Tonje Tornes

1

Kan noen fortelle meg hvorfor Gud er relevant for en kvinne?

Det var en frigjørende tanke, første gang den dukket opp, at bøkenes gud ikke er relevant for en som meg. En jente. En dame. en kvinne. I jødedommen, kristendommen, og i min sparsommelige kjennskap til Islam, handler historien nærmest utelukkende om menn.

Publisert: 15. feb 2018

Gud skal visstnok ha skapt begge kjønn i sitt bilde, men som historieforteller er han kun interessert i dem med mest testosteron. Jeg vil gjerne bli motsagt på denne påstanden. For den er en sterk grunn til at jeg selv mistet min kristne tro, men jeg har ennå ikke hørt noe som kan rokke ved min forståelse av at Gud stiller seg totalt likegyldig til kvinner.

Jeg begynte denne teksten med at tanken var frigjørende, det betyr ikke at den var smertefri. Jeg var lenge innsauset i min kristne identitet og hver gang jeg stilte spørsmål ved Guds relevans for meg, så stakk det i hjertet. 

Men sakte, men sikkert ble min soleklare opplevelse at de monoteistiske religionene handlet om menn. Uansett hvor radikal Jesus skal ha vært ved å inkludere kvinner i følget sitt, så var det ingen av dem som ble disipler. Kanskje argumentet var at verden ikke var klar for kvinnelige ledere? Da må jeg nesten kontre med at premisset for monoteistisk tro er at Gud er allmektig og skapte denne verdenen, og hvorfor var det viktig for ham å gjøre det ene kjønnet så usynlig i forhold til det andre?

En plutselig frigjørende tanke nr 2: Gud har ikke skrevet Bibelen. Det var ikke ham selv som forfattet de religiøse tekstene der han og hans utvalgte menns liv ble omtalt. Det var vanlige menn som har skrevet disse tekstene. Denne tanken betyr at Gud ikke bryr seg nevneverdig om ettermælet sitt, og at han i hvert fall ikke ofrer kvinners historie en tanke. Men den betyr også at jeg – i større grad enn tidligere – kunne forme guds tanker i mitt eget humanistiske bilde og tilpasse dem min egen forståelseshorisont. Dermed kunne jeg konkludere med at Gud elsket alle folk, uavhengig av hvem disse menneskene selv skulle ende opp med å forelske seg i. Det gjorde det enklere å koble humanisme med tro, men stadig kom jeg tilbake til spørsmålet: Liker gud egentlig kvinner?

I de monoteistiske religionene, som da er jødedom, kristendom og islam, så er kvinner en mor, en søster eller en person som lokker mannen til å synde. Jeg har diskutert dette med menn som jeg digger og liker, men ingenting de sier får meg overbevist at den guden de tror på har noe med meg å gjøre. Jada, Moses søster var viktig, og det fantes en kvinnelig dommer, Jesus likte Maria Magdalena og dessuten så er flere av de apokryfe skriftene dedikert til kvinner – du vet dem som falt bort fra bibelen, den gang mange menn skulle bestemme hva som skulle bli den hellige skriften.

Det er min soleklare oppfattelse at de monoteistiske religionenes kvinnesyn har en slagside, som går langt ut over det at jeg mistet troen. De reduserer kvinner til å være et supplement til mannen. De forteller at kvinner ikke er hele uten en mann ved sin side, de er med på å støtte opp om den russisk-ortodokses kirkes omfavnelse av at en fri kvinne er en dame som lar seg eie – og, om nødvendig, bli slått – av sin mann.

Og jeg som person kommer aldri forbi det faktum at jeg er en kvinne! Hun som er den andre. Den fremmede. Hun som ikke er i nærheten av Gud, som i alle tre religionene er en mann! En far! En bror!

Jeg har hørt motargumentene om at Maria – selve moderen – har vært viktig i katolisismen. Men hun var kun utvalgt av sin natur. Hun kunne føde. En mannlig gud anerkjente denne egenskapen, som de fleste kvinner har, og benyttet seg av den. Historiemessig er det ikke helt der oppe med Davids kamper mot filisterne, Daniels fangenskaps, Moses deling av vannet, eller Abrahams salg av sin egen kone.

Mennene i bibelen er mangefasetterte, dumme, kloke, kompliserte, modige og feige om hverandre. Noe som betyr at menn som tror på gud kan tillate seg å være mangefasetterte, dumme, kloke, kompliserte, modige og feige om hverandre.

Historiene om kvinnene er ekstremt få og de som finnes er så endimensjonale og selvsagt fortalt fra mennenes perspektiv at jeg aldri har kunnet kjenne meg igjen i noen av dem. Jeg kunne aldri relatere meg til noen andre kvinner i bøkenes bok enn Tamar.

Tamar var datteren til kong David som blir voldtatt av sin halvbror, og kastet ut etterpå av samme overgriper. Hun kravlet hjem til sin bror Absalom og hans raseri startet en krig som førte til hans død. 

Første gang jeg leste den historien tenkte jeg at Tamar var skyld i all elendigheten. En kvinne kommer inn med sine lokkemidler og ødelegger de beste menn. Ikke med vilje, men bare fordi hun eksisterer.

Så forutinntatt var tankene mine rundt kvinner og menn. Menn har idealer, de skaper, de former, de predikerer, de leder og så kommer en eller annen kvinne som enten styrker dem, som Ester eller fortaper dem som Dalila.

Og på et eller annet tidspunkt hadde jeg en plutselig frigjørende tanke nr 3: Jeg trenger jo ikke å forholde meg til dette.

Og så sluttet jeg med det. Jeg sluttet å lese bibelen. jeg sluttet å lese de mange tolkningene av denne boken. Jeg sluttet å be. Jeg sluttet å gå på kristne møter. Jeg vendte lengselen min mot verden, mot kunsten, mot min neste. Jeg ble såret. Jeg såret. Jeg fikk en på trynet. Jeg ble ekstatisk. Jeg elsket. Jeg ble avvist. Jeg ble elsket. Og ikke et sekund savnet jeg gud.

Nå lever jeg uten ham. Og jeg har det bra. Ofte er jeg rett og slett lykkelig. Så derfor spør jeg igjen: Hvordan kan en patriarkalsk gud være relevant for en kvinne som har funnet friheten i verden og i seg selv?

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Takk

Publisert nesten 2 år siden

Kanskje du skulle lese boken EVAS SJU DØTRE av Bryan Sykes. Der er kvinnene i fokus.

1 liker  
Kommentar #2

Benito FAUVEL

31 innlegg  10 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Gud er relevant for kvinner fordi Gud er en energi.Den er det manglende tallet- da forskerne lurte på hvor tungt er universet. Så manglet det dem et tall. Energien har skapt oss, og energien kan være både maskulin og feminin.Den bærer alt, vet og kan alt. Det finnes ingen bevis på at Gud er en mann. Jesus er født gutt for at han kunne bli hørt av jødene. Der kom han med et speil foran oss for å vise en politisk situasjon. Så bare slapp av, gud elsker deg som du er.

Kommentar #3

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan en patriarkalsk gud være relevant for en kvinne som har funnet friheten i verden og i seg selv?

Et interessant innlegg du skrev.

Selv er jeg også en frafallen, men har ikke tenkt mye over de spørsmål du reiser i forbindelse med MIN utgang fra troen.  For meg var det først og fremst lidelsens problem som veltet illusjonene.  Men du adresserer gode spørsmål.  Jeg tenker at det er tiden og samfunnet da hendelsene hendte og skriftene ble skrevet som er årsaken til patriarkatet i de såkalte "hellige skrifter".  Det var slik man tenkte den gang, rett og slett.

Mannen ble jo skapt først, men så ble han ensom og Gud mekka en kvinne som kunne please ham (eller som det heter i teksten: "hjelpe").  I resten av den lange boksamlinga er det som aller oftest menn som handler og er i fokus.  Kvinner har en rolle som vekselvis hjelper eller forfører - for å sette det litt på spissen.

Men uansett - jeg lever bra uten Ham (eller "Hen" som det heter i visse teologiske kretser).  Det er mer enn nok å bry seg om i verden uten å skulle digge en totalt udokumentert guddom som uansett ikke ser ut til å ha løftet en finger for å fjerne en eneste lidelse på planeten.

3 liker  
Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

192 innlegg  1811 kommentarer

Gud er en - menneskeheten er en. Her er ikke kvinne eller mann. Her finnes kun Guds skapning Mennesket

Publisert nesten 2 år siden

Til Tonje Tornes: Du forholdes deg jo «til dette» like vel, ikke minst illustrert gjennom dette innlegget? Som kvinne kan du møte tekstene fritt akkurat slik en hver mann kan; noe du også gjør her. Men du kan jo for så vidt forholde deg like så fritt som søkende og troende også. Millioner på millioner av kvinner som regner seg selv som intellektuelt og følelsesmessig oppegående (og i høyeste grad ER det på alle måter) gjør dette daglig. De er verken bedre eller verre enn kvinner som har tatt andre valg. For all del. Det finnes m.a.o. trosposisjoner som ivaretar et sunt syn på kvinner uten at troen må forlates. Det handler nemlig ikke om verdi qua menneske, kvinne eller mann. 

Troen handler om relasjon, ikke det å ydmykt krysse av og tilfredsstille en liste av punkter som skal holdes for sant - uansett hva du måtte mene selv. «Adonai er vår Gud, (det står ikke Herren i grunnteksten), Gud er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Og din neste som deg selv. Egentlig står det heller ikke «som deg selv», men en bedre oversettelse lyder på norsk «du skal elske din neste han og hun er akkurat som deg selv». Dvs et menneske skapt av Gud og dermed en søster og bror; et medmenneske. Et menneske med samme behov, med samme liv, tørste, gleder, smerter og sorger. Som har like stor rett på fred, frihet og rettferdighet som deg og meg, og som er like opptatt av sine barns ve og vel som alle andre. Dette budet er altså ikke en streng lov vi så skal følge blindt og på befaling, men derimot en appell til for fornuft og forstand. Vi bør nemlig innse det selvfølgelige. Gud forutsetter at vi også har evne til å innse dette helt åpenbare og annet; muligens fordi det er Gud som har skapt oss. Som Søren KIerkegaard skrev: Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han faktisk er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver som ikke kan det, er selv i enøyet innbilning, når han fra en mer- og bedrevitende posisjon mener å kunne hjelpe andre.

Gud skapte først mennesket. Ikke jøden, ikke den kristne, ikke muslimen, etc. Dvs vi er alle, alle, skapt i Guds bilde, og dette bildet finnes derfor i ethvert individ, uansett tro eller ikke-tro. Slik sett, er menneskeheten rett og slett vår søskenskare. Ser man derfor Gud som alles skaper, så stiller det samtidig oss alle i et langt mer radikalt ansvar for hverandre og våre medmennesker, uansett kjønn og tro, enn det antiseptiske intellektuelle begreper og politiske klisjeer gjør. Ingen kan lukke øynene for at det finnes medmennesker vi nærer en viss antipati mot; eller det vi opplever som frastøtende mennesker, eller sågar erfarer enkelte som fiender i verste fall. Men også disse er våre søstre og brødre for Gud. Å ta fatt på veien, krever dog at vi reiser oss og beveger oss snublende videre. Å finne ut hva Jesus mener når Han sier at Han er sannheten, veien og livet, dvs porten, er en livslang oppgave. Eneste måten å finne en kjærlig Gud på er å begi seg inn i livet og elske sinn neste. Dvs i praksis søke og anskueliggjøre ordet, fremfor å pugge det og snakke om det.

Historisk sett, så ser vi at kulturene så og si alle vegne var preget av patriarkalsk tankegang og makt og til tider maktmisbruk. Men det betyr ikke at du bør fortsette å se med dette blikket nå. Hvorfor må man dét, i tilfelle? Noe svært mange troende kvinner for øvrig heller ikke gjør. Det virker faktisk som om du er fanget av et instrumentelt ideologisk blikk, og dermed er man vel like langt. Også vi lever i en sosiokulturell kontekst som preger våre blikk og perspektiver, om enn dette er høyst pluralistisk. Men dette er en positiv utfordring, om enn den er utfordrende: For øvrig er det ingen motsetning her, men nettopp springbrettet for fruktbar tenkning om troen og livet. Dvs vekst. Er man levende, så er man i utvikling. Det er bare på kirkegården det råder stillstand og kirkegårsstillhet. Man må våge å være i det dynamiske og blivende, og ikke sitte fast i det statiske og trygge værende.

Dog er det viktig å ha i mente at ingen skal dømmes over og ut kun fordi hun og han ikke på en «korrekt» måte uttrykker det som like vel til syvende og sist er å anse som et mysterium. Det sentrale er å tro på Kristus qua Guds sønn og ha tillit til Ham og vite at dette er viktigere enn kiving om språklige formuleringer som forsøker å danne et riss om mysteriet. Om man reagerer på ordet "sønn" og "han" her, så får det være. I hvert fall om man ser etter det som er kjernen. Gud inkarnerte seg som gutt/mann, et valg ble gjort. Så får man nå 2 000 år senere se om ikke det Jesus sa og gjorde, korsfestelsen og oppstandelsen er like gyldig uten at kjønn skal regnes inn som avgjørende faktor her? Det stiller i tilfelle Gud og hele evangeliet i et mildt sagt underlig lys om kjønn er det avgjørende. 

Nå er jeg selvsagt fullstendig klar over at jeg sitter i et glasshus her: Jeg tilhører et kirkesamfunn, samt det jødiske, som representerer et syn her som du mener illustrerer din kritikk som begrunner dine valg. Det finnes for øvrig både kvinnelige rabbinere og kvinnelige imamer, om enn det er i et svært så lite mindretall ennå. I DKK finnes det en rekke kvinnelige teologiske professorer - sågar sensorer i teologi - og i ledende og andre posisjoner i den katolske kirken. Og kvinner trengs på mange nivåer også her. 

Skulle du en gang bli nysgjerrig på dette med teologi og kvinner, så er det nok best at du velger kvinnelige samtalepartnere som befinner seg i sine respektive kirkesamfunn samtidig som de føler seg verdsatt som kvinner og akseptert av Gud. Kanskje kan du velge noen kvinner i flere kirkesamfunn, aktivt lytte til det som sies - dvs uten å selv a priori vite hva som er sant. Hvilket gjelder enhver som skal lytte til en annen. Og deretter noe i etterkant skrive en bok om hva samtalene ga og gir deg? Det er sikkert flere andre som vil ha interesse av å lese dine tanker her.

Som et lite apropos litt på siden kan det nevnes at dominikanernonnen Katarina Pajchel som qua doktorgrad i partikkelfysikk er tilknyttet CERN - som er er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning. Og enda et lite apropos til ateister som en og annen gang gjør noe narr av kristnes forhold til naturvitenskapen osv. Ikke bare er denne nonnen i øverste skiktet hva gjelder naturvitenskap: Big Bangteorien ble i 1927 formulert og publisert av den belgiske astronomen og fysikeren (og katolske presten) Georges  Lemaitre. Den russiske matematikeren Alexander Friedmann kom for øvrig frem til at Einstens ideer måtte få samme konsekvenser på noen lunde samme tid. Det finnes en rekke kristne i posisjoner hvor naturvitenskapen er i fokus.

Vel. Det er ikke vanskelig å innse at man lett kan komme til å miste blikket for hva som er det sentrale og vesentlige når faktorer som det å være mennesket per se - relatert til kjønn -forstyrrer så til de grader. Men da får man spørre seg hva som er sentralt i evangeliet og troen? Og hvorfor vektlegger man og hvordan begrunner  man, akkurat dét man gjør i tilfelle? Og har begrunnelsen en universell gyldighet? Dette er utfordringen i teologien - som like vel ikke er annet enn forsøk på ordnet ettertanke. 

Som kvinne kan du også velge andre strategier; som f.eks. det å bejae forsoningen, nåden og befrielsen og samtidig stille for all del berettigede spørsmål om hva som er nødvendige og tilstrekkelige kriterier. Så langt jeg kan se er eneste kriteriet at du sier «ja» til guds nåde. Det finnes flere kirkesamfunn og miljøer som ivaretar de hensyn du mener å vektlegge.

Også et valg av å forlate troen må gis begrunnelser. Og det er ikke nødvendigvis slik at disse, like lite som begrunnelser om å tro, i seg selv er tilstrekkelige. Det handler jo ikke om sannhet ut fra naturvitenskapens premisser alene. Å redusere sannhetsdefinisjonen til kun korrespondanse- og koherenskriterier blir her for smalt. Konsekvensen av å redusere sannhetsspørsmålet til empirismens- og matematikkens stramme rammeverk er at all sannhet reduseres til korrekthet i følge gitte utsagn og kategorier. Hva da om Gud gir seg til uttrykk på måter som ikke tilfreddstikker forskerens premisser? Og er den som spør nødvendigvis bevisst alle egne virkende betingelser og dermed subjektiviteten her? 

Å sette gud på prøve, teste Ham ut, er dog et feilkspor og resultat av hybris. Gud trekker seg som kjent bort fra det å bli instrumentalisert og funksjonalisert. Men kritisk fundert politisert teologi faller selvsagt også i denne grøften. Bibelens teksters sannhet avsløres ikke gjennom en mistankens, historisk-kritiske undersøkende blikk, eller på et ferdig definert og egentlig snevert sannhetsbegrep som bare fokuserer på Guds eventuelle selvåpenbarende identifisering her og nå. Det kreves her i prosessen en våken og dristig selvbevissthet; om hvordan f.eks. ens egen posisjon og blikk fungerer ledende og performativt i vår lytte- og tolkningsprosess:

Vi har selvsagt alle vår bagasje og en horisont hvor vi forsøker å tolke og forstå oss selv...  oss selv i virkeligheten med. Hver horisont er begrenset, men på den annen side, så er det uttrykte perspektivet avhengig av en begrensning: For at våre tolkningsperpektiver skal bli fruktbare i vår søken etter sannhet må vi derfor først bli bevisst vår bias og våre begrensninger i våre perspektiver. Hvor mye eller lite subjektivitet er nødvendig for at en tilstrekkelig  objektivivitet kan oppstå innenfor våre horsinonter? Tja… Heldigvis finnes ingen fasitsvar her heller. Troen handler om levd liv, prøve og feile, det å gå inn i sitt liv. Vår takknemlighet til Gud for livsgaven vises kun gjennom det å vise nestekjærlighet og omsorg. Vi går nå inn i fasten, og det kan derfor være nyttig å betenke nettopp dette. 

Min neste er den som påvirkes av mine beslutninger eller likegyldighet: Vi er vel ikke langt unna 50 000 medlemmer i DKK i Norge i dag. Dvs at det da samtidig er like mange diakoner av begge kjønn her; fordi det å tilstrebe seg å gå i takt med Den Hellige Ånd gjør at de diakoniske oppgavene hver dag samtidig venter på å bli iverksatt. Diakoni er ikke primært et eget område for ansatte diakoner: Det handler her m.a.o. om det basale i kirkens vesen: Yte omsorg for medmennesker i mindre eller mer utfordrende og vanskelige situasjoner, med inkluderende- og fellesskapsbyggende initiativer og videre engasjement mot nød og urett. Det handler ikke om de store ting og oppgaver; bare om å være til stede. For en nabo, en ensom, en som ikke evner eller våger å verbalisere sitt behov og eventuelle sin nød. Etc. Her er vi alle medansvarlige, troende som ikke-troende. 

Altså handler det for de troende om kirkens, vårt (!), aktive pulserende liv i praksis. Her kan alle, ut fra sine evner og muligheter, gjøre alt fra å møte den annens ansikt og vise at vedkommende er sett, akseptert og elsket... til andre praktiske ting i smått som i stort. Det kan sågar holde med et ord og et blikk. Vi viser som nevnt vår takknemlighet og gjenkjærlighet til Gud gjennom å elske vår neste. "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Du har valgt din posisjon, jeg har valgt min. Vi er dog begge alltid underveis. Det vi og alle har felles, det sitter i hjertene våre. Det kan ikke endres. Det som skiller sitter i hodene våre: Det kan derimot utvikles. Min overbevisning er at du er elsket av Gud like så så mye som alle andre og meg. Kanskje betyr det ikke noe for deg, det jeg skriver. Men det gjør ikke noe. Kjærligheten bryr seg ikke om slike meninger, den er alltid grensebrytende i all sin fordring. Og her kan vi fra d.d bygge på det som er felles.

 

Mvh og alt godt fra

Pål Georg Nyhagen.

 

Og til alle lesere som har orket å lese helt hit: Jeg gjengir her en passende salme skrevet av Ylva Eggehorn:

 

Innan gryningen

å kom du då till sist, du var en främling,

en mytgestalt som jag hört tals om.

Så många hade målat dina bilder

men det var bortom bilderna du kom.

Vi trodde du var användbar, till salu, 

vi skrev ditt namn på våra stridsbanér

vi byggde katedraler högt mot himlen

men du gick hela tiden längre ner.

 

Du är ett barn som ligger på ett jordgolv

du fryser om vi inte griper in.

Du rör vi kroppar, hatar orättvisor.

du bjuder älskade på moget vin.

Du stiger ut ur alla tomma gravar

du är en vind som säger: det blir vår.

Du kommer som en flyktig över bergen

du följer oss dit ingen annan når.

 

Du är den sång om livet som jag glömde

den sanning jag förråde dag för dag.

Jag svek mig själv: den spegel som jag gömde

bär dina bråddjup, dina anletsdrag.

Kom närmare, bli kvar hos mig.

Det mörknar och kanske ljusnar det på nytt igen.

Ditt liv ska bära mig; jag hör en koltrast som 

sjunger timmen innan gryningen.

 

 

4 liker  
Kommentar #5

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Gud skal visstnok ha skapt begge kjønn i sitt bilde, men som historieforteller er han kun interessert i dem med mest testosteron. Jeg vil gjerne bli motsagt på denne påstanden. For den er en sterk grunn til at jeg selv mistet min kristne tro, men jeg har ennå ikke hørt noe som kan rokke ved min forståelse av at Gud stiller seg totalt likegyldig til kvinner.

Du får vite det når du kommer tilbake til vår Fader i himmelen og møter din himmelske Moder. Litt sent kanskje?

Kommentar #6

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Litt flåsete

Publisert nesten 2 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Mannen ble jo skapt først, men så ble han ensom og Gud mekka en kvinne som kunne please ham (eller som det heter i teksten: "hjelpe").

Det ligger mer i beretningen om skapelsen av kvinnen, enn at Gud bare skapte en elskerinne og tjener til mannen.

Utgangspunket til kvinnen, er et ribbein. Gud brukte ikke en tå, for å symbolisere at kvinnen kan en bare trø på. Ei heller brukte han forhuden, for å symbolisere at kvinnen er til for å behage mannen. 

Gud brukte et ribbein, et bein som beskytter de vitale organer til et menneske. Gud brukte noe av det som verner selve livet, til å skape kvinnen. Og som kvinnen har bevist gjennom tidene at hun er skapt av. For mens menn har vært opptatt av å springe rundt på denne kloden å slå hverandre ihjel. Har kvinnen vært den som har vist omsorg, barmhjertighet og nestekjærlighet. Ja hun har vernet om barn og hjem, og lappet sammen en skadet mann som har slost mot andre menn. 

Jeg finner faktisk skapelsesberettningen som en hyllest til kvinnen. Gud visste at mannen kom til å rote det til, og var nødt til å skape noe som kunne stabilisere.

1 liker  
Kommentar #7

Dan Lyngmyr

197 innlegg  1189 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Kan noen fortelle meg hvorfor Gud er relevant for en kvinne?

Takk fort at du deler dine erfaringer fra livet, og det er vårt privilegium som mennesker å gjøre som du - å avvise guds eksistens. 

Mitt premiss er at Gud har skapt mennesket i sitt bilde - til mann og kvinne, derfor er vi elsket og ønsket ,hver enkelt av oss - av ham , og  i dette ligger også den naturlige konklusjon ; at gud er relevant for alle - uten unntak.

Perspektivet må være at livsvandringen  slett ikke er noen enkel øvelse, og både  egne og andres livsvilkår gjør trosveien krevende, og om friheten bare er et spørsmål om følelser , "nå føler jeg meg endelig fri" (Tror ikke lenger på gud) så er det mulig å forstå din posisjon. 

Men, for meg kan spørsmålet om  relevans for kvinner oppsummeres i Jesu sine handlinger - og hans endelige oppgjør med synden ,og  hans oppfordring om å elske vår neste som oss selv - og et uttall av  fortellinger i bibelen som tydelig fastslår kvinners egenverd og store betydning for menneskeheten.

Men selv med de aller beste motiver, og med ønsket om et godt liv for alle, er evighetens avskrivelse - avvisningen av Jesus Kristus -  uansvarlighet etter mitt skjønn. Men så er da også mitt ønske at både du og alle andre gode mennesker må komme til sannhets erkjennelse, og lære Kristus å kjenne (på nytt ?)

1 liker  
Kommentar #8

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Jeg finner faktisk skapelsesberettningen som en hyllest til kvinnen. Gud visste at mannen kom til å rote det til, og var nødt til å skape noe som kunne stabilisere.

Nå er det to skapelsesberetninger i 1.Mosebok og jeg leser det absolutt ikke som en hyllest til kvinnen.  I nr 2 ble kvinnen skapt fordi mannen følte seg alene, og i nr 1 er det hun som lokker mannen til synd.  Dette setter tonen for mye av det som ellers kan kokes ut av kjønnsrollemønsteret i skriften.

Forøvrig hyller også jeg kvinnen, ikke minst pga hennes vakre utseendet.  Når det er sagt, er det slett ikke slik at kvinner alltid lapper sammen og gjør godt.  Snakker av egen og andres erfaring.

3 liker  
Kommentar #9

Tonje Tornes

1 innlegg  5 kommentarer

Takk for fine betraktninger

Publisert nesten 2 år siden

Det var mye fint og interessant i innlegget ditt. Jeg mener ikke å se alt gjennom kjønnsbriller, selvsagt. Men denne gangen var det et valgt perspektiv, som jeg ikke alt for ofte har opplevd har vært det rådende.

Dette er jo en tapt anledning for kirken også. Akkurat nå er det vel slik at fantasy-tvserien Game of Thrones forklarer oss bedre hvordan det var å være en skikkelse som nettopp Tamar, enn det kirken gjør.

Jeg skulle gjerne hørt noen preke over hennes skjebne, og teksten om henne. Det samme gjelder for hennes navnesøster også: den andre Tamar. Hun som - blant annet - var Onans.

Jeg forstår selvsagt at Bibelens tekster er skrevet i sin tid, utifra sin kontekst, men når de få kvinneskikkelsene som boken faktisk omtaler, sjelden blir trukket fram av bokens formidlere, så forkludret det interessen min.

Helt til det hele føles litt irrelevant. Foruten som min bakgrunn, noe jeg vokste opp i og en gang forholdt meg til.

Selv om det selvsagt er mange flere grunner enn kun denne ene til at man mister ens tro. 

Kommentar #10

Tonje Tornes

1 innlegg  5 kommentarer

Ja, litt sent ...

Publisert nesten 2 år siden

Men greit nok hvis det var Hennes strategi hele tiden. Å ikke røpe noe særlig før dette livet er over.

Desto større grunn til å konsentrere seg til det fulle om nettopp dette livet. 

1 liker  
Kommentar #11

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Men greit nok hvis det var Hennes strategi hele tiden. Å ikke røpe noe særlig før dette livet er over.

Desto større grunn til å konsentrere seg til det fulle om nettopp dette livet. 

Hennes strategi kommer frem i de to første menneskenes skapelse. 

Adam kom først, og måtte ta seg av gården - planeten - og gjøre alt klart før Eva kom. 

Litt spøkende betraktet: Adam ble laget av muld, som så ble kjøtt, Eva ble laget av kjøtt og bærer navnet Eva - som egentlig betyr LIV - startet på et noe mer fullkomment plan. Status hva disse to angår er identiske!

Biblen igjennom står kvinner last og brast med Gud og gjennomfører deres felles plan for å befolke denne verden. 

Eva den første, så har vi profetinner i GT, så kommer Maria, Guds moder og vi har de to kvinner som var de første som så den tomme graven. Vi har Maria og Martha, som var personlige venner av Jesus Kristus. I urkirken hadde kvinnen høy status, men det skinner igjennom at kulturen var av den undertrykkende arten. Nå snakker jeg ikke som mye om enkeltkvinner, men kvinnelighet generelt i Guds øyne.

Du skjønner, kvinner ligger foran menn i Guds hensikt. Beklageligvis trenger de beskyttelse mot menns trakassering. derfor setter Gud et  krav til menn at kvinner skal behandles på samme måte som Gud behandler menigheten. Som kjent ga Han sitt liv for den!

Kvinnen er likestilt med Gud i å bringe Hans (og Hennes) åndebarn til verden. Streiker kvinnen, kan Gud ta seg en lang ferie og skaperverket ville bli utsatt, muligens i all evighet.

Gudesønner kalles vi menn, kvinner er gudedøtre - ikke mer, ikke mindre. At du har latt deg lure til en slags lavstatus betraktning av kvinner er trist. For Gud lever i beste velgående og kommer til å være det i all evighet. Men slik fremstår nå feminismens irrasjonelle politiske ideologier i vår tid, at når de ikke nevnes ofte nok i bibelen, er Gud en som diskriminerer. Jeg anbefaler en lesning av bibelen med andre øyne enn å lete etter ideologiske motiver for å diskreditere Gud.

Kommentar #12

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Uholdbare argumenter, jeg tror deg ikke.

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Mennene i bibelen er mangefasetterte, dumme, kloke, kompliserte, modige og feige om hverandre. Noe som betyr at menn som tror på gud kan tillate seg å være mangefasetterte, dumme, kloke, kompliserte, modige og feige om hverandre.

Din artikkel er artig nok, men innholdet i dine argumenter er ikke grunnen til at du avviser Bibelens Gud.

Gud har overhodet ikke prioritert menn fremfor kvinner.

At du ikke vil tro på Gud har sin grunn i at du vil bestemme over ditt eget liv, du vil ikke omvende deg og ta din tilflukt til Jesus.

Det valget har du full frihet til å ta.

Men dine argumenter er som du betegner mange menn, dumme.

Jeg ønsker deg Guds velsignelse!

1 liker  
Kommentar #13

Tonje Tornes

1 innlegg  5 kommentarer

Takk for det ønsket

Publisert nesten 2 år siden

Du har rett, dette er ikke den eneste grunnen til at jeg ikke i dag kaller meg en kristen.

Og jeg mente overhodet ikke å si at mange menn er dumme. Jeg prøvde å si at de har flere historier om dem som er mangefasetterte. Og at det generelt finnes mer interessante historier om menn enn om kvinner i bibelen.

2 liker  
Kommentar #14

Tonje Tornes

1 innlegg  5 kommentarer

Takk for anbefalingen

Publisert nesten 2 år siden

Det er alltid vanskelig å lese en tekst med en annen hermeneutisk forståelse enn min egen. Det er jo et helt vitenskapsfelt på nettopp dette, om hvordan vi alle er påvirket av vår sosialiseringsprosess og forståelseshorisont i møte med tekster vi leser. I følge språkfagene er jeg ikke unik i så måte.

Klarer du ofte å lese en tekst mens du legger bort din forståelseshorisont? Er det her kanskje troen din kommer inn? Slik at du leser om din gud på en annen måte enn jeg gjør? 

1 liker  
Kommentar #15

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Det er alltid vanskelig å lese en tekst med en annen hermeneutisk forståelse enn min egen. Det er jo et helt vitenskapsfelt på nettopp dette, om hvordan vi alle er påvirket av vår sosialiseringsprosess og forståelseshorisont i møte med tekster vi leser. I følge språkfagene er jeg ikke unik i så måte.

Klarer du ofte å lese en tekst mens du legger bort din forståelseshorisont? Er det her kanskje troen din kommer inn? Slik at du leser om din gud på en annen måte enn jeg gjør? 

Jeg er ute etter en ting - sannhet - alt annet er uinteressant. Så det krever en evne til å se sannhet, høre sannhet. Denne evnen er gitt oss som en generell egenskap hos mennesket. Kall det lys, jeg foretrekket å kalle det også intelligens.

Om mitt "ego" står i veien for å lære og erkjenne sannhet, må det vike.

Ut fra dette er min Gud ikke "min" Gud - men Gud.

Den eneste måten jeg er sikker på dette i, er i å bli gitt evnen til se virkeligheten fra Guds synsvinkel. Dette inviterer Han oss til. Først da kan man/vi virkelig ha nytte av f.eks et bibel studium, men mest av alt i det leve i harmoni med Guds plan for oss.

Så det menneskelige intellekt er for meg ikke mer enn et arkiv. Reelle verdier er evig sannhet, og enhver sannhet er evig - ellers er den ikke sann.

Samordner vi hele menneskets potensiale, ved å se på de forskjellige retninger intelligens uttrykker seg gjennom, så er vårt intellekt ikke vår fremste ressurs. Det lar oss lett dra ut på avveie og forblinder oss.

Den fremste ressurs vi besitter er ånds-intelligens, der har sannheten sin egen "detektor". Det som hindrer oss å nyttiggjøre denne ånds-intelligens sitt fulle potensiale er noe så sedvanlig og drepende som "ego".

1 liker  
Kommentar #16

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

"innåndet av Gud" og "vidoms og åpenbarings Ånd"

Publisert nesten 2 år siden

Bibelen er en unik bok, det er den ENESTE boken som er "INNÅNDET AV GUD":

"HELE Skriften er INNÅNDET AV GUD..." 2. Tim. 3, 16. 

Dette betyr at Gud har hatt en finger med i alt som ble skrevet. De som skrev den, skjønte nok slett ikke alt de skrev. Boken er så å si skrevet med "påholden penn", slik de som før i tiden , da de som ikke kunne skrive sitt eget navn en gang, måtte få en skrivefør til å styre hånden til den som ikke kunne skrive.

I TILLEGG så ber Paulus denne bønnen for menigheten sin i Efesus, og de var alle frelste: 

"Jeg ber om at vår HERRE JESU KRISTI GUD, må gi dere VISDOMS OG ÅPENBARINGS ÅND, til kunnskap om seg (Gud), 

og gi dere HJERTER OPPLYSTE ØYNE (ikke dine fysiske øyne)..." Ef. 1, 17-18.

Bibelen er altså en bok som IKKE KAN FORSTÅES på noen annen måte enn at Gud selv gir oss visdom og ÅPENBARINGS ÅND. Ba Paulus om dette for sin menighet, så er det all grunn til at vi ber om det samme.

I TILLEGG har den som er frelst fått Den Hellige Ånd. Jesus sier om den:

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende (til dere) i mitt navn, HAN SKAL LÆRE DERE ALLE TING, og minne dere om alt jeg har sagt dere. Dette sa Jesus spesielt til sine apostler, og de fikk åpenbart alt Jesus hadde sagt dem da han var i live her på jord. De skulle være hans vitner. Slik vet jeg ikke om vi får såpass stor hjelp av DHÅ, men vi kan i alle fall tro den hjelper oss. 

Men en FORUTSETNING er da å TRO på Jesus Kristus og alt han gjorde for oss på KORSET...og se seg selv som en fortapt synder. Gjør vi ikke det siste, så har vi heller ikke bruk for ham. Men gjør vi det, så kan vi være sikker på at vi vil få åpenbart Guds ord...og be om det, hver gang vi leser, og være tålmodige...så garanterer jeg vi vil merke litt etter litt at Guds ord blir åpenbart for oss. Og les sakte og rolig...

Men tro ikke at vi skal finne svar på alt, det tror jeg er umulig.

Nei, Bibelen er den eneste boken der GUD må åpenbare sitt ord for oss. Og det gjør han HELT UAVHENGIG av all lærdom vi har fra før, om vi føler oss aldri så vise, og HELT UAVHENGIG av vår intelligens!  Han er selv i stand til å utruste oss slik han selv vil, Bibelen er full av vitner på det.

Jeg anbefaler deg å prøve, du skal få oppleve de underligste ting, og få "se" inn i en helt annen "verden", enn denne verden, og "se" helt andre sannheter enn denne verden kan gi, også om kvinner og menn, og mye mer.

LYKKE TIL!

Kommentar #17

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Ego

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Om mitt "ego" står i veien for å lære og erkjenne sannhet, må det vike.

Ut fra dette er min Gud ikke "min" Gud - men Gud.

Det du sier, er at du "erkjenner sannhet", mens de som erkjenner en annen "sannhet" enn deg, erkjenner en forvrengt "sannhet" fordi deres ego står i veien.

Har jeg forstått deg rett?

1 liker  
Kommentar #18

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Det du sier, er at du "erkjenner sannhet", mens de som erkjenner en annen "sannhet" enn deg, erkjenner en forvrengt "sannhet" fordi deres ego står i veien.

Har jeg forstått deg rett?

Nei

Kommentar #19

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Godt!

Publisert nesten 2 år siden

Det jeg siterte deg på i min forrige kommentar, var forvirrende, særlig dette med "ego".

Jeg prøver på en ny tentativ forståelse av hva du prøver å formidle:

Vi er alle (mer eller mindre) i samme grad utsatt for egoets påvirkning når det gjelder evnen til å erkjenne sannheten (den objektive).


Kommentar #20

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Kvinne og mann....to eller ett legeme?

Publisert over 1 år siden

I 1.Mosebok leser vi at Gud "formet/skapte Adam av jordens støv", og Eva "gjorde han av Adams ribben." Ingen av dem var FØDT AV GUD, slik en frelst person blir i Det Nye Testamentet. 

Videre leser vi i samme bok at Gud sa de ikke hadde godt av å være alene, "De skal være ETT KJØD."

I GT leser vi også at Gud ser på Guds utvalgte folk nærmest som et ekteskap. Guds folk er jomfruen og bruden, og Kristus er brudgommen og ektemannen. Bruden og brudgommen skal bli ETT KJØD. Det skjedde på KORSET: "For han er vår fred, han som gjorde DE TO (Kristus og alle troende, bruden) til ETT....Dette gjorde han FOR I SEG SELV å  skape DE TO til ETT NYTT MENNESKE.....og i ETT LEGEME forlike dem begge MED GUD ved korset." Ef . 2, 14-17.

Den som er frelst er altså ETT KJØD med Kristus, i ETT NYTT LEGEME. Dette legemet er Jesu kropp, hvor vi er lemmer på hans kropp, og Kristus er hodet, sier Guds ord.

Som brud er vi blitt ETT KJØD med Kristus, men han er hodet, fordi hans stilling er lang mer opphøyet enn vår, han ER Gud. Men dette betyr ikke at vi som brud er underkuet på noe vis, tvert imot, vi er blitt hans brødre og søstre, og Gud er blitt vår Far, på samme måte som han er Kristi Far.

I Rom. 5, 14 står det at Adam er et bilde på Kristus. Da er det nærliggende å tro at Eva, kvinnen, er bruden/menigheten. Hun skal bli ETT KJØD med Kristus, for verken Kristus eller kvinnen har godt av å leve alene. 

Slik sett tror jeg dette med at Gud skapte Adam og Eva er et dypere bilde på at Kristus (Adam) skulle bli ett kjød med Eva/bruden/menigheten. Jeg tror ikke det fra Guds side er meningen å gjøre forholdet mann-kvinne om til et likestillingsproblem...det er nok vi mennesker som har gjort det til det. Og det er etter mitt syn rett at kvinnen skal ha de samme rettigheter og muligheter i denne verden som mannen har.

Jeg vil ellers anbefale å lese i Efeserbrevet, fra vers 21 i kap. 5 og til kap. 6. Der skriver Paulus om forholdet mann og kvinne og sier fra vers 30:

"For vi er lemmer på hans legeme. DEFOR skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og DE TO SKAL VÆRE ETT KJØD. Denne HEMMELIGHETEN er stor  -  jeg taler her om KRISTUS (Adam?) og MENIGHETEN (Eva?).    Men også hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann (slik Kristus elsker oss og vi skal ha ærefrykt for ham?)" 

Jeg vet ikke om jeg har fått fremstilt dette klart nok, men forholdet mann-kvinne har nok en dypere mening i Guds ord enn akkurat faktumet at de er to forskjellige kjønn. Kanskje du da vil se litt med andre øyne på dette?

Mvh Åge kvangarsnes

Kommentar #21

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Vi er alle (mer eller mindre) i samme grad utsatt for egoets påvirkning når det gjelder evnen til å erkjenne sannheten (den objektive).

Ja - der ligger vår snublesten. Så evnen til å tone ned egoets påvirkning er avgjørende, mener jeg. Det gjelder i samme hvilken disiplin vi utfordres i, det være seg vitenskap eller tro. Egoets prestisje-behov og andre mindre respektable kvaliteter er ofte en mur mellom oss og sannheten.

Derfor ser jeg på politisk innblanding som det kollektive egoets behov for makt - enten sant eller usant, er makten i politikken målet.

Kommentar #22

Tonje Tornes

1 innlegg  5 kommentarer

Men hva med Tamar?

Publisert over 1 år siden

Takk alle sammen for svar.

Jeg føler - dessverre? - at Gud fortsatt ikke er så relevant for meg. Fortsatt mener jeg  at Tamar er en person det burde snakkes mer om. Og kanskje fikk jeg mitt standpunkt bekreftet ved at  ikke et av svarene til meg handlet om henne. Den voldtatte kongsdatteren.

Svarene handlet mer om egoet mitt, eller menneskets generelt, det var snakk om  troverdigheten min, det var snakk om at en mann og kvinne er et legeme og det var oppfordring til å oppsøke kvinner som har en sterk tro, men uten navn på disse kvinnene.

Men dette handler ikke om ego, og det handler i hvert fall ikke om å bli et legeme med en mann, dette handler om identitet.

Men det kunne blitt møtt med: «Du har rett. Vi har snakket alt for lite om kvinnene i det gamle testamentet. Hvorfor har vi gitt Daniel så mye plass, og så lite plass til Tamar (den første)? Kanskje vi som kirkesamfunn burde reflektert mer over hvorfor disse kvinnene som er nevnt i Bibelen faktisk er det. Kanskje det er noe vi kan lære her?»

Jeg har vært tilstede på så uendelig mange prekener over de store patriarkene og alle deres mannlige etterfølgere, men jeg har hørt tilsvarende lite om kvinnene. Dere må gjerne si at det betyr at jeg har vært uheldig, men pek meg da dit det finnes teologiske refleksjoner rundt de navngitte kvinnenes rolle og funksjon.

Jeg forstår at dere vil og mener godt når dere snakker om Adam som Jesus og Eva som kirken. Og hva gjorde ikke Jesus for oss? Han ofret seg.

Men for meg blir det likevel en historie om mannen som det guddommelige og kvinnen som det verdslige.

Og igjen: Det føles litt irrelevant. Beklager. Det er bare slik det oppleves.

Men hvis noen skal preke om en av de to Tamar-ene så vil jeg være der og høre på. For makan til interessante kvinneskjebner skal man lete lenge etter ... 

1 liker  
Kommentar #23

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Rett fra hjertet uten omsvøp

Publisert over 1 år siden
Tonje Tornes. Gå til den siterte teksten.
Og igjen: Det føles litt irrelevant. Beklager. Det er bare slik det oppleves.

Men hvis noen skal preke om en av de to Tamar-ene så vil jeg være der og høre på. For makan til interessante kvinneskjebner skal man lete lenge etter ... 

Riktig, det handler om din identitet, men ikke andre kvinners identitet. Jeg er en av de som klart og tydelig fremholder kvinnelighet - altså - sann guddommelig kvinnelighet, som Eva oppfylte ved villig å være menneskenes første mor.

Men det handler egentlig ikke om "Eva" - det handler om hvorvidt du makter å se deg selv i gudsbildet - i sitt bilde skapte Han dem, til mann og kvinne skapte Han dem. 

Hva andre kvinner gjør eller ikke gjør er ikke ditt problem. Det er heller ikke ditt problem at ikke kvinnen forstås i bibelen som vesentlige personer og profetinner. 

I en klasse jeg ledet, så underviste vi fra bibelen om Ruth. Den hellige ånd ledet oss i dybden, trinn for trinn for virkelig å forstå Ruth og hennes posisjon. Etter at klassen var over nevnte en av gutta at han ikke hadde visst hvor viktig Ruth var i vår bibelhistorie. Ånden ledet oss gjennom denne leksa og alle hadde fått en dypere innsikt i Ruth spesielt og den kvinnelige funksjon generelt.

Det er ikke andre kvinner du skal identifisere deg med, det er Gud du skal identifisere deg med. Vi blir bedt om å påta oss Jesu Kristis navn. Dette gjelder oss alle, uansett hva andre gjør eller ikke gjør, er troen på Gud en identifikasjon med Gud. Vi skal bli født på ny - i Gud - ikke i vårt gamle selv, men i det nye selvet i Gud.

Så du ganske så typisk skaper deg et problem ved å holde fast på - ikke kvinnelighet - men på mannsdominans - den typiske feministiske fokusering, at kvinnen også skal "være med" i popularitets og selvhevdelses konkurransen verden er dominert av. Det virker som om vi har et slags overlevelses behov ved å bli lagt merke til. Det virker også som om kvinner ofte føler seg undertrykket ved bare det å være en kvinne. En offerposisjon som man skal kjempe seg ut av, rettet mot den dominante mannen. Et fiendebilde mellom mann og kvinne er så lett å identifisere seg med, for det er så sant når vårt ego dominerer hjerte og sinn. I den posisjonen vil ikke troen på Gud hjelpe oss det minste, men fjerne oss fra Gud. 

Det oppgjøret kan ingen ta for meg, heller ikke for deg, men Gud kan - og i den troen har jeg vunnet over min egen ubevisste mannssjåvinisme. Blitt vist den så jeg kunne forkaste den. Egoet mitt likte det ikke - så jeg forkastet det også! I akkurat det har min livsledsager og jeg funnet fellesskapet hvor vi kan identifisere oss med Guds bildet vi er skapt i, til mann OG kvinne - som en enhet, fremfor å hevde oss selv overfor hverandre. Det er der kjærligheten utligner våre svakheter og at vi ligner mer på Gud enn våre gamle skinnsekker. (Lignelsen: du har ikke ny vin i en gammel skinnsekk!)

Det er noe der ute som vi skal få - er det typiske ego-behovet vi må tone ned for å se klart og tydelig hvem vi er og hva vi er. Oss alle har det problemet. Ingen slipper unna, det er derfor pånyfødsel er personlig identifisering med Gud selv - Ham/Henne og ingen andre.

Problemet løses gjennom din tro på din Gud, som er Jesus Kristus, slik som de kvinner vi snakker om i bibelen, om enn de er få, gir sitt liv til - og dermed vil sitte med Ham på Hans trone, som Han og har seiret og satt seg med sin Fader på Hans trone. Den seieren er en personlig sak mellom deg og Jesus Kristus, ikke andre mennesker det være seg mann eller kvinne. Selv tror jeg på Jesus Kristus først og bibelen dernest og bryr meg null om hvem det snakkes mest om, selv om jeg også har notert meg at få kvinner er nevnt.

Troen er ikke en kvantitativ faktor målt opp med antall kvinner eller menn nevnt, men en relativ kvalitet mellom Gud og hvert menneske - Gud og deg.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere