenge vore manko på sterke kvinneroller i norsk film. Nyleg kom det ein rapport frå Norsk Filminstitutt (NFI) som viser at kvinner hadde berre ein av fire hovudroller i spelefilmane med premiere i fjor. Mannsdominansen på lerretet står i skarp kontrast til vedtekne mål for likestilling i filmbransjen, både politiske mål og mål som bransjen har formulert. NFI siktar sjølv mot ei 50/50-fordeling både framfor og bak kamera innan 2020.

Det var dåverande kulturminister Trond Giske som formulerte det politiske målet om 40 prosent kvinner i nøkkelposisjonar i norsk film. Bak kamera reknar ein gjerne desse nøkkelposisjonane for å vere regissør, manusforfattar og produsent. Totalt var det kvinner i tre av ti slike nøkkelposisjonar i norske premierefilmar i fjor, noko som er lågare enn tala både frå 2016 og 2015. Dersom vi ikkje inkluderer kinodokumentarar, men berre ser på spelefilm, ser biletet endå dystrare ut, med kvinner i berre kvar fjerde nøkkelposisjon. Regiandelen var heilt nede på 16,7 prosent.

Underrepresenterte

Kvifor er det slik? Kvinner er framleis sterkt underrepresenterte både på lerretet og i dei viktige posisjonane bak kamera, sjølv om likestilling er eit tydeleg mål og dei fleste ønskjer kvinner opp og fram. Ein kan gjerne skulde litt på Thorhild Widveys tid som kulturminister, då målsettinga om 40 prosent kvinner ikkje var så viktig lenger. Og med eit velvillig blikk kan ein innvende at det trass alt er betre enn før. Men tala viser at kvinner framleis ikkje får sleppe til i stor nok grad. Mannskulturen i filmbransjen er framleis ein hemsko for kunstnarisk utvikling. For vi treng historiene som kvinner kan fortelje, og vi treng å sjå samansette og interessante kvinneroller på lerretet.

Glastak

Så er det også slik at det er færre kvinner blant dei som søker filmstøtte. Når vi ser ideologisk på det, bak tala, kan det blant anna sjå ut som om gamle samfunnsstrukturar hindrar ein del kvinner i å kapre sentrale posisjonar. Eit glastak i filmbransjen er utfordringane ved å kombinere familieliv og filmregi. Sjølvsagt burde dette vere ei like stor utfordring for menn, men det norske samfunnet er framleis ikkje komme så langt at mannlege regissørar ser ut til å kjenne det på kroppen. Iallfall spelar det ikkje inn på filmstatistikken. At så mange kvinner lagar kortfilm, for der er det overvekt av kvinner, kan også lesast inn i det same biletet.

Brannfakkel

Den tidlegare filmarbeidaren Eric Robert Magnusson hissa på seg mange med eit innlegg i bransjebladet Rushprint i fjor haust. Det at så mange kvinner vel å ikkje jobbe i filmbransjen, tolka Magnusson som eit uttrykk for «kvinners velutviklede vurderingsevne». Med ein tirade av syrlege poeng gav den tidlegare film- arbeidaren stikk på stikk til arbeidsvilkåra i norsk film, som dette: «Send gjerne et postkort fra filmsettet til familien din. Sjansene er store for at de får lest kortet før de hører deg si de samme ordene. Glem barna dine. Glem å hente i barnehagen.» Magnusson konkluderte med at «grunnlaget for et godt liv innen jobb, karriere, økonomi, varige profesjonsfellesskap og personlig utvikling» ikkje er å finne i filmbransjen.

No er det ikkje nokon god strategi for å betre forholda i filmbransjen at kvinner «klokeleg» held seg borte. Derimot må bransjen ta på alvor at produksjonsforholda er så utfordrande at mange held seg unna for å få familielivet til å gå opp. Produsent Turid Øversveen er blant dei som har peika på at dette særleg hindrar kvinner i å bli filmregissørar.

Må legge til rette

Det verkar openbert at bransjen må gjere noko med slike grunnleggande føresetnader for den kunstnariske produksjonen. Til dømes har skodespelar Iselin Shumba tatt til orde for fleire og kortare innspelingsdagar. Det treng ikkje berre vere eit spørsmål om å legge spesielt til rette for kvinner, men om å sikre at det er mogleg både for menn og kvinner å kombinere sterke kunstnariske visjonar med familieliv. Då vil også likestillinga i filmbransjen bli betre.

Kunst krev dedikasjon, og somme vil kanskje meine at ein må velje mellom kunstnartilvære og familieliv. Slik bør det ikkje vere i eit samfunn som har ambisjonar for kunsten, og som samtidig har eit blikk retta mot framtida.

Filmskaparar må kunne få takke familien når dei tek imot prisar, ikkje berre for at dei fekk lov til å halde seg borte.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 129 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 83 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 116 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 176 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 21 timer siden / 455 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 948 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82169 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44631 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35544 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28874 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22872 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22497 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22085 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20395 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19445 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 116 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 176 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
3 dager siden / 361 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
3 dager siden / 3094 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
3 dager siden / 377 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
4 dager siden / 162 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
4 dager siden / 423 visninger
Les flere

Siste innlegg

Hvorfor har vi ikke TV, mamma?
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 8 timer siden / 129 visninger
Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 14 timer siden / 83 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 16 timer siden / 30 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 17 timer siden / 116 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 17 timer siden / 176 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 21 timer siden / 455 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 22 timer siden / 387 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 948 visninger
Les flere